Mer eller mindre hele torsdag gikk med på å reise hjem til Fredrikstad igjen. Siden vi hadde en såpass liten leiebil som en Renault Twingo måtte det to turer til flyplassen til for å få med oss all bagasjen! Mamma var med på den første turen og ble igjen på flyplassen for å passe på bagasjen. Siste tur var med mine tre kofferter og håndbagasjen til pappa. Når jeg hadde blitt sluppet av med bagasjen på flyplassen måtte pappa kjøre til AVIS for å levere tilbake leiebilen. Derfra og bort til flyplassen måtte han ta buss. Det var sykt varmt på flyplassen, så jeg var veldig glad for at jeg hadde valgt å bare ha på meg en genser, ytterjakka hadde jeg lagt i håndbagasjen, lett tilgjengelig når jeg kommer frem til kalde Norge. Innsjekkingen var på den gamle manuelle måten i Nice, i motsetning til på Gardermoen hvor man hadde automater man kunne gjøre dette på. Men på innsjekkingen i Nice tok de selvfølgelig også imot den bagasjen som skulle sendes med «cargo».
De mente at det var en bagasje for mye, og hu påpekte at det stod bare en bagasje på min «billett». Vi hadde bestilt en bagasje til når vi var i Nice, men hadde ikke mulighet til å skrive ut dette, så vi håpet at det ville gå bra. Når vi forklarte at vi hadde bestilt en bagasje til mens vi har vært i Nice, kjøpte hun den uten noen flere problemer. Hvis vi måttet bevise det, så hadde det vel brått vært litt værre. Jeg for min del hadde trodd at det skulle ha kommet opp på skjermen hennes når hu la inn referansen som stod på «billetten»? Vi hadde på forhånd dobbeltsjekket at referansen på den ekstra bagasjen var den samme som den opprinnelige. Men det gikk jo bra tross alt! Hu ville også fysisk se håndbagasjen vår i innsjekkingen, men ingen veiing av denne.
Deretter var det å komme seg igjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen i Nice. Den rutinen var så og si identisk med den på Gardermoen, det var dog mye mindre informasjon om hva man måtte ta ut av lommer, kofferter og slikt enn på Gardermoen. Men vi gjorde det samme som på Gardermoen, det vil si tømme alle lommer og legge den bærbare pc’en i en egen boks. Når jeg kommer frem for å gå igjennom metalldetektoren blir jeg spurt om jeg har noe i lommene. Jeg tar opp pass og lommebok og spør om jeg også må legge fra meg dette. Det måtte jeg, jeg for min del har ingen mynter i min lommebok, så det hadde sikkert ikke vært noe problem, men lommene skal vel være helt tomme. På Gardermoen la jeg alt dette i jakkelommene mine, men den lå i håndbagasjen denne gangen. Jeg kom greit igjennom metalldetektoren denne gangen, siden jeg hadde huske å ta av meg ringen og ikke minst nøklene i lomma.
Men når jeg hadde kommet vel igjennom metalldetektoren kom det en mannlig vakt og sa at han skulle utføre en tilfeldig kroppsvisitering og spurte om det var greit. Jada, kjør på. Jeg ble derfor instruert til å stå med beina litt fra hverandre og ha armene rett ut. Og der ble jeg derfor kroppsvisitert både foran og bak, mens resten av køen av de som skulle igjennom sikkerhetskontrollen pent måtte vente. Når jeg omsider var klarert i sikkerhetskontrollen og skulle begynne å ta på meg beltet, klokke, ring, nøkler, genseren som jeg faktisk også ble bedt om å ta av meg og legge alt tilbake i håndbagasjen igjen, ble hele sikkerhetskontrollen «stengt» fordi det hopet seg opp på båndet etter skanneren. Sånn kan det gå!
Vi fant ganske raskt gate’n vi som skulle til Oslo med Norwegian, men det var ingen stor skjerm noe sted som man kunne finne ut hvilken gate man skulle gå til. Vi fant den ihvertfall ikke. Så her var det bare å gå og lete etter riktig gate. Det må da finnes en slik informasjonsskjerm et eller annet sted? Klarte vi å overse den? Isåfall må den ha vært forholdsvis liten, i forhold til de gedigne skjermene som stod på Gardermoen. Men jeg forstod på pappa at det er snakk om å bygge noe nytt her i Nice, så da blir det vel både store skjermer, selvbetjent innsjekking og det hele etterhvert kanskje? Mens vi satt og ventet på flyavgangen dukket det også opp ei dame som lurte på om pappa ville svare på noen spørsmål i en undersøkelse. Den franske dama var ikke ekstremst stødig i engelsk, men det gikk jo på ett vis. Det største problemet var nok at hu var veldig ukjent med mobilen (en BlackBerry?) hu brukte til å lese spørsmålene og legge inn svarene på. Det ble også spurt om hvor mye man hadde brukt på ferien og hva inntekten var i husholdningen. Da måtte jeg frem med kalkulatoren på mobilen for å regne om til euro. Men hu ble fornøyd etterhvert når hu hadde fått svar på alle sine spørsmål.
Det virket som om flyet var litt forsinket i dag, de begynte ikke ombordstigningen før 12 minutter før den planlagte flytiden kl 13.35. Det var derfor ikke særlig vanskelig å skjønne at flyet kom til å bli forsinket fra Nice. I dag skulle vi forresten fly med Gustav Vigeland, et fly som ble levert nytt til Sterling i november 2003 og overtatt av Norwegian i mars 2009. Registreringsnummeret på dette flyet er LN-NOO. Jeg har en god venn som er litt over pari interessert i fly, jeg aner ikke hvordan man finner ut alt dette. Se bort fra det man faktisk kan SE, det vil si navnet og registreringsnummeret på flyet. Men det var ihvertfall ikke noe vanskelig å se at dette var et eldre fly enn Sam Eyde som jeg fløy med ned til Nice, det ble levert nytt til Norwegian i desember 2009. Vel ombord i Norwegian flight DY1407 til Gardermoen, var det bare å prøve å gjøre det beste ut av sete 14B. Det ville bli en trang opplevelse regnet jeg med, siden det er det midtre setet på venstre side av flyet. Men det viste seg fort at flyet ikke var fullt, og kona til han som satt til høyre for meg hadde flere ledige seter et annet sted i flyet, så han fulgte etter. Jeg var derfor rask med å flytte meg fra sete 14B til 14C, dermed satt jeg ut mot midtgangen og hadde ingen til venstre for meg! Det var nok ikke leit for hu som satt i sete 14A heller, tenker jeg.
Vi begynte ikke å taxe ut fra flyplassen før kl 14.05, en halvtime forsinket. Jeg må innrømme at jeg etterhvert begynte å lure på hvor mye de skulle taxe rundt på flyplassen i Nice, for det tok en evighet, vi stoppet, ventet litt og taxet videre igjen. Det var med andre ord ganske lagt fra gate’n til flystripa som vi skulle ta av fra. Jeg husker ikke om vi ble ønsket velkommen av kapteinen før eller etter at vi tok av, men vi fikk ihvertfall beskjed om at vi skulle lande på Gardermoen kl 16.45 som oppsatt. Selve flyreisen ville ta 2 timer og 35 minutter noe som stemte ganske bra på tanke på at vi egentlig var en halvtime forsinket. Vi fikk også vite at den siste værmeldingen for Oslo Gardermoen var 10 kuldegrader og lett snødriv. Hærlig liksom, her kommer vi fra strålende sol, varmt og godt og brått og brutalt tilbake til den norske vinteren igjen. Det var ikke særlig fristende å dra hjem til Norge igjen, må jeg innrømme. Men en gang må man jo dra hjem, men kunne det ikke ha blitt vår først da?
Flyreisen hjem gikk strålende, jeg fikk sovet litt underveis og vi landet ca kl 16.45. Jeg hadde sørget for å få ytterjakka ut av håndbagasjen før jeg gikk ut av flyet, for det var rimelig kaldt på Gardermoen. Litt overrasket ble jeg over at jeg ikke rakk å gå en tur på toalettet en gang før bagasjen vår var å se på bagasjebåndet. Min knall grønne koffert var ikke noe vanskelig å legge merke til på lang avstand! Alle koffertene våre kom frem og i tillegg veldig raskt! Det ble selvfølgelig en tur innom taxfree’en på flyplassen og ei baconpølse i brød i kiosken etterpå. Jeg aner ikke om det hadde vært plass til de to koffertene jeg hadde med meg på vei til Nice i bilen til foreldrene mine hjem, men når jeg hadde kjøpt meg en stor koffert til i Nice, var det ihvertfall ikke noen vits å prøve en gang å få plass til alt sammen. 6 store kofferter og 3 håndbagasjekofferter er vel litt i overkant av hva man kan få plass til i en middels stor stasjonsvogn? Men jeg hadde på et tidlig tidspunkt foreslått at jeg kunne ta flybussekspressen også tilbake til Fredrikstad.
Men først måtte vi opp en etasje for å få foreldrene mine avgårde med buss til Dalen-parkeringen. Når den hadde ankommet var det ned en etasje igjen for å finne plattform B27 hvor flybussekspressen til Fredrikstad ville stå. Det var 20 minutter før avgang kl 18.10, så jeg hadde på ingen måte travelt. Det var veldig enkelt å finne frem, bare som de hadde sagt i informasjonsskranken, ut døra, over fotgjengerfeltet og til venstre. I dag var det en bussjåfør jeg ikke kjente eller kan huske å ha hilst på noen gang, så da var jeg litt spent på om jeg måtte betale for turen eller ikke. Men jeg tok frem frikortet mitt hos BorgBuss og hadde selvfølgelig bankkortet klart i samme hånda. Men det var ingen problemer med å komme med i dag heller. Det var overraskende veldig mange med flybussekspressen i dag, men i bagasjerommet for de som skulle til Fredrikstad lå det bare en koffert fra før når jeg kom. Flesteparten skulle med andre ord ikke til endestasjonen.
Men det kom frem etterhvert hvorfor det var så mange med flybussekspressen i dag, flytoget stod og det var store problemer for NSB på Oslo S. Så da valgte nok veldig mange å ta flybussekspressen isteden. Flybussekspressen gikk til oppsatt tid kl 18.10 og den skulle være fremme i Fredrikstad til kl 20.15. Etter hver jeg klarte å registrere gikk den største delen av passasjerene av i Moss, men det gikk av noen på alle stoppestedene på vei til Fredrikstad. Det var dog ingen som skulle av på Ørebekk, så der ble det ingen stopp. Vel fremme i Fredrikstad kl 20.10 begynte det å snø litt igjen. Etter noen minutter ble jeg hentet av pappa som hadde vært hjemme med mamma og alle koffertene først. Jeg var veldig spent på hvor kjølig det ville være hjemme, jeg hadde slått på tre oljefylte ovner hjemme før jeg dro, men jeg hadde justert ned termostatene ganske mye. Det er jo ikke noen vits å fyre opp til 18-20 grader når det er ingen hjemme i 11 dager.
Vel hjemme her på Veum var det måkt og fint i gårdsplassen, men det var fryktelig mye løssnø i innkjøringen. Bilen min var også nesten helt fri for snø, de som måker for huseieren har nok også feiet av bilen ser det ut til. Her hjemme var det faktisk 13,5 grader. Det var varmere enn jeg hadde fryktet, men jeg justerte opp termostatene på alle ovnene for å få opp temperaturen litt. Men ingen sikringer hadde gått, kjøleskapet fungerte og alt så ut til å være i skjønneste orden. Neste skritt var å sjekke om alt i bagasjen hadde overlevd! Ingenting hadde gått i stykker, være seg kamera, bærbare pc og det jeg hadde med meg at godt å drikke! Parfymen jeg hadde kjøpt på Carrefour i Lingestiere hadde også overlevd! Det eneste som hadde fått litt medfart var en pakke med te, esken hadde gått i stykker og jeg hadde teposer både her og der. I tillegg hadde Lidl-sjokoladen fått seg en «trøkk» og blitt litt flatere enn normalt. Men det var ingen krise!
Det var i grunn svært lite jeg gjorde her hjemme torsdag kveld. Det gikk primært i å sjekke at alt var i orden, få i gang mer varme og litt «kontortid» på pc’en her hjemme. Jeg var også nede hos huseieren hvor jeg ble ønsket velkommen hjem og hentet posten min! Siden jeg har «nei til reklame» på min postkasse var det svært lite post, det er ikke mye post jeg pleier å få heller. Jeg hadde sørget for å ikke handle noe de siste ukene før jeg skulle dra, så det ikke skulle komme så mye i postkassa mi. Det var faktisk ikke mer post enn det like godt kunne ha ligget i postkassa. Men det er greit å få det vekk så ikke noen blir fristet til å forsyne seg! Jeg ble fortalt at det hadde vært ett forferdelig snøvær her hjemme mens jeg hadde vært borte, de hadde måttet «måke» med snøfreseren hver eneste dag. Den værste dagen hadde huseieren faktisk problemer med å åpne ytterdøra si.
Natt til fredag var det utrolig deilig å sove lenge og jeg tok dagen veldig med ro. Jeg var dog ute og kjørte en runde med snøfreseren for å få vekk snøen som kom torsdag kveld og natt til fredag. Jeg måtte også en tur i butikken for å handle inn litt matvarer, jeg hadde bevisst ikke kjøpt noe nytt den siste uka før jeg dro, men bare spist opp det jeg hadde. Det siste jeg hadde igjen av matvarer som ikke ville holde seg i nesten 2 uker ble kastet. Derfor var det svært lite mat igjen i kjøleskapet. På torsdag kveld spiste jeg den ene frossenpizza?n jeg hadde i fryseren og fredag ble det brød med kaviar, det var det eneste pålegget jeg hadde i kjøleskapet. Brødet hadde ligget til tining natt til fredag.
Jeg var også en tur på Obs i går, men det ble i grunn ingen «spennende» fangst der, se bort fra at jeg kjøpte en «Bestemorost» (brunost) som jeg ikke får i min lokale Kiwi. Jeg hadde ikke lyst til å lage meg noe mat hjemme, så på vei hjem svingte jeg innom Elias i Dikeveien. Det ble en 250 gram bacon cheese hamburger, noe jeg ikke har spist på flere måneder. Det er ihvertfall min første hamburger i år. Det er med andre ord ikke så veldig ofte jeg spiser slikt. Derfor er det ekstra godt når jeg en sjelden gang spiser det! Når jeg hadde spist og var på vei ut møtte jeg jaggu pappa som skulle hente pizza’en som de skulle kose seg med fredag kveld. Vi stod og pratet litt før vi dro hvert til vårt. Jeg skulle en rask tur innom Kiwi for å handle litt til og hjem med matvarene før jeg skulle en tur opp til Hotell Valhalla i Fredrikstad sentrum for å hente noe jeg har ventet på siden midten av desember! Hva det var kommer jeg tilbake til i neste innlegg her på blog.kak.net! Ha en riktig god helg alle sammen!
Siste kommentarer: