Kveldstur til Vikertangen

Etter å ha kjørt en vaskemaskin med uniformsbukser i går kveld, valgte jeg å ta en kveldstur til Vikertangen på Asmaløy. Jeg må innrømme at jeg ikke visste at det het Vikertangen helt ytterst ved Vikerhavna på Asmaløy. Viker/Vikerhavna/Vikertangen kommer man til ved å ta av til venstre rett før Hvalertunellen og så til høyre med en gang igjen. Så kjører man så langt man kommer, man har mulighet til å parkere (mot betaling før kl 18, gratis etter kl 18) helt innerst ved Vikerhavna. Utenfor sesong er denne parkeringsplassen helt blåst, (og gratis mener jeg) men i sesongen så er det flere med bobiler som benytter anledningen til å campe på denne parkeringsplassen. Det er jo et fantastisk sted og utrolig fin utsikt hvis man går et tur til Vikertangen. Vikertangen er den delen som radarstasjonen til Kystverket står på.

Jeg hadde ikke bestemt meg for hvor jeg skulle hen der ute når jeg startet på turen, men begynte å gå fra Vikerhavna og i retning Vikertangen. Ganske raskt snublet jeg over noe som fanget oppmerksomheten min. På avstand så kunne det nesten se ut som «isformasjoner» inne på land i sommervarmen på 30 grader. Ikke så veldig realistisk, men det var slik det så ut på avstand. Det kom også en forbi og spurte meg hva det var for noe når jeg drev og tok litt bilder av dette. Han syntes også det så ut som is, så da var det ikke bare jeg som fikk det førsteinntrykket. Men fakta er at dette stedet vanligvis står under vann, og at dette nok er en blanding av gress og salt kanskje? Det var utrolig stilig ihvertfall, så dette måtte jeg ta noen bilder av! Jeg hadde riktignok ikke med meg speilrefleksen, men jeg hadde med et kompaktkamera.

For denne turen var i utgangspunktet ikke en fototur, men derimot en kikkerttur. Rett og slett for å teste min ny Kowa SV 12×50 kikkert ute ved kysten. Foreløpig hadde jeg bare testet den litt fra verandaen hjemme. Og det var ikke noen tvil om at 12x ga ganske mye mer forstørrelse enn 8x kikkerten jeg hadde fra før. Men den opplevdes litt mørkere og trangere enn min 8×42 kikkert som er mer lyssterk enn min nye Kowa SV 12×50. Men dette var jeg forberedt på, så det kom ikke som noen stor overraskelse. Jeg hadde med meg begge kikkertene for å kunne sammenligne også. I tillegg hadde jeg med meg Apple iPod Touch’en, hodetelefoner og litt å drikke selvfølgelig. Nå endte jeg riktignok ikke opp med å høre på noe musikk i går kveld.

Etter å ha gått langs vannet en stund, valgte jeg å gå oppover i retning radarstasjonen til Kystverket. Selv om dette også var litt ulendt terreng til tider, så var det ihvrtfall mye lettere å gå enn nede langs vannet, hvor var lengre ut (med store runde steiner) enn normalt pga lavt vann. Det var først når jeg kom opp til radarstasjonen at jeg så at den het Vikertangen radarstasjon. Tidligere hadde jeg bare sett radarstasjonen på bilder og på avstand, men at radarstasjonen og stedet het Vikertangen var jeg faktisk ikke klar over. Men det er også første gangen jeg er helt der ute, tidligere har jeg bare vært i Vikerhavna. Tanken var ihvertfall at jeg ville ha enda bedre utsikt (panorama sådan) hvis jeg tok turen opp til radarstasjonen.

Og det kan man trygt si at jeg fikk, det var også mer interessant å komme seg på den andre siden av Vikertangen for å kunne se solnedgangen. Når jeg kom ut dit så var sola bak ei ganske stor sky, det gjorde det i grunn ganske behagelig, men etterhvert kom sola frem under skya. Kompaktkameraet jeg hadde med, et Fujifilm Finepix XP200, et vanntett sådan, er ikke noe særlig glad i å ta bilder direkte mot sola hvis sola er for sterk, da får man noen forferdelig røde «flares». Men nå er kanskje ikke et vanntett kamera optimalisert til å ta bilder direkte mot sola heller. I regnvær og annet ruskevær derimot. Jeg ser virkelig frem til å kunne ha med med meg dette kompaktkameraet på «ruskeværturene» mine når det været kommer etterhvert. Tidligere har jeg hatt med meg et vanlig kompaktkamera, men hele tiden med fare for at det skulle bli ødelagt av regnet. Men dette kameraet er både vanntett til 15 meter og støtsikkert, så da er det bare å knipse bilder så mye man vil i regnværet.

Når jeg hadde funnet et fint sted å sitte ute på Vikertangen i går kveld for å nyte utsikten, solnedgangen og kunne titte litt på livet ved sjøen, var det bare å finne frem kikkertene mine. Jeg var selvfølgelig mest nysgjerrig på hvordan nyanskaffelsen, en Kowa SV 12×50 var i forhold til hva jeg var vant til med min Nikon Monarch 8×42 DCF. Erfaringene mine hittil etter å ha sammenlignet litt med Nikon-kikkerten er at Kowa-kikkerten er litt mørkere og trangere, som nevnt tidligere. I tillegg merker man fort at en 12x kikkert krever mer fokusering og har ikke like stor dybdeskarphet. Men slik er det jo med vanlig fotooptikk også. Men det er ikke noen tvil om at man får ganske mye mer forstørrelse med en 12x enn en 8x kikkert. Men hvis man er avhengig av å kunne holde kikkerten helt rolig, er nok ikke en 12x kikkert noe særlig. Da det selvfølgelig er vanskeligere å holde en 12x kikkert rolig enn en 8x. Ikke fordi man står eller sitter noe mer urolig, men at den ekstra forstørrelsen en 12x kikkert gir, forsterker bevegelsen/urolighetene mer enn en 8x kikkert.

Noe annet jeg la merke til, var at for meg som bruker briller, så hadde jeg egentlig litt lyst til å komme «nærmere» kikkerten. Men så lenge jeg har på meg brillene, er jo det ikke mulig. Begge kikkertene (sikkert de fleste) kommer med justerbare øyemuslinger, slik at man kan justere avstanden man ønsker å ha til kikkerten (og samtidig kunne lege kikkerten inn mot ansiktet/øynene. Når man ikke bruker briller blir det naturlig å justere disse ut, mens når man bruker briller bruker man de på det innerste nivået og bare setter kikkerten rett mot brillene. Dette fungerer utrolig godt med min Nikon Monarch 8×42 kikkert, men Kowa SV 12×50 kikkerten hadde tydeligvis ikke like god pupillavstand. Det er ikke noe krise, men det hadde vært mer behagelig om man hadde fått kikkerten noen få millimeter nærmere når man bruker briller. Nå er det jo også forskjell på hvor mye briller sitter ut fra ansiktet også.

Jeg var ikke klar over det, men øya som solnedgangen gikk ned over var faktisk Akerøya. Og hvordan jeg fant ut det? Når jeg satt og studerte øya så jeg Akerøy fort/festning som jeg bare har sett på bilder tidligere. Hm, er ikke dette Akerøya da? For å være ærlig så ante jeg ikke hvor den øya lå hen, men etter å ha fått det bekreftet med Google Maps, så var saken avklart. Jeg så ikke noen mennesker ute på øya, men det lå en del båter der, så jeg antar at det var litt aktivitet på Akerøya og det gamle fortet. Men utover kvelden forsvant den ene båten etter den andre. Dette hadde jeg aldri funnet ut eller sett, hadde det ikke vært for at jeg hadde med meg kikkertene. Når jeg er ute på tur slik, så er det ikke akkurat vanlig at jeg drar opp Google Maps på telefonen for å sjekke hva de forskjellige øyene heter for noe. Men i dette tilfellet mått jeg bare få det bekreftet, siden jeg dro kjensel på fortet ute på Akerøya. Selve Akerøy fort ligger på Festningholmen som ligger nordøst for Akerøya. En annen ting som jeg så fra en litt annen vinkel i går kveld, var Pikesten fyr på Brattestø.

I den lille, uhøytidelige og høyst subjektive testen av mine to kikkerter i går, virker det også som Kowa SV 12×50 kikkerten gir litt mer kromatisk abberasjon enn hva min Nikon Monarch 8×42 DCF gjør. Men dette la jeg bare merke til i det sterke sollyset fra solnedgangen i går kveld. Jeg la ikke merke til det litt senere når sola hadde gått ned eller ute på verandaen når jeg testet kikkerten der. Hvis man ikke nødvendigvis vet hva kromatisk abberasjon er eller ikke lar seg plage av det, så er det ikke noe å tenke på. Skal man forhindre kromatisk abberasjon må man kjøpe dyrere kikkerter som bruker spesialglass med ekstra lav lysbrytning. Det plaget ihvertfall ikke meg i går kveld, for det var min nye Kowa-kikkert jeg brukte primært. Bare testet Nikon-kikkerten litt innimellom for å sammenligne forskjellen på forstørrelsen, optiske forskjeller og den forskjellen jeg påpekte med pupillavstand, lysstyrke og synsfeltet. Stort synsfelt gjør at man ser mye på en gang og at det er mye lettere å finne det man leter etter. Dette blir vanskeligere jo større forstørrelse man har.

Nå er det ikke noe problem å få tak i kikkerter som er bedre enn begge de to kikkertene jeg har, men for min del er det viktigere å få god valuta for pengene og ikke nødvendigvis kjøpe mer enn det jeg har behov for. Til sammenligning koster toppmodellene til Nikon rundt 15.000 kroner, toppmodellen til Kowa koster rundt 10.000 kroner og for kuriositetens skyld, Leica og Zeiss har vanlige håndholdte kikkerter til opp til 22-24.000. Zeiss har også en «spesialkikkert» må man vel nesten kalle det, en 20×60 kikkert til svimlende 60.000 kroner! Og de kikkertene jeg nettopp har nevnt prisen på, er helt «vanlige» 8×42, 10×42, 8×56 og 12×56 kikkerter. Men de har nok en optisk kvalitet som overgår de to kikkertene jeg har med god margin antar jeg. Jeg har aldri testet kikkerter i denne prisklassen, så jeg vet egentlig ikke. Men jeg har forstått det slik at den optiske bildekvaliteten, skarpheten, fargebrytningen, kromatisk abberasjon og slike ting er mye bedre. Men jeg forbeholder meg retten til å la være å prøve kikkerter i denne prisklassen.

Når jeg var på tur til Guttormsvauen og Guttormstangen sist helg sammen med en kompis, var det en som fikk seg en skikkelig a-ha-opplevelse og som «så lyset». Han hadde et par kikkerter fra før, men det var av de litt mer kompakte slaget og som ikke var like lyssterke og av like god optisk kvalitet som min Nikon Monarch 8×42 DCF. Han skrøt ustansenlig over hvor god han syntes at denne kikkerten var, og hadde veldig lyst på ny kikkert plutselig. For selv om kikkerten var en del større enn de han hadde fra før, var den allikevel ikke så stor og tung at det ville være et problem å ha den med seg på tur. Selv om den veide en del mer enn de kikkertene han hadde fra før. Men dette er et godt tegn på at man kan bli griseoverrasket og fornøyd med «en standardkikkert/modell i mellomprisklassen» som naturogfritid.no kaller det. Min Nikon Monarch 8×42 DCF kikkert ser ut til å ha gått ut av produksjon, den er ihvertfall ikke å oppdrive lengre. Man får fortsatt tak i de andre variantene av samme modell, f.eks Nikon Monarch 8×36 DCF får man på tilbud hos naturogfritid.no for tiden!

Jeg valgte derfor å se etter kikkerter som var et lite hakk opp, og da fant jeg Nikon Monarch 5 8×42 som er Nikon sin nye standardkikkert i mellomprisklassen. Men denne har også fått ED-glass med ekstra lav lysspredning. Det vil si at det skal være enda bedre optiske egenskaper enn min Nikon-kikkert. Prishoppet opp til denne kikkerten var en del hos Japan Photo og dinkikkert.no, men jeg klarte å finne noen andre nettbutikker som gjorde prishoppet bare noen få hundrelapper. Hadde jeg sittet her og skulle kjøpt min første kikkert, hadde jeg uten tvil valgt Nikon Monarch 5 8×42 med ED-glass for ca 300 kroner ekstra. Jeg håper ihvertfall at kompisen blir kjempefornøyd med sin nye kikkert. Han var veldig fornøyd og imponert over min, så da burde han bli fornøyd med en kikkert som faktisk er hakket bedre optisk! Spesielt når man får tak i kikkerten til «røverpris i tillegg!

For å kunne ha en rettferdig sammenligning mellom Nikon Monarch og Kowa SV, burde jeg hatt 8×42-utgaven av Kowa-kikkerten, men det hadde jo vært litt smør på flesk for min del. Å ha to stykk 8×42 kikkerter med normalglass. Hvis jeg skulle kjøpe meg en 8×42 kikkert igjen, så måtte det isåfall ha vært en med spesialglass og ikke normalglass. Men dette var ihvertfall min uhøytidelige og høyst subjektive vurdering av disse to kikkertene opp mot hverandre. Jeg hadde ikke hat noen problemer med å anbefale en Kowa SV-kikkert til noen. Og spesielt prisgunstig blir det når man kommer opp på 10×50 og 12×50. Skal man ha noe slik til fornuftig pris fra Nikon, må man isåfall velge Nikon Prostaff 5 12×50. Dette er en kikkert som visstnok ligger litt undre Nikon Monarch. Men jeg har ikke fått anledning til å sammenligne disse kikkertene opp mot hverandre.

Etter solnedgang og klokka begynte å nærme seg 22.00 i går kveld, var det på tide å komme seg tilbake igjen. Og jeg tenkte at jeg skulle prøve å finne en lettere vei tilbake enn å gå «rundt hele» som jeg hadde gjort til Vikertangen. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg lyktes noe særlig i å finne en lettere og raskere vei tilbake. Det endte vel rett og slett med at jeg gikk «rundt hele» på den andre siden isteden. Men det er ikke bare bare å gå den korteste veien når man møter på kløfter/sprekker i fjellet. I tillegg ønsker man ikke å gå rett på hyttene når det er folk der. Men jeg fikk knipset noen bilder til på veien, det hadde selvfølgelig blitt et enda bedre resultat hvis jeg hadde hatt med meg speilrefleksen, men jeg tror jeg rett og slett hadde vært meg ihjel hvis jeg skulle hatt med meg fotoutstyret i tillegg til kikkertene.

Jeg laget også noen videosnutter ute på Vikertangen før jeg gikk tilbake, deriblant også en hvor jeg filmer meg selv prate litt om kveldsturen til Vikertangen. Det er første gangen jeg gjør, veldig improvisert og jeg må tydeligvis gjøre noen endringer med innstillingene på kameraet, for man hører et eller annet som driver og «knatrer» hele tiden. Beklager dette, skal prøve å fikse dette til neste gang! Siden det i utgangspunktet ikke er så mye lyd på disse videoene, hadde jeg egentlig bare tenkt til å fjerne lyden, men siden jeg også gjerne vil ha med den delen hvor jeg prater, så kan jeg jo ikke fjerne lyden. Så dere får være overbærende med denne «ulyden»!

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive og legge ut dette når jeg kom hjem i går kveld, men siden jeg endte opp med å skrive innlegget om den nye kikkerten, ble det litt sent for å skrive dette også. Så det første jeg gjorde når jeg stod opp i dag, var å ta med meg 2 bananer, et eple og et glass appelsinjuice og sette meg foran pc’en med hodetelefonene med Blood Ceremony på! Det er allerede 29 grader her inne på kontoret, så det skal bli godt å komme seg ut etterpå tenker jeg! Men først må jeg redigere og få ut bildene til dette innlegget først. Håper dette har vært interessant og kanskje litt informativt for dem som kanskje vurderer å kjøpe seg en ny eller sin aller første kikkert!