Jeg kjøpte for snart et år siden min aller første kikkert, en Nikon Monarch 8×42 DCF etter anbefaling fra en hos Japan Photo i Fredrikstad. Inntil da hadde jeg vurdert et merke som heter Kowa. Kowa er litt rimeligere enn Nikon, men får etter hva jeg har skjønt generelt gode skussmål. Etter å ha brukt min Nikon Monarch 8×42 DCF kikkert en stund, har jeg hatt lyst på litt mer forstørrelse enn 8x. Derfor endte jeg opp med å bestille meg en Kowa SV 12×50 fra dinkikkert.no. Det er forøvrig Japan Photo som står bak nettbutikken. Jeg var dog klar over at en 12x kikkert ville være en del vanskeliger å holde rolig enn en 8x kikkert. Men såfremt man ikke er avhengig av å holde det helt rolig, så opplever jeg ikke dette som noe stort problem.
Men man kan selvfølgelig ta med seg et stativ eller noe annet som kan hjelpe deg med å holde kikkerten rolig, hvis man ønsker det. Man får også kjøpt egne adaptere til disse kikkertene for å montere de på et stativ. Men det jeg tenkte å prøve en gang var å ta med meg ettbenstativet mitt og støtte kikkerten på den. Kanskje det er det lille ekstra som skal til for å holde kikkerten rolig(ere)? Jeg har fått testet kikkerten litt nå og den virker ikke til å være så mye dårligere enn kikkerten fra Nikon. Begge disse to kikkertene har «normalglass» og vil derfor kunne gi litt kromatisk abberasjon i brytningen mellom høye kontraster. I fotosammenheng så er det veldig vanlig at dette f.eks skjer med trær mot blå himmel. Det man ser er et lilla fargeskjær i overgangen. De fleste digitale speilreflekser fjerner dog dette automatisk hvis man tar bilder i JPEG-format, eller man kan fjerne det i fotoprogrammet etterpå.
Hvis man vil redusere dette i en kikkert, benytter man glass med ekstra lav spredning. Nikon kaller dette for ED. Andre produsenter har andre navn på dette. Men skal man opp på en kikkert med ED-glass, må man selvfølgelig betalte litt ekstra for dette. Selv om steget opp til Nikon Monarch 5 faktisk ikke er så stort som man skulle tro. Spesielt ikke når man leter litt etter andre nettbutikker som har bedre priser enn det Japan Photo og dinkikkert har. Men jeg har vært grisefornøyd med min Nikon Monarch 8×42 DCF kikkert, så da tok jeg sjansen på å kjøpe en kikkert til med «normalglass». Såfremt man ikke har «sett lyset» og brukt dyrere og bedre kikkerter, så vet man nødvendigvis ikke hva man går glipp av heller. Lykkelig uviten kanskje?
Lysten og behovet for en kikkert med mer forstørrelse enn 8x har ihvertfall kommet over tid. Det kom spesielt frem når jeg var på tur til Gutturmsvauen og Guttormstangen sist helg. Men jeg har vippet litt mellom å kjøpe meg en «håndkikkert» og en «spotting scope» eller et teleskop som man kanskje enkelt kaller dette på norsk. Det vil si en «tubekikkert» med mye mer forstørrelse enn hva man klarer å holde for hånd. Jeg har vurdert et Nikon Prostaff 5 82 mm kikkert med et zoomokular på 20-60x. Da begynner man virkelig å snakke om forstørrelse. Men det jeg er litt usikker på, er hvor mye «styr» det er å dra på dette ut på tur. Skal man bruke en slik kikkert, må man selvfølgelig også ta med seg stativet. Det er helt umulig å holde dette for hånd. Kikkerten i seg selv veier også det dobbelte av Nikon-kikkerten min.
Derfor landet jeg foreløpig på en 12×50-kikkert fra Kowa. En 12×50-kikkert er litt mindre lyssterk og oppleves litt «trangere» enn en 8×42-kikkert, men det var jeg klar over på forhånd. En 8×42-kikkert har et utgangpupill på 5,25 mm, mens en 12×50-kikkert har et utgangspupill på 4,2 mm. Derfor visste jeg på forhånd at den ville være litt mørkere og trangere enn Nikon-kikkerten jeg allerede hadde. Det er forøvrig også noe av grunnen til at jeg endte opp med å kjøpe denne Kowa-kikkerten, Nikon sitt eneste alternativ er en Nikon Prostaff 5 12×50 som ligger hakket under min Nikon Monarch 8×42 DCF og Kowa SV 12×50 kvalitetsmessig, prismessig lå den bare en hundrelapp under.
Helst hadde jeg sett at Nikon hadde hatt en Monarch eller Monarch 5 som 12×50, men det eksisterer ikke. Så det var liksom aldri noe alternativ. Nikon har riktignok en Monarch 5 12×42, men den har bare en utgangspupill på 3,5 mm og koster ganske mye mer. Monarch 5 kommer også som 16×56 og 20×56 med utgangspupill på henholdsvis 3,5 mm og 2,8 mm. Men disse veier også ganske mye, nærmere bestemt 1,23 kilo. Min Nikon Monarch 8×42 DCF veier 610 gram og min Kowa SV 12×50 veier 745 gram. I tillegg til at vekta er doblet er også prisen triplet i forhold til hva jeg har gitt for Kowa’n. Jeg ser at Nikon også har en Nikon Monarch 12×56 DCF, det vil si samme modell som jeg har fra før, bare 12×56, men denne koster nesten det dobbelte. Det ville vært en mer lyssterk og kanskje bedre kikkert, men prisen har også en del å si. Hadde ikke prisen hatt noe å si, kunne man jo bare kjøpt den beste kikkerten man kan få for penger.
Dette ble kanskje mye tall og detaljer, men det er ganske viktig hvor lyssterk en kikkert er. For ikke å snakke om hvor tung eller lett den er. Hvis noe er for tungt, er det stor fare for at man dropper å ta den med seg, og det er isåfall veldig kjedelig. Det beste er at man har klart å funnet seg en kikkert man er villig til å dra på «hele tiden», slik at man ikke går glipp av å «kikke» (igjennom kikkerten) når man ønsker det. Tilsammenligning er en 10×50-kikkert nesten like lyssterk som en 8×42-kikkert. Men å gå opp fra 8x til 10x bare, syntes jeg var litt lite, når jeg først skulle kjøpe meg en kikkert nummer to. For å finne hvor mange mm utgangspupillen er, tar du størrelsen på objektivet (antall mm) og deler på forstørrelsesverdien. Det vil si 8/42 = 5,25 og 50/10 = 5,0. Noe av det heftigste jeg har sett når det kommer til lyssterke kikkerter, er en kikkert på 8×56 som har en utgangspupill på hele 7 mm!
Siste kommentarer: