HMS Otus (S18): Ubåt-museum på Rügen

Så hadde mandagen kommet, hjemreisedagen etter to uker på Rügen. Ferga fra Sassnitz til Trelleborg hadde dog ikke avgang før kl 23.00 på kvelden, så jeg hadde hele mandagen til rådighet. Jeg startet dagen med å vaske bilen litt igjen, denne gangen i et selvvaskeanlegg rett utenfor Sassnitz. Her kunne jeg bruke eget middel for å få fjernet insektene jeg hadde i hele fronten på bilen. Med litt gnikking og gnukking så var dem borte alle sammen. Nå hadde jeg riktignok en lang kjøretur hjem igjen, så jeg ville nok få enda mer fluer i fronten, men de gamle var i det minste en saga blott. Jeg tok derfor etterhvert turen ned i havna i Sassnitz. Jeg hadde tenkt til å tilbringe dagen, ettermiddagen og kvelden der. Blant annet for å besøke ubåt-museet i havna.

I havna i Sassnitz ligger det nemlig en eldre britisk ubåt, HMS Otus (S18) som var ny i 1962 og ble tatt ut av drift en gang på 1990-tallet. Det ble bygd ikke mindre enn 27 slike Oberon-klasse ubåter mellom 1957 og 1978 i fire verft i England. Disse ubåtene var i drift mellom 1960 og 2000. HMS Otus (S18) ble tatt i bruk i 1962. Denne ubåten veier 1.610 i utgangspunktet. Men når den er fullt lastet veier den 2.030 tonn. Når den dykker under vann derimot veier den hele 2.410 tonn. Ubåten er 241 fot lang (73 meter) og har en maks fart på overflaten på 12 knop (22 km/t) og 17 knop (31 km/t) under vann. Besetningen ombord var på 68, hvor 6 av disse var offiserer. Ubåten var utstyrt med tilsammen 8 torpedorør på 530 mm, 6 av dem fremover og 2 av dem bakover. Ubåten hadde en maks last på 24 torpedoer.

Så litt mer informasjon om HMS Otus (S18) fra wikipedia:

HMS Otus was a Royal Navy Oberon-class submarine launched in 1962. She was decommissioned in the early 1990s and is now a naval museum in Germany.

Design and construction

The Oberon class was a direct follow on of the Porpoise-class, with the same dimensions and external design, but updates to equipment and internal fittings, and a higher grade of steel used for fabrication of the pressure hull.

As designed for British service, the Oberon-class submarines were 241 feet (73 m) in length between perpendiculars and 295.2 feet (90.0 m) in length overall, with a beam of 26.5 feet (8.1 m), and a draught of 18 feet (5.5 m). Displacement was 1,610 tons standard, 2,030 tons full load when surfaced, and 2,410 tons full load when submerged. Propulsion machinery consisted of 2 Admiralty Standard Range 16 VMS diesel generators, and two 3,000 shaft horsepower (2,200 kW) electric motors, each driving a 7-foot diameter (2.1 m) 3-bladed propeller at up to 400 rpm. Top speed was 17 knots (31 km/h; 20 mph) when submerged, and 12 knots (22 km/h; 14 mph) on the surface. Eight 21-inch (530 mm) diameter torpedo tubes were fitted (six facing forward, two aft), with a total payload of 24 torpedoes. The boats were fitted with Type 186 and Type 187 sonars, and an I-band surface search radar. The standard complement was 68: 6 officers, 62 sailors.

Otus was laid down by Scotts Shipbuilding and Engineering Company on 31 May 1961, and launched on 17 October 1962. Sea trials were undertaken in Scottish waters, mainly Loch Long and Loch Fyne. The boat was commissioned into the Royal Navy on 5 October 1963.

Operational history

The first commission of Otus included large-scale missile trial exercises in the Atlantic Ocean and visits to the United States and Halifax, Canada.

Otus attended the 1977 Silver Jubilee Fleet Review off Spithead when she was part of the Submarine Flotilla.

In July 1987, a team of British, Commonwealth and international submariners took part in trials in Bjornafjorden, near Bergen, Norway, aboard Otus. They ran a series of progressively deeper escapes, starting at 30 metres (98 ft). At 90 metres (300 ft), individuals started to drop out. At the end of the trials two submariners reached a depth of 183 metres (600 ft). This set a new world record which to date has not been broken. Of the two record breakers, the first (the commander of the Submarine Escape Training Tower at HMS Dolphin) was a regular ascent under control. The second, a petty officer instructor from the Submarine Escape Training Tower suffered an emergency release having given the alarm signal whilst flooding up the chamber. It was considered safer and quicker to escape him rather than depressurise and drain down. Both escapees suffered no lasting effects and returned to normal service. Both received military honours of the British Empire in the following years for this act.

Otus was deployed to the Persian Gulf during the 1991 Gulf War under Operation Granby. On her return to Gosport, she was flying a Jolly Roger; the only indication that the submarine had been involved in deploying and recovering Special Air Service and Special Boat Service personnel.

Decommissioning and museum

Otus was decommissioned in the early 1990s and resided at Pound’s scrapyard in Portsmouth for several years. She was later purchased by a German entrepreneur, who moored her in the harbour of the town of Sassnitz on the island of Rügen in Germany to act as a floating naval museum.

Selv om jeg har visst at HMS Otus (S18) har vært et ubåt-museum i Sassnitz hele tiden, har det tatt meg litt tid på å få tatt turen. Men nå hadde jeg hele dagen å ta av, så da var det en ypperlig mulighet til å få tatt meg en tur igjennom ubåten! Min første tur i en ubåt var Springeren, den tidligere norske ubåten (tysk produsert dog) som danskene overtok som er en del av utstillingen på Langelandsfort i Danmark. Det må dog sies å være en ganske liten ubåt med sine 47 meter mot HMS Otus (S18) sine 73 meter! Springeren opplevdes også som veldig trang inni, noe jeg ikke kan si var noe problem i HMS Otus (S18). I Springeren var det på et tidspunkt så trangt at jeg måtte ta av meg ryggsekken for å komme meg videre.

Her hadde jeg også så mye tid som jeg ønsket, så jeg brukte to timer på hele turen igjennom ubåten. For det er veldig mye å se på, og ta bilder av for min del, inne i HMS Otus (S18)! All informasjon er som vanlig på tysk, men det går bra. Kan alltids oversette litt her og der hvis det er noe man lurer på. En litt artig ting jeg fant underveis i ubåten, er ovenfor klokkene som viser nivået i ballasttankene, var det et klistremerke for Peppe’s pizza. “Pizza er Peppe’s – Peppe’s Pizza”. I motsetning til Springeren som ligger utstilt på Langelandsfort i Danmark, er det ikke her en masse pleksiglass for at man skal hindres i å “klå”. Nå er det ikke slik at jeg har et stort ønske om å “klå”, men det ser utrolig mye bedre ut på bilder at det ikke er en masse pleksiglass overalt.

For de aller fleste var det nok ikke noe stort problem å komme fra den ene delen av ubåten til den neste igjennom de små runde lukene, men når man har et speilreflekskamera rundt halsen, krever dette litt ekstra. Men jeg fikk dreisen på det etterhvert. Nettopp fordi jeg regnet med at det kom til å bli litt trangt, hadde jeg latt fotoryggsekken ligge igjen i bilen, for jeg trengte ikke så mye forskjellige objektiver for å ta bilder inne i ubåten uansett. Har var det uten tvil mitt 16-35 mm objektiv som kom til sin rett. Jeg brukte ikke blitz og derfor bare tilstedeværende lys. Det gir en mye bedre stemning og bilder som viser slik man ser det med egne øyne. Inne i beksvarte bunkere derimot har man jo ikke noe annet valg enn å bruke kunstig lys. Fotoryggsekken tenkte jeg å hente igjen etter når jeg var ferdig med ubåten.

Åpningstidene til ubåt-museet varierer nok litt i løpet av året, akkurat nå er åpningstiden daglig fra 10-16, mens når jeg var der i månedsskiftet juni/juli var åpningstiden 10-19. Prisene er 7,5 euro for voksne, 3,50 for barn (4-13) og 5,50 for ungdom (14-17), familier koster 16 euro. Hvis du ønsker å ta bilder eller filme ombord i ubåten, betaler du 1 euro ekstra. Dagen jeg besøkte ubåt-museet var 2. juli i sommer, det var veldig godt og varmt og må si det ble ganske klamt inne i selve ubåten. Det var deilig å komme ut i varmen og normal luftfuktighet igjen.

Men jeg må si jeg virkelig anbefaler å ta en tur innom dette ubåt-museet! Spesielt hvis man aldri har vært inne i en ubåt tidligere. I tillegg er det jo genialt hvis man har litt tid til overs før man skal ta ferga hjemover igjen, ikke sant? Parkere kan man gjøre like ved eller i parkeringshuset til havna litt bortenfor.