En natt ved Fløterveien – Visterflo med bobilen og andre juledag med familien

Når jeg skulle gå og legge meg natt til første juledag oppdaget jeg at cpap-maska mi var i ferd med å gå i stykker. Min “clear frame” Philips Wisp cpap-maske hadde knekt i selve “clear frame” delen av maska som er av plastikk eller noe lignende. Det hadde jeg aldri opplevd med den typen jeg har hatt tidligere, som har vært “fabric frame”. Jeg var derfor spent på om jeg ville komme meg igjennom denne natta eller om den ville gå helt i stykker. Men heldigvis kom jeg meg igjennom natta og fikk en god natts søvn. Men det var ingen garanti for at den ville holde resten av turen. Dette var bare den femte natta på en tur som kunne ende opp med hele 16 netter. Derfor måtte jeg vurdere om jeg skulle prøve å få tak i en ny maske, om jeg skulle satse på at det gikk greit til neste hverdag eller om jeg skulle prøve å teipe maska slik at den holdt til jeg jeg kunne ta turen til Behandlingshjelpemidler på Helsehuset i Sarpsborg.

En teipet maske hadde sikkert fungert i denne perioden. Nettopp fordi dette var en “ramme” av plastikk og ikke av stoff, så ville det nok la seg gjøre å få teipet den så lenge. Men jeg vurderte det heller dithen at jeg ville prøve å få tak i en ny maske for å være på den sikre siden. Hvis jeg derimot ikke klarte å få tak i en ny nå på første juledag, måtte jeg heller finne frem noe teip og løse det på den siden. Alt slikt utstyr henter jeg ut hos Behandlingshjelpemidler på Helsehuset i Sarpsborg. Det varierer litt hvor lenge jeg har de forskjellige tingene før jeg må bytte dem ut. Men denne maska hadde jeg uten tvil hatt mye kortere tid enn jeg har vært vant til. De tingene som byttes ut med ujevne mellomrom, i all hovedsak sånn ca hvert halvår, er selve maska og slangen mellom cpap-maskinen og maska. I tillegg må noen filtre byttes ut nå og da. Min cpap pustemaskin som er av typen Resmed S9 Autoset har jeg hatt siden jeg fikk diagnosen søvnapnè høsten 2013. Jeg fikk diagnosen i august og fikk utdelt min cpap pustemaskin den 3. september 2013.

Legevakta – Sykehuset Kalnes

Etter å ha fått meg en forfriskende dusj og spist frokost velger jeg ihvertfall å ta turen til Behandlingshjelpemidler på Helsehuset i Sarpsborg. Jeg regnet ikke med at de ville holde åpent første juledag, men det måtte gå ann å sjekke ihvertfall. Og som forventet var døra låst. Men legevakta holder til i samme bygg, kanskje de kunne få tilgang til lageret til Behandlingshjelpemidler som ligger i andre etasje i det samme bygget? Jeg tar ihvertfall turne rundt bygget og trekker en kølapp med nummer 41 og setter meg og venter på min tur. Nå er klokka 12.25. Det er etterhvert min tur og jeg forklarer hva som har skjedd og at jeg trenger en ny cpap maske av typen Philips Wisp. De har ikke dette på legevakta, men jeg forklarer at avdelingen for Behandlingshjelpemidler ligger nettopp her på Helsehuset og at de ligger opp i andre etasje. De skal derfor prøve å få tak i noen på “avdelingen” og jeg må sitte og vente så lenge.

Jeg blir etterhvert ropt opp og får beskjed om at lageret er stengt og at de ikke har tilgang til dette. Men de har undersøkt litt for meg og jeg har fått et telefonnummer jeg skal ringe og ta turen til sykehuset på Kalnes. Jeg ringer dette telefonnummeret og får tak i en svenske med navn Johan. Han jobber på lungeavdelingen på Kalnes og jeg får beskjed om å bare komme til Kalnes og henvende meg på lungeavdelingen i andre etasje grå avdeling. Jeg knoter litt med parkeringsautomaten og må gå til en annen parkeringsautomat på parkeringsplassen. Jeg vil jo ikke risikere å få en parkeringsbot her heller. Det blir en liten tur innom toalettet før jeg tar turen opp til andre etasje grå avdeling og finner lungeavdelingen. Der treffer jeg på Johan med en gang når jeg finner en jeg tenkte å spørre faktisk. Vi tar turen til deres “lager”, som viser seg å bare være et “kriselager” som inneholder en maske av hver type. De har kun “clear frame», jeg hadde håpet på en “fabric frame”, siden jeg har mye bedre erfaring med den. Men “clear frame” er mye bedre enn ingenting. Jeg må fylle ut et skjema med navn og personnummer for at de skal kunne bestille opp ett nytt eksemplar av Philips Wisp til sitt “kriselager”.

Jeg er i grunn kjempefornøyd med at jeg har klart å få tak i en ny maske nå på første juledag! Det hadde jeg ærlig talt ikke forventet. Men det var verdt et forsøk var min tanke. Fra jeg trakk kølapp på legevakta og til jeg fikk ny maske på Kalnes gikk det 1 time og 10 minutter. Det er heller ikke værst levert vil jeg si. Så da kunne turen fortsette som om ingenting hadde skjedd. Jeg hadde egentlig ikke på forhånd bestemt meg for hvor jeg skulle overnatte, men nå var jeg så nærme en av de stedene jeg hadde funnet med å sitte og studere satellittbilder på Google maps, men ikke testet ut enda, at det hadde vært dumt å ikke ta en nærmere kikk på dette stedet! Jeg hadde nemlig funnet en grusplass helt nede ved Visterflo i Fløterveien nedenfor Eidet kro. Og når jeg befant meg på Kalnes sykehus, var dette en kjøretur på bare 5 minutter. Det jeg derimot ikke hadde klart å se, noe som i grunn er veldig vanskelig på bildet tatt rett ovenfra, er høydeforskjellen. For bakken ned Fløterveien til Visterflo gikk mer eller mindre rett ned. Siden det var i grenseland i forhold til frost og det skulle fryse på til andre juledag, må jeg innrømme at jeg lurte fælt på om jeg skulle klare å komme meg opp fra Visterflo igjen.

Fløterveien – Visterflo

Men heldigvis var det noen som hadde tenkt før meg, for de hadde strødd hele bakken. Når jeg etterhvert kommer meg ned til bunn av bakken kommer jeg frem til den lille grusplassen som fungerer som en parkeringsplass rett ved Visterflo i Fløterveien. Jeg var fremme ved Visterflo i Fløterveien klokka 13.50 første juledag og det var overhodet ikke noen tvil om at jeg skulle overnatte her. Dette stedet falt jeg umiddelbart for! Dette var uten tvil et veldig godt funn etter å sittet og studert satellittbilder på Google maps! Det er slik jeg finner veldig mange av de stedene jeg drar til med bobilen! Det hender dog at jeg får meg noen overraskelser som jeg ikke liker, men dette var nok den rake motsetningen!

De første bildene jeg tok her er tatt kun få minutter etter at jeg kom, så det er kanskje ikke så rart at jeg likte stedet umiddelbart? Her hadde man nærheten til Visterflo og en utrolig fin utsikt etter mitt skjønn! Her har man en bondegård, noen få hus og noen hester bak seg. Dette er nok ikke stedet for “liv og røre” men det er ikke det jeg er ute etter når jeg er på tur med bobilen! Jeg ønsker ro, stillhet og en fin utsikt! Det har man her! Det er ikke noen tvil om at dette er et sted jeg kom til å komme tilbake til! Noen steder er rett og slett full klaff og man trives! Genialt at man også kan parkere bobilen uten å måtte bruke nivåklossene. I forkant av den lille grusplassen er det litt pukk som jeg valgte å kjøre framhjula oppå, og vips så står man i vater uten noe mer fiksfanteri!

Det ble ganske mange bilder allerede med en gang jeg kom hit til Fløterveien og Visterflo. Her kan jeg forøvrig sitte og se over på et annet sted jeg har overnattet med bobilen, nemlig tvers over Visterflo til Rostadneset! Når jeg ruslet tilbake til bobilen er det en turgåer med en hund som hadde satt seg like bortenfor. Han lurte på om det var jeg som eide bobilen. Og så kom vi i prat. Det viste seg at han hadde kjøpt seg en bobil selv, så det forklarte hvorfor han var nysgjerrig på om det var jeg som eide bobilen. Vi begge var nok ganske pratesyke og vi pratet ganske lenge om bobil, bobilturer, hvor fantastisk det var, turer vi hadde vært på osv. Men jeg fikk inntrykk av at han ikke brukte bobilen like mye som han ønsket, men det tror jeg at det kanskje skulle bli en endring på. Han benyttet anledningen til å leie ut bobilen når han ikke brukte den selv. Må si det er utrolig hyggelig å treffe på bobileiere og folk generelt sett på denne måten når man har noe interessant å prate om! Og da går tiden veldig fort! Jeg rakk faktisk ikke å komme meg inn i bobilen før det var på tide å ta noen nye bilder igjen.

Etter en halvannan time ble det en ny tur ut for å ta litt bilder. Ved solnedgang eksploderte rett og slett himmelen i farger! Eller som man ofte sier – himmelen var nesten i brann! Så utrolig fint, spektakulært og ikke minst fantastisk fint å se! Og her måtte man uten tvil svi mens jernet var varmt, for dette varte bare i 5-6 minutter før det var mer eller mindre borte vekk! Fra jeg tok det første bildet av denne solnedgangen til jeg satt inne i bobilen og tok noen bilder derfra tok det bare 15 minutter. Så her kan man mildt sagt si at tiden var knapp. Men jeg fikk noen utrolig fine bilder inne fra bobilen også! En utrolig fin stemning og ikke minst fargerik utsikt fra sittegruppa i bobilen! Det var også utrolig hyggelig å slå av en lengre prat med en likesinnet med bobil. Han hadde også fått adressen til hjemmesiden min slik at han kunne ta en titt på det jeg hadde lagt ut fra turene mine.

Da var det egentlig dags for å lage seg litt middag i bobilen. Og selv om sola hadde gått ned og solnedgangen var historie, var det fortsatt en fin utsikt synes jeg. Man kunne se alle lysene fra husene på den andre siden av Visterflo på Rostadneset og gjenspeilingene i vannet. Derfor valgte jeg også etter to timer å ta en ny tur ut med kameraet for å ta litt nattbilder. Sony RX100 III kompaktkameraet ble montert på Gorillapod-ministativet mitt og jeg tok ganske mange bilder. Med nesten stjerneklar himmel får jeg med stjernene på bildene mine. Det er med andre ord ikke “hot pixels” men derimot stjernene man ser. Og det er ikke så veldig vanskelig å se forskjell på dem. Hot pixels er jo bare en lysende rund prikk, mens stjernene hadde vært likedan med en kort eksponering. Men disse bildene er tatt med en lukkertid på 30 sekunder. Og da roterer faktisk jordkloden litt slik at stjernene “flytter på seg”. Og da endrer disse stjerne seg fra en lysende prikk til en lysende liten strek. Men jeg må zoome inn på bildene og se dem i 100% størrelse for å se dette. I vanlig størrelse ser de nok bare ut som en lys prikk, en stjerne.

Stjerneskudd og fly over himmelen

I tillegg til stjernene som beveger seg over himmelen fikk jeg også med meg noen andre “fenomener” på bildene mine faktisk. På tre av bildene mine ser man tydelig at et fly har beveget seg over himmelen, da jeg ser røde streker med opphold mellom. Altså rødt blinkende lys far et fly som har beveget seg på en rett linje, men med opphold mellom. Siden bildene er tatt med en lukkertid på 30 sekunder. Og på ett av disse bildene ser jeg også et stjerneskudd. Det mener jeg faktisk at jeg aldri noensinne har fanget på noen av mine bilder i løpet av alle de årene jeg har tatt bilder. Nå er ikke jeg den som oftest har tatt denne typen bilder riktignok. Jeg la ikke merke til det når jeg tok bildet, men jeg så det med en gang når jeg satt og redigerte bildene mine. Og det må jeg si var et utrolig morsomt funn! Litt informasjon om hva et stjerneskudd er fra wikipedia:

Stjerneskudd er «lysende stripe på natthimmelen dannet av et himmellegeme som blir glødende når det kommer inn i atmosfæren». Det er en alminnelig betegnelse for meteornedfall (kan også være fra kometer eller menneskeskapt romsøppel) som vises på nattehimlen i form av en lysende stripe som forsvinner i løpet av kort tid når den brenner opp i atmosfæren. Uttrykket stjernerap (sørlandsk: stjernerab) forekommer også brukt for begge betydningene av stjerneskudd som nevnt over. Samme ordet benyttes også i nynorsk.

Love Actually på Netflix

Jeg tok det siste bildet denne kvelden klokka 18.57 og tilbragte resten av kvelden inne i varmen i bobilen. Temperaturen skulle falle ytterligere og dermed fryse på til andre juledag. Selv om jeg har med meg noen DVD-filmer i bobilen hele tiden, hvis jeg har lyst til å se en film, hadde jeg mer lyst til å se filmen Love Actually denne kvelden. Tro det eller ei, jeg hadde ikke sett denne filmen før. På meg har det virket som om mer eller mindre alle har sett denne filmen og gjerne x antall ganger. Men det har aldri passet slik for meg å se filmen. Jeg har prøvd å finne den på Netflix tidligere uten hell, så da har det ikke blitt til at jeg har fått sett den. Og det har veldig sjeldent passet å se den når den har blitt sendt på TV. Men nå visste jeg at den var tilgjengelig på Netflix, så da hadde jeg muligheten hvis jeg var villig til å bruke litt mobildata på filmen.

Jeg hadde tidligere prøvd å justere ned kvaliteten på Netflix på app-nivå uten hell. Derfor har jeg endt opp med å streame i full HD og det har gått med enorme mengder med mobildata. Halvparten av datakvota jeg har i mitt abonnement kan bli svidd av bare ved å se EN film. Derfor har jeg måttet gå til kontonivå og se om det var mulig å gjøre noen endringer der. Men det var ikke så veldig interessant å gjøre en slik endring på generelt basis, da det ville gjelde uansett om jeg satt i bobilen eller her hjemme hvor jeg kan bruke så mange gigabyte jeg ønsker. Derfor valgte jeg før denne turen å opprette en bruker som het “Bobil” i tillegg til standardprofilen som heter “Ken-Arild” i brukerkontoen min hos Netflix. Og på nettopp “Bobil” brukerkontoen valgte jeg da å sette den på laveste kvalitet/nivå. Det er tre nivåer å velge mellom, “Lav” som bruker opptil 0,3 GB per time, “Middels” som bruker opptil 0,7 GB per time og “Høy” som bruker opptil 3 GB per time for HD og 7 GB per time for Ultra HD.

Og hvis man har dette stilt inn på “Høy” eller på “Automatisk” så skjønner man jo fort at det kan gå med enorme mengder med mobildata. Hvis man klarer å holde forbruket på inntil 0,3 eller 0,6 GB per time begynner det virkelig å hjelpe. Spørsmålet er om kvaliteten vil være brukbar eller om den vil oppleves som “crap”. Filmen jeg skulle se, Love Actually, var på 2 timer og 14 minutter og jeg var derfor spent på hvor mye mobildata som ville gå med. Men med inntil 0,3 GB per time, så burde jeg klare å holde meg under 0,7 GB på denne filmen. Først og fremst må jeg si at filmen var både morsom og vil faktisk også si at det var en bra film. Det er derfor ikke utenkelig at jeg ville se filmen på nytt.

Men jeg var veldig spent på om begrensningen i kvalitet og mobildatabruk ville fungere, jeg fulgte derfor med på hvor mye mobildata som ble brukt underveis i filmen, og jeg hadde ganske fort lagt merke til om den ville bruke inntil 0,3 GB per time eller inntil 3 GB per time! Og dette så faktisk ut til å fungere! Det må jeg si meg veldig fornøyd med! Man så at dette var redusert bildekvalitet, ikke noen tvil om det. Men det var helt OK. Men det var ikke like bra som om jeg hadde sett en DVD-film. Men hvis jeg hadde valgt å bruke “Middels” og dermed bruke inntil 0,7 GB per time, hadde det sikkert sett ganske mye bedre ut. Da tipper jeg at forbruket av mobildata ville ligge på ca 1,5 GB for å se Love Actually. Det faktiske forbruket på Love Actually med innstilingen på “Lav” var 0,65 GB. Og det må jeg virkelig si var innafor! Men av hensyn til kvaliteten, ville jeg kanskje ha valgt å bruke “Middels” og dermed bruke 1,5 GB på denne filmen. Hvis jeg skulle velge å streame mer film fra Netflix i bobilen. Men som sagt, helt kurant selv på “Lav”, men man legger merke til at det er lav oppløsning på filmen.

Men jeg er fornøyd med både testen og ikke minst å endelig fått sett Love Actually – i bobilen i Fløterveien ved Visterflo første juledag 2019! Etter en fin dag hvor jeg hadde fått fikset meg en ny cpap-maske og funnet et utrolig fint sted å stå og overnatte med bobilen, tatt noen utrolig fine bilder av solnedgangen, kveldsbilder i mørket og sett Love Actually for aller første gang, var det etterhvert greit å komme seg i seng og få seg en god natt søvn. Neste dag ventet enda litt lavere temperaturer og jeg skulle hjem til foreldrene mine og være sammen med familien igjen. Det er en viktig del av julefeiringen for min del. I tillegg til masse god mat selvfølgelig. Det er ikke til å stikke under en stol at det er noe jeg virkelig ser frem til! Men det er ofte slik at man ønsker egentlig å kose seg mye mer enn det magen tillater.

Frost

Andre juledag våkner jeg med frost i Fløterveien ved Visterflo. Jeg står litt i skyggen og det tar litt tid før sola kommer over åsakammen og kan begynne å varme opp bobilen litt. Jeg pleier å senke temperaturen i bobilen om natta. Både fordi jeg sover bedre når det er litt kjøligere, fordi det er å sløse med gass å holde 20-22 grader om natta, og fordi det har sine fordeler at temperaturen inne og ute ikke er større enn nødvendig av hensyn til dugg og fukt på vindusrutene fremme i bobilen. Det er ihvertfall min erfaring. Etter en dusj og litt frokost tok jeg en tur ut for å ta litt bilder. Det er ikke så vanskelig å se at temperaturen har krøpet ned under frysepunktet,da gresset og trærne har fått ett hvitt lag av rim. Det er vakkert da, ikke noen tvil om det! Bobilen har også fått et slikt hvitt lag på fronten av bobilen. Jeg legger også merke til at fuktigheten i “eksosen” fra Truma’en har rent nedover bobilen og fryst til is.

Jeg må si at jeg fikk noen utrolig idylliske og fine bilder av bobilen her ved Visterflo denne morgenen! Frost, sola som titter frem over åskammen, skyer som minner om bomullsdotter på en blå himmel og en utrolig frisk luft. Sistnevnte er vanskelig å ta bilder av riktignok. Men det var en utrolig fin dag! Men selv om jeg hadde fått ladet opp batteriene litt når jeg stod parkert hjemme hos foreldrene mine på julaften, hadde jeg kjørt veldig lite etterpå. Jeg hadde overnattet ved Pæddekummen den første natta, kjørt til Helsehuset, Kalnes og så ned til Visterflo og så overnattet der. Derfor måtte jeg nok kjøre litt for å ha nok strøm i bobilen frem til jeg skulle hjem til foreldrene mine på ettermiddagen. Derfor valgte jeg å ta en liten tur til Soli brug for å at litt bilder der. Det er ikke lange kjøreturen, men all lading er bedre enn ingen lading.

Soli brug

Jeg har besøkt Soli brug og ruinene etter sagbruket som har vært der flere ganger tidligere. Jeg har vært der og tatt bilder to ganger tidligere om vinteren og en gang om sommeren. Og jeg må si at jeg fikk de aller fineste bildene når jeg var der om vinteren. Når jeg var innom der i juni-måned var jeg innom for å ta noen bilder med lang lukkertid. Jeg brukte LEE filters Big Stopper og fikk dermed lukkertider på 30 sekunder i strålende sol. Jeg hadde ikke med meg fotoutstyr for å ta slike bilder nå. Men det var jaggu en utrolig fin stemning med sola som hang lavt over trærne, men det ga samtidig noen utfordringer å ta bilder i motlys. Mitt Sony RX100 III kompaktkamera bommer oftere på fokus når man tar bilder rett mot sola enn ellers. Ellers bommer den så og si aldri. Så man må være ekstra nøye å sjekke resultatet for å være sikker på at man faktisk har fått et bilde som fungerer. Jeg har opplevd at det fungerer å slå av automatisk valg av fokuspunkter og heller velge et fast fokuspunkt.

Ser forresten at de siden mitt forrige besøk har fått opp et informasjonsskilt på vei fra parkeringsplassen og mot vannhjulet. Med litt informasjon om Sanne og Soli brug – Skandinavias største sagbruk. Sanne og Soli brug ble etablert i 1753. Mellom 1860 og 1876 ble det regnet for å være Skandinavias største sagbruk. På det meste sysselsatte bruket rundt 600 arbeidere. I dag er Soli brug blitt et galleri som blant annet har stilt ut og solgt verken til Pushwagner. Det er nå under en måned til det er to år siden Pushwagner, født Terje Brofos gikk bort etter et tøft liv. Vil du lese mer om Pushwagner, klikk på linken ovenfor.

Hvem hadde forresten trodd det – men jeg møtte faktisk på en kollega mens jeg drev og tok bildene ved Soli brug. Spesifikk når jeg tok bildet av “bunkeren” med ståldøra. Jeg har ingen anelse om hva som befinner seg bak denne døra, når den ble bygget og hva den har blitt brukt til. Men veldig hyggelig å møte på en hyggelig kollega og kona og slå av hyggelig prat ute i det fri i sivil. Vanligvis møtes vi på jobben og vi prater vel oftere om private ting enn om jobbrelaterte ting. Vi er begge glad i å reise, på hver vår måte med forskjellige kjøretøy, men reisingen, ønsket om å oppleve nye ting og nye steder og ikke minst den utrolig fantastiske naturen vi har her i Norge! Og det er jo nettopp en av hovedgrunnene til at jeg har kjøpt meg bobil – for å kunne reise og oppleve vårt utrolig vakre og langstrakte land! Uten å måtte være avhengig av hoteller eller andre overnattingssteder!

Andre juledag med familien

Jeg er ved Soli brug i nesten 3,5 time før det er dags for å kjøre hjem til foreldrene mine. Et hyggelig samvær med god mat og i tillegg får jeg ladet opp batteriene i bobilen litt! Det kommer godt med nå etter å hatt minimalt med lading/kjøring de siste dagene. På menyen i dag hjemme hos foreldrene mine var det kalkun! Og det må jeg si var utrolig godt! Det samme gjelder middagen på julaften, hvis jeg glemte å nevne det! Fordi jeg skulle veldig tidlig opp dagen etter for å dra på jobb, hadde middagen blitt flyttet frem en time av hensyn til nettopp det! Men både middagen og selskapet var så hyggelig at det var veldig vanskelig å bryte opp må jeg innrømme! Det er jo alltid det når man har det hyggelig! Og så er det jo også veldig hyggelig å være litt sosial når man har muligheten til det!

Men etterhvert hadde jeg ikke noe valg enn å komme meg avgårde. For i tillegg til å kjøre til Kongsten fort for å overnatte der, så måtte jeg også en tur innom jobben for å tømme, fylle og så benyttet jeg anledningen til å spyle av bobilen litt også. Det var høyst på tide å få tømt og fylt opp tankene nå, for det hadde nå gått fire netter siden sist. Og jeg hadde både fått varsel om lite ferskvann og at gråvannstanken var i ferd med å gå full. I tillegg var det ikke noen tvil om at toalettanken også var smekk full. Dette tok omlag 25 minutter før jeg kjørte pent bort til parkeringsplassen ved Kongsten fort. Heldigvis slipper jeg å styre med nivåklossene når jeg parkerer her. Det var mer eller mindre bare å komme seg i seng og sette vekkerklokka på 03.00 natt til fredag. Jeg skulle kjøre en av mine tidligskift, mildt sagt, og valgte å sette vekkerklokka 5 minutter tidligere enn normalt.

Busskjøring og problemer med å få tak i gass

Jeg hadde bare en kort pause på 2 timer og 20 minutter denne dagen. Normalt sett er det så kort at jeg pleier å bli igjen på jobben. Nå som jeg var på tur og bodde midlertidig i bobilen, så jeg frem til å kunne rusle opp i bobilen og legge meg litt nedpå for å få seg en blund. Så utrolig genialt og ikke minst praktisk bruk av bobilen! Men etter å ha kjørt 115 – 115 og 120 linjene på jobb kjørte jeg bort til Kiwi Borgarveien for å handle frukt. Jeg sjekker gassflaska og den er fortsatt “grønn” det vil si ikke tom. Men selv om den var “grønn” var jeg ganske sikker på at det ikke kunne våre så veldig mye gass igjen på gassflaska. Jeg veier gassflaska som står innerst og finner raskt ut at det bare er 0,2 kilo gass igjen på den. Da var det egentlig ikke noe å lure på, men å få bytta den med en gang. For jeg var veldig usikker på hvor jeg skulle få bytta den på den andre siden av fjorden. Som var helgeplanene.

Jeg må derfor ta turen til Coop Extra Yven utenom bomringen for å bytte gassflaske. Jeg får ut gassflaska av bobilen og setter den inn i automaten. Den sier ganske raskt at den er tom for den typen gassflaske. Men jeg legger merke til at den har gjenkjent gassflaska som en 11 kilo stålflaske med industrikobling. Men jeg hadde jo satt inn en 10 kilo lettstålflaske med industrikobling. Jeg prøver derfor å velge en annen. Velger 10 kilo lettstålflaske med industrikobling, trodde jeg. Men ut kommer det en 10 kilo lettstålflaske med hurtigkobling! Det er jo slike man bruker til grillen. Helvete! Det får jeg jo ikke brukt i bobilen! Hva gjør jeg nå? Heldigvis er det oppgitt et telefonnummer på automaten hvis man trenger hjelp. Jeg ringer derfor til Kongsberg gass for å få hjelp. Jeg forklarer hva som har skjedd og han går igjennom hva som faktisk har skjedd ifølge automaten. Automaten har ikke klart å kjenne igjen min 10 kilo lettstålflaske med industrikobling, men jeg hadde nok også ikke vært obs nok når jeg valgte hvilken gassflasketype jeg ville ha etterpå.

Derfor hadde jeg fått ut feil gassflaske. Uansett var automaten tom for begge typer gassflasker med industrikobling. Han hos Kongsberg gass finner ut at de har igjen flere gassflasker av “min type” på automaten i Råde. Men jeg sier at jeg ikke har tid nå, jeg skal tilbake på jobb og ut på tur etter jobb. Og Råde vil uten tvil være i feil retning når jeg skal til Strømstad etter jobb. Han kommer da til å tenke på at Stamsaas fritid også har deres gassflasker, men han var usikker på om de holdt åpent i romjula. Han må ringe og sjekke og komme tilbake til meg. Han ringer meg ganske raskt opp igjen og må dessverre fortelle at de har stengt. Så da er egentlig bare alternativet å kjøre til Råde. Men jeg spør om det hadde vært mulig å få returnert denne gassflaska, fått tilbake den jeg hadde og heller kjørt et sted og få fylt den opp. Og da tenkte jeg på LPG Norge sin stasjon i Dikeveien. Men det velger han å ikke svare på, så da var han tydeligvis ikke noe særlig interessert i å tape dette salget skjønte jeg. Eller om det ikke lot seg gjøre, det aner jeg ikke.

Men etter litt frem og tilbake konkluderer jeg med at jeg må kjøre til Råde og bytte der. Selv om jeg skal være tilbake på jobb og det bare var 60 minutter til. Jeg var utrolig spent på om jeg ville være i stand til å rekke dette. Jeg stropper fast gassflaska igjen og legger avgårde til Råde. Vel fremme og foran automaten ringer jeg opp Kongsberg gass igjen. Da må han fjernstyre automaten, først til å ta imot den fulle gassflaska og så bytte den ut til en full 10 kilo lettstålflaske med industrikobling. Det gikk egentlig ganske fort og jeg takker for hjelpen og ønsker han god helg. Får stroppa fast og koblet til gassflaska i bobilen og så er det bare å legge avgårde tilbake til jobben. På plass i bobilen legger jeg inn “jobb” i Google maps og legger avgårde. Ifølge Google maps ville jeg være fremme klokka 11.38, da den korteste veien som vil være igjennom bomringen. Jeg gadd ikke en gang å vurdere eller sjekke hvor lang tid det ville ta å kjøre utenom bomringen. Her var det bare å komme seg tilbake til jobb så fort som mulig. Og betale bompengene og smile og være glad. Jeg var fremme på jobb klokka 11.45.

Ikke rakk jeg å sove og ikke rakk jeg å spise. Dette ble det rett og slett bare stress ut av, må jeg innrømme. Men jeg fikk omsider byttet gassflaska og hadde dermed tilstrekkelig med gass i bobilen til å ta en tur over fjorden i helgen. Men først måtte jeg selvfølgelig kjøre ferdig skiftet mitt på jobb! Det er utrolig hvor raskt det kan endre seg når man møter på slike uforutsette hendelser. Ikke noe kritisk eller farlig, men det ble litt stress må jeg innrømme. Men det er første gang jeg har opplevd at automaten ikke klarer å kjenne igjen gassflaska jeg har satt inn og det er også første gang jeg har opplevd at den var tom for den gassflasketypen jeg ville ha. Men en gang må jo være den første!