Kategori: Ferie

Det var når jeg var på vei til Klein Zicker at jeg endte opp med å “jage” Rasender Roland i steden. Eller ihvertfall midlertidig. For etter å ha tatt de bildene jeg ønsket av det smalsporede Rasender Roland damplokomotivet på Rügen, kjørte jeg videre til Klein Zicker. Klein Zicker er den ytterste biten sydøst på Rügen som ligger etter at man passerer Thiessow. Thiessow har jeg besøkt flere ganger, som har resultert i artiklene Solnedgang over Thiessow på Rügen, Mørke skyer over Thiessow på Rügen og Stranda i Thiessow på Rügen. Klein Zicker derimot besøkte jeg for første gang i april i år. Jeg har forsåvidt vær der tidligere også, men da har det vært et mareritt å få parkeringsplass. Men både i april og juni var det av alle ting ikke noe problem. Snodig at det skal være lettere å få parkeringsplass på våren og sommeren, enn høsten?

Fortsett å lese

Søndag morgen var det bare et par til frokost i tillegg til meg. Hele “stormende jubel” gjengen hadde nok dratt tidlig avgårde, da jeg hørte noen trille avgårde med koffertene sine utenfor her kl 7.30. Etter en liten stund ble jeg sittende alene til frokost igjen. Denne dagen var planen å ta en tur til Klein Zicker. Jeg var der sist i april, og det var et fint område å gå en tur og ta litt bilder. Man kommer også såpass opp i høyden at man får ganske god oversikt over den sydlige delen av Rügen. Men før jeg kom så langt stod det to Rasender Roland-tog inne på perrongen i Sellin, men de glir ut av perrongen når jeg kommer, så jeg kjører videre til Baabe. Jeg får meg en parkeringsplass og får tatt noen få bilder før toget kjører videre. Jeg følger etter toget til Göhren og får tatt noen flere bilder. Her tar også lokomotiv-folka en pause ser det ut til.

Fortsett å lese

Rett fra Ummanz gikk turen videre til Palmer Ort – sydspissen av Rügen. Et sted jeg besøkte for aller første gang tidligere samme uke. Jeg likte meg såpass godt der at jeg hadde lyst til å ta en ny tur. Men her var lørdag kveld i slutten av juni med godt vær gjeldende. For nå var det litt mer folk enn det var her på tirsdag. Først og fremst hadde bobilene inntatt plassen ved paviljongen, som jeg hadde håpet å kunne benytte meg av. Selv om det ikke satt noen i paviljongen der og da, hadde jeg ikke lyst til å sette meg der, helt opptil en av bobilene. Så da valgte jeg å kjøre bort dit som jeg hadde parkert første gangen og ruslet meg en liten tur. Men jeg måtte gå “tvers igjennom” campen til noen som hadde okkupert plassen helt nede mot stranda. Det lå forøvrig en liten båt fortøyd i vannkanten her som jeg tok noen bilder av.

Fortsett å lese

De som stor for “stormende jubel” kvelden før var på plass til frokosten på hotellet, men bare noen få minutter senere forsvant dem alle sammen. Så for første gang i løpet av de tre turene jeg har hatt til Rügen hvor jeg har bodd nettopp på Pension Jägerhaus, sitter jeg alene og spiser frokost. Men det gikk jo bra det også. Etterhvert kom hu litt eldre dama som har pleid å ordne med frokosten og vaske rommene bort til meg og spør om et eller annet på tysk. Jeg tror hu lurte på om jeg hadde lyst på mer ost. Jeg prøver å fortelle at jeg har det jeg trenger, uten at hu forstår hva jeg mener med det. Men når jeg prøvde meg på å si “nein” så var den saken lagt død. Man kan trygt si at å ikke kunne tysk er en liten utfordring når man er på ferie på Rügen. Hvordan det er i resten av Tyskland vet jeg ikke, siden jeg ikke har vært på tur noe annet sted i Tyskland. Men jeg antar at det er lettere med engelsk i vest enn det er i gamle øst.

Fortsett å lese

Når jeg besøkte Schloss Dwasieden, det hvite slott på Rügen i april var det ikke noen tvil om at jeg kom til å ta en ny tur. Og jeg skulle uten tvil ikke gjøre den samme brøleren sin sist med å gi meg altfor liten tid til å utforske området. Jeg var tidligere avgårde fra hotellet enn normalt denne dagen, da det var problemer med det trådløse nettet. Det vil si at det var ikke så mye jeg kunne gjøre fra eller til på hotellet, som jeg ikke kunne gjøre hvor som helst annet sted. Planen var å ta en tur innom butikken for å handle litt og så en tur til Bergen auf Rügen for å få vasket bilen. For etter å ha kjørt 205 mil i løpet av 1,5 uke, kan man trygt si at den begynte å bli møkkete. Det hjelper ikke at den har stått parkert under en del trær heller. Jeg hadde vært innom OIL! Tankstelle flere ganger i Bergen auf Rügen, men de hadde fortsatt ikke fått reparert vaskemaskinen sin. Så da endte jeg opp hos Aral som ligger tvers over for Total hvor jeg hadde vasket bilen med høytrykkspyler sist jeg var på Rügen.

Fortsett å lese

På vei tilbake fra Dranske tok jeg turen innom Kuhle eller om det heter Banz der er jeg ikke 100% sikker på. Det var ihvertfall ved sjømatrestauranten Schreiber’s Fisch jeg parkerte for å ta litt bilder av noen svaner som befant seg der. Først ser det ut til at en av svanene driver og vasker seg, rett ved siden av er det en måke på en stein. Plutselig nebber/glefser svanen etter måka og den velger å hoppe over til steinen ved siden av. Jeg skjønner da at jeg må endre taktikk i forhold til å få tatt bilder hurtig nok. Jeg endrer innstillingene på kameraet til å bare ta enkle bilder til å ta flere etter hverandre hvis jeg velger å holde utløseren inne. Det betyr i praksis at jeg endrer fra “S” for single frame til “CH” for continous high speed. Da slipper jeg å trykke ned utløseren på nytt for hvert eneste bilde jeg ønsker å ta. Det begrenser uten tvil hvor mange bilder jeg kan ta per sekund.

Fortsett å lese

Jeg pratet litt med nederlenderen under frokosten denne dagen også (torsdag). Han lurte på når jeg skulle dra hjem, og jeg fortalte at jeg skulle dra hjem på mandag. Han fortalte at de skulle dra videre i dag og at de skulle ha to netter i Hamburg. Og så skulle de dra hjem på lørdag. Han lurte på om jeg tok en ferge hjem, og jeg kunne fortelle at jeg tar en ferge til Trelleborg i Sverige. Når de gikk fra frokostsalen ønsket jeg dem god reise til Hamburg og hjem på lørdag. Han lurte på om de kom til å se meg her neste gang. Neste år? Mest sannsynlig, sier han. Det er en avtale sier jeg! Ha en fin dag! Ønsker det samme til det tyske paret når jeg forlater frokostsalen. Sannsynligheten for at vi snubler innom det samme hotellet til samme tid enda en gang er selvfølgelig veldig liten. Da burde jeg vel isåfall snart begynne å levere en LOTTO-kupong eller noe.

Fortsett å lese

Jeg tok også turen til et sted som heter Lanken ved et lite sted som heter Ludwigsburg i Tyskland, øst for Greifswald. Parkerte bilen og pakket med meg ryggsekken for å rusle meg en tur langs stranda. Jeg lot kameraet ligge i ryggsekken langs stranda, da jeg igjen snublet over noen i nettoen. Men jeg satt meg ned på en rakk i båthavna og så på noen fugler like i nærheten. Tok noen bilder med mitt 70-300 mm objektiv. På 300 mm, kunne ha trengt enda mer tele, men det har jeg ikke. I starten var det ikke så veldig interessant, men etterhvert ble det i grunn ganske interessant. Det satt to fugler på en kjetting og nå og da kom mor med mat til ungene sine. Og da startet jeg først med å ta bilder med lukkertider på 1/640 og 1/800, som viste seg å være for “treige”, så jeg økte opp til mellom 1/1000 og 1/2000, da begynte det å ligne noe.

Fortsett å lese

Jeg var oppe tidlig til frokost på onsdag og ble sittende og prate med tyskeren og nederlenderen fra frokosten dagen før. Vi pratet om ganske mye forskjellig, blant annet om det å reise på ferie, å reise på ferie i Norge og i Tyskland for den saks skyld. Tyskeren som ikke kunne noe annet enn tysk, lurte på hvorfor jeg reiste på ferie til Tyskland når det var så fint i Norge. Jeg svarte (og nederlenderen oversatte til tysk) at jeg reiser så mye som mulig i Norge, men at det er dyrt å reise i Norge. Det er mye billigere for oss å reise til Tyskland og Polen. Det ble en del mer prat om reising, og at det i grunn er ganske dyrt å reise i både Norge, Sverige og Danmark. Nederlenderen er mye i Danmark og har også vært flere ganger i Norge. Tyskeren har dog aldri vært i Norge. Det ble også litt prat om fotball faktisk.

Fortsett å lese