Tilbake på Vesterøy igjen

Jeg var riktignok tilbake på jobb igjen etter ferien allerede mandag for en uke siden, men har vært litt rolig  på «skrivefronten» i det siste. Etter at jeg kom hjem fra ferien har jeg i grunn bare skrevet om min nye Swiss-Military klokke og releaseparty med Raga Rockers på Månefisken i Oslo. Det er ikke bare bare det, vil noen kanskje si? Når jeg var på ferie skrev jeg noe hver eneste dag, men jeg forventer ikke å ha noe vettugt å skrive om hver eneste dag i «hverdagen». Forrige uke kjørte jeg på min egen skiftplan som heter Hvaler Diverse, men denne uka er jeg tilbake på Vesterøy igjen. Det er nok litt raskere enn jeg hadde regnet med. Før ferien kjørte jeg på Vesterøy i 4 måneder for en som var langtidssykemeldt. Nå er han dessverre sykemeldt igjen, håper han blir frisk nok til å komme tilbake på jobb igjen! I mellomtiden kan det se ut som jeg kommer til å kjøre på Vesterøy. Jeg vet ikke for hvor lenge, det blir frem til jeg får en annen beskjed. Så det kan være alt fra en uke til fire måneder.

Men min første dag tilbake på Vesterøy ble ikke helt som planlagt. De to første turene gikk etter planen, men på min Torsnes-tur ble jeg en erfaring rikere, jeg helt klart kunne klart meg uten. Men ikke stort å gjøre med det nå. Jeg kommer kjørende igjennom Nes herregud, igjennom høyresvingen og så til venstresvingen. Jeg møter en personbil midt i svingen og må legge meg litt ut til høyre for at det skal bli plass til oss begge. Men det var tydeligvis ikke veldig smart, for før jeg visste ordet av det stod jeg parkert godt planten ute i snøen utenfor veien. Jeg hadde ikke høy hastighet, jeg hadde ingen passasjerer om bord i bussen og det var i grunn overhodet ingen dramatikk over det hele. Jeg prøvde selvfølgelig, men det var selvfølgelig helt nyttesløst å prøve å komme meg ut av denne «blemma».

Dette gikk så fryktelig fort, altså ikke hastigheten på bussen, men fra jeg la meg ut litt til høyre til jeg stod fast at jeg knapt nok rakk å tenke noe som helst. Jeg rakk ihvertfall ikke å reagere for å kunne gjøre noe som helst med det som faktisk skjedde. Hadde mer enn nok med å prøve å styre bussen tilbake på veien igjen, noe jeg åpenbart ikke lyktes i. Det var derfor bare å pakke sammen og komme seg ut av bussen og ringe etter hjelp. Viking ble tilkalt og jeg måtte bare stå der ute i Torsnes og vente på å få hjelp. Det viste seg at det ikke var noen reservebusser å sende ut til meg, så jeg måtte bare vente på hjelp fra Viking. Jeg fikk raskt beskjed om at de var på vei, men etter en stund fikk jeg en kontramelding og at de ville komme tidligst om en time. Da hadde jeg allerede ventet i 40 minutter. Etterhvert som vi nærmet oss neste tur (11.05 til Vesterøy) og Viking fortsatt ikke kommet, måtte det settes inn en annen sjåfør på denne turen.

Det var omlag kl 11.15 Viking kom for å hjelpe meg ut av grøfta. Det tok ca et kvarter fra de kom til bussen stod med alle hjulene på veien igjen. Det var utrolig hvor enkelt Viking bare dro meg rett opp med en vaier. Han måtte bare bytte grep/plass en gang, så var hele bussen på veien igjen. Bussen startet som den skulle og den så ikke ut til å tatt noen skade av min lille tur ut i snøen. Det tok faktisk hele 2 timer før jeg omsider hadde fått bussen opp på veien igjen. Tror du de 2 timene var lange, når jeg gikk frem og tilbake, frem og tilbake ute i Torsnes i påvente at hjelpen skulle komme? Vel fremme i garasjen for å tanke opp bussen med diesel tok en mekaniker en kjapp titt på bussen for å sjekke at alt var i orden og jeg kjørte utover til Bratte bakke på Vesterøy. Jeg var dermed tilbake til skiftplanen og 12.10-turen til Spjær. Resten av dagen har gått uten noe å skrive hjem om. Takk for det!

Siden det er første gang jeg har opplevd dette, ble jeg rimelig sjokkert over hvor fort det gikk galt og hvor dypt jeg satt i det uten mulighet til å komme meg løs på egenhånd. For ikke å snakke om hvor sjanseløs jeg var til å redde situasjonen når høyre framhjul først var utenfor veikanten og på vei ned skråningen i snøen. Jeg vet nå ihvertfall bedre enn å fnyse av de som er uheldige og kjører av veien på denne måten. Det skal ingen fart eller store «feilsteget» til for å sitte der selv. Det er utrolig fort gjort. Jeg tok forøvrig en nærmere titt på brøytingen på stedet, og det viste seg at de hadde brøytet 30-40 centimeter utenfor asfaltkanten. Er det rart man kan feilbedømme hvor mye vei man faktisk har å gå på da? Jeg skal ut på samme tur i morgen, jeg skal være på den sikre siden heretter!