Under frokosten på hotellet satt kona til eieren (det er vel i grunn de begge to som eier og driver) av hotellet seg ned ved bordet mitt og begynte å prate om parkering. På tysk forstod jeg det slik at hu reagerte på at jeg hadde parkert på tvers og ikke parallelt med de andre. Men innen jeg rakk å si noe som helst, var det to tyskere som svarte henne og før jeg visste ordet av det var alt OK. Det eneste jeg forstod ut av den samtalen de hadde var at bilen min var for stor til å parkere slik som hu ville. Jeg hadde kommet inn sist på kvelden, sånn ca 22.16 og jeg parkerte etter beste evne på den lille plassen jeg hadde igjen. Jeg hadde måttet parkere på samme måte kvelden før. Hvis jeg parkerte parallelt ved siden av den andre bilen, ville bilen min stikke så langt ut at de andre ville ha store problemer med å komme seg ut forbi min bil. Etter at hu hadde gått ut fra frokostsalen fikk jeg tommel opp fra en av tyskerne og var tydeligvis fornøyd med slik jeg hadde parkert!
På tampen av frokosten kom jeg i snakk med et nederlandsk par. Han spurte om jeg pleide å reise fra Norge til Rügen hvert år. Neida, men jeg har nå vært på Rügen fire ganger. Den første gangen i oktober 2016, den andre gangen i september 2017 og den tredje gangen i april 2018. Første, andre og nå fjerde tur på Pension Jägerhaus. Men i april bodde jeg i Sellin i Residenz Seeblick. Han nevnte at de også hadde vært her i september 2017 og sett meg. Hva er sjansen for at et nederlandsk par og jeg fra Norge klarer å havne på det samme hotellet to år på rad? Minimal vil jeg tro. Han lurte litt på hva jeg gjorde på Rügen, jeg fortalte at jeg var på turer og tok bilder, at jeg besøkte bunkere, Prora, Kap Arkona, Peenemünde osv og generelt nøt naturen, kysten og været. Veldig hyggelig par, virket ikke som hu kunne så mye engelsk. Han derimot hadde en jobb hvor han var avhengig av å prate engelsk.
Jeg hadde blitt litt tatt på senga hvor mange bilder jeg tok på denne turen. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke sørget for å ta med meg begge de eksterne harddiskene jeg har pleid å ha med meg på tur når jeg tar mye bilder. Jeg liker å ha bildene minst to steder for å være på den sikre siden. Det var nå ikke plass til noe mer bilder på harddisken til min bærbare pc, så jeg måtte derfor ta vare på bildene på minnebrikkene mine fortløpende. Jeg håpte bare at jeg hadde med meg nok brikker slik at jeg klarte å opprettholde praksisen med å ha bildene mine på to steder til enhver tid. Men for å være på den sikre siden tenkte jeg å ta en tur innom Bergen auf Rügen og se om jeg kunne finne noe ekstern harddisk på et kjøpesenter der. Men jeg fant ingen eksterne harddisker i det hele tatt. Jeg hadde med meg tilsammen 10 minnekort, ikke alle av samme type, men det spiller jo ingen rolle.
Jeg gjorde litt research på hvor jeg kunne tenke meg å dra denne tirsdagen på mobilen på parkeringsplassen til Ernst-Moritz-Arndt Turm, da jeg fant litt skygge der. Det var veldig varmt i bilen denne dagen. Jeg fant et sted som het Palmer Ort, det er sydspissen av Rügen som så veldig interessant ut. Men jeg innså at det kom til å bli for varmt i olabukse, så jeg tok en tur innom hotellet for å skifte. På vei ned til Palmer Ort var det en lengre strekningen med “to spor i betong” som vei, men denne var av det bedre slaget og det var overhodet ikke noe problem å koste avgårde i 50 km/t. Man kunne ha kjørt enda fortere og fortsatt være behagelig, men det er greit å kunne stoppe hvis man skulle møte en bil på en av møteplassene også. Og det gjorde jeg faktisk tre ganger på vei ned til Palmer Ort. Den siste biten var derimot veldig mye dårligere, her var det hullete, humpete og ikke minst smalt. Jeg hadde bilen i 1. gir og svingte unna de aller værste hullene.
Man kom veldig nærme vannet med bilen og jeg fikk parkert bilen før jeg tok med meg det jeg skulle ha med og ruslet nedover mot stranda og sydspissen av Rügen – Palmer Ort. Det var utrolig fint her, strand hele veien og veldig lite folk. Når jeg kom rundt sydspissen valgte jeg dog å stoppe opp og ikke gå videre. Der var det en mann som var splitter pine naken, de har jeg snubla over både her og der. Men vanligvis er strendene merket med “FKK”, noe jeg antar er tysk for nudiststrand. Det har dog ikke vært noen slike skilter her ved Palmer Ort. Men det var såpass lite folk at han hadde tatt seg litt friheter og nøt muligheten med å nyte varmen uten en tråd. Jeg valgte derfor å gå litt tilbake til en klynge med trær og satt meg ned der og tok livet med ro. Men jeg må innrømme at det ble både hardt og ubehagelig etterhvert. Jeg hadde ikke med meg en stol jeg kunne sitte på. Jeg ruslet derfor tilbake til bilen og endte opp med å parkere bilen borte ved en paviljong. Her kunne jeg sitte i skyggen og nyte livet.
Etterhvert som sola ble lavere og lavere, måtte jeg flytte meg litt for å fortsatt kunne sitte i skyggen. Etterhvert var det ikke noe mer skygge å oppdrive i paviljongen. Men sola ble mindre “plagsom” (varm) etterhvert, så jeg ble sittende en god stund allikevel. Jeg satt og leste nyheter, skrev litt meldinger og ikke minst oppdaterte Twitter. Jeg likte meg såpass godt her ved Palmer Ort – sydspissen av Rügen at jeg ble der i 4 timer og 15 minutter før jeg dro tilbake mot hotellet. Kjørte dog en tur innom Netto for å handle litt før jeg endte opp på hotellet igjen. Mens jeg sitter og overfører dagens bilder så klarer jeg tydeligvis å skyve litt på den bærbare som jeg har oppå en serviett som ligger på bordet og klarer å dytte til / rive ned den eksterne harddisken mens jeg overfører bilder. Kabelen mellom harddisken og pc’en klarer ikke å holde igjen harddisken og den går i gulvet mens den fortsatt “spinner rundt” antar jeg. For etter dette er det ikke mulig å få noe mer liv i harddisken. Hadde den ikke vært påslått hadde den kanskje overlevd dette fallet, men jeg måtte raskt konkludere med at den var stein død.
Gjett om jeg var glad for at jeg fortsatt hadde bildene mine liggende to steder. Det vil si, nå hadde jeg dem plutselig bare liggende ett sted, siden den eksterne haddisken hadde gått i stykker. Men hadde jeg ikke hatt dem liggende to steder før harddisken gikk i stykker, så hadde jeg mistet en hel haug med bilder. Det var selvfølgelig kjipt at harddisken gikk i stykker, men jeg hadde nok blitt rimelig sur hvis bildene mine i tillegg hadde gått tapt. En harddisk kan man alltids kjøpte på nytt. Jeg var derfor plutselig enda mer seriøst på jakt etter en ny harddisk, for å fortsatt kunne ha bildene mine lagret to forskjellige steder. Fant ut at det lå en Media Markt i Stralsund, de skulle ha et bra utvalg av eksterne harddisker. Men når jeg nå skulle kjøpe meg en ny ekstern harddisk, så var spørsmålet om jeg bare skulle kjøpe en billig harddisk for å opprettholde en backup, eller om jeg skulle kjøpe 
noe som var bedre. Etter litt frem og tilbake, kom jeg frem til at jeg hadde lyst til å kjøpe en Lacie Rugged harddisk som skal være mer solid. Den skal tåle et fall fra 1,2 meter og bli overkjørt av noe som veier 1 tonn. En slik harddisk burde være litt mer solid enn de jeg hadde fra før ihvertfall. “Skuddsikker” blir de jo ikke, skal man kjøpe noe som tåler enda mer, må man over på en bærbar SSD-harddisk, men de koster litt i overkant synes jeg. Lacie Rugged harddisken finnes som 1, 2 og 4 TB, men Media Markt i Stralsund hadde ingen av disse inne på lager. Den nærmeste Media Markt-butikken som hadde det jeg ville ha inne på lager lå i Greifswald. Jeg bestemte meg derfor for å dra til Greifswald dagen etter.
En veldig bra dag, dog litt kjip avslutning. Men heldigvis ikke så kjip den kunne blitt hvis jeg ikke hadde bildene mine lagret på to steder. Ikke så mye kjøring denne dagen, i motsetning til dagen før. Men det ble 84 kilometer med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,53 liter per mil. Det ble heller ikke mer enn 3.925 skritt.
Siste kommentarer: