En natt ved Høysand med bobilen og julaften med familien

Etter første arbeidsdag fra bobilen på lille julaften gikk turen til Kiwi Årum for å handle litt og så videre til Høysand for andre gang med bobilen. Nå var det helt folketomt på Høysand, så nå kunne jeg velge å parkere akkurat hvor jeg ville. Første gangen jeg tok turen til Høysand stor det allerede parkert to bobiler i bakkant på langs på parkeringsplassen. Derfor valgte jeg å parkere i den andre enden på tvers ut mot vannet. Nå når jeg hadde muligheten, benyttet jeg anledningen til å parkere i bakkant på langs, da har man mye bedre utsikt ut over Høysand og vannet! Men også her må man ut med nivåklossene for å få bobilen i vater. Mulig jeg hadde sluppet hvis jeg hadde parkert motsatt vei, men hvem ønsker vel å sitte og titte inn i en fjellknaus når man kan se ut over vannet og få med seg både solnedgang og soloppgang? Så da ble det til at jeg la ut nivåklossene og kjørte opp på nivå to.

Høysand

Det var veldig stille og fredelig på Høysand, jeg ankom Høysand klokka 15.25 og jeg var raskt ute for å ta litt bilder. Det var ganske fin stemning med sola som brøt litt igjennom skylaget og det ble ganske fine bilder. Mutters alene, stille og rolig, ingen lyder å høre foruten de naturen laget eller jeg sørget for selv. Kan man egentlig få det bedre? Dette er ved solnedgang. På grunn av det veldig tykke skylaget blir det ingen spektakulær solnedgang, men jeg synes allikevel det er ganske fint, nettopp fordi lyset bryter litt igjennom skyene. Etterpå er det godt å rusle inn i bobilen i varmen og bare ta livet helt med ro! Det er lille julaften, det er stille og rolig og jeg har noen dager fri! Dette skal bli utrolig deilig! Jeg må selvfølgelig diske opp med litt middag til meg selv i bobilen også! Uten mat og drikke…

Litt før klokka 20 på kvelden tar jeg turen ut med mitt Sony RX100 III kompaktkamera montert på mitt Gorillapod ministativ. Jeg tenkte å ta noen nattbilder av både bobilen og Høysand. Jeg synes både det er gøy og ikke minst synes jeg at det blir ganske fine bilder ut av det. Nå kan jeg også ta bilder på hele 30 sekunder med dette kameraet, og det hjelper betraktelig! De første gangene måtte jeg klare meg med en lukkertid på 8 sekunder, og da måtte jeg kompensere med høyere ISO for at bildene skulle bli korrekt eksponert. Så dette åpner uten tvil nye muligheter! Det er dog på noen av bildene jeg må øke ISO til 200 for å komme i mål. Men det utgjør ikke så store forskjellen i kvaliteten på sluttresultatet!

Men når man er utendørs på kvelden, sola har gått ned for lengst, det er 23. desember og man står veldig mye rolig, da blir det også ganske fort kaldt og guffent. For hvert bilde jeg tar, går det først 30 sekunder å ta bildet og så nye 30 sekunder for at LENR (Long Exposure Noise Reduction) skal gjøre jobben sin. Så hvert eneste bilde tar 1 minutt å ta. Mens jeg går litt frem og tilbake og tripper for å holde varmen. Selv om man ikke skal si at vinteren har vært veldig brutal denne vinteren. Rimelig mild og varm egentlig. Og veldig behagelig er det må jeg innrømme. Men de 26 bildene/eksponeringene jeg tok denne kvelden, så gikk det med tett på en time. Må si jeg ble veldig fornøyd med resultatet også! Men det må sies, det er ikke bare bare å komponere bildene i mørket, ihvertfall ikke å få stilt opp kameraet 100% i vater. Men det kan heldigvis rettes opp i ettertid.

Men siden jeg bare bruker et Gorillapod ministativ til dette, så må jeg sette fra meg kameraet på bakken. Det blir derfor veldig froskeperspektiv på bildene. Men det legger man egentlig ikke spesielt merke til på noe annet enn det første bildet jeg tok av bobilen. På de andre bildene er det umulig å se om kameraet står 20 cm eller 1 meter over bakken. Et lite men kompakt kamera som gjør at jeg kunne fått kameraet litt mer opp i høyden hadde vært praktisk. Men jeg må si at jeg har det utrolig gøy med Gorillapod-stativet også. Min første tanke når jeg kjøpte dette ministativet var å bruke det til selfies, slike nattbilder hadde jeg egentlig ikke tenkt på på det tidspunktet. Men det er det helt klart brukbart til, så lenge det ikke blåser noe særlig. Det er gøy å få tatt litt bilder som er litt annerledes når man er på tur! Og det er ikke noen tvil om at jeg er veldig glad i å ta bilder da. Det er en hobby jeg har hatt siden jeg var guttunge og jeg har også hatt det som yrke igjennom 8 år.

Resten av kvelden tilbringer jeg inne i den varme bobilen! Utrolig godt å gå tilbake inn i varmen etter å ha vært ute og tatt bilder i nesten en time! Det er overhodet ingen aktivitet i Høysand på lille julaften. Jeg er helt for meg selv og med stillheten. Jeg er alene, men man må ikke nødvendigvis føle seg ensom av den grunn. Jeg hører på litt musikk, prater litt på nett og pusler med mitt i bobilen. I min bitte lille hytte på hjul. Her har jeg alt jeg trenger. Og har jeg ikke alt jeg trenger, må jeg huske på å ta med eller kjøpe med det neste gang. Vanskeligere er det ikke.

Etter en god natts søvn våkner jeg opp på julaften til litt aktivitet i Høysand faktisk. Det er noen som benytter anledningen til å ta seg turen til Høysand for å gå seg en tur. Og deg tenkte jeg å gjøre etter at jeg hadde fått tatt meg en dusj og spist frokost også. Jeg tar med meg kameraet og går bort mot stranda en tur. Det er veldig grått og trist vær denne dagen. Så det blir ikke de mest spennende bildene. Men det viser litt av stemningen. Det er blikk stille på vannet og veldig rolig sånn sett. Men det var godt å komme seg ut i frisk luft og gå en liten tur ihvertfall. Viktig å få seg litt frisk luft!

Julaften

På ettermiddagen kjører jeg fra Høysand for denne gangen. Den ene gassflaska mi hadde gått tom for gass, så da gikk turen innom Coop Extra på Yven for å bytte den med en ny full flaske. Da hadde det gått med 7 kilo gass de første fire nettene. Den første natta stod jeg tilkoblet strøm utenfor Tanum shoppingsenter, så den natta gikk det nok ikke med så mye gass. Det ble også en tur hjem for å skifte og ta med meg de klærne jeg hadde tenkt til å bruke andre juledag. Da skulle jeg hjem til foreldrene mine. På julaften var jeg invitert hjem til min bror, samboer og ungene. Men foreldrene mine skulle også dit. Og for å være sikker på at man fikk parkert, så valgte jeg å kjøre bobilen hjem til foreldrene mine og parkere den der så lenge. Da hadde jeg også mulighet til å lade opp batteriene mine litt mens jeg var hos min bror. Mens foreldrene mine gjør seg klar sitter jeg og tar livet med ro så lenge.

Hjemme i huset hos min bror lukta det julemat i hele huset. Gjett om jeg gledet meg til middag! Kokken var litt småstressa på kjøkkenet, men det er vel ikke helt uvanlig på en slik dag. Jeg for min del har et rimelig avslappa forhold til når maten blir servert. Den blir servert når den er klar. Ikke noe før, ikke noe senere. Om det er klokka 17 eller senere, spiller ingen rolle for meg. Men mange føler tydeligvis et press for at dette skal være nøyaktig klokka 17. Nå må jeg innrømme at jeg ikke husker helt når vi satt oss til bords. Men det spiller uansett ingen rolle. Det var veldig hyggelig selskap, veldig god mat og veldig god stemning! For min del er det ikke noe stress når det kommer til gavene heller, siden dette er noe jeg slutta med for mange år siden. Men for ungene er jo dette dagens høydepunkt. Og der har man jo vært selv en gang også, selv om det begynner å bli noen år siden.

I vår familie har vi nok gjennomført denne pakkeutdelingen på litt forskjellige måter. En av de som uten tvil tar lengst tid, er at man deler ut en pakke, og alle føler meg på at denne pakken pakkes opp før neste deles ut. Med de mengdene det var snakk om her, var det nok greit at man valgte en litt raskere taktikk, her delte man ut en og en pakke, men man ventet ikke med å dele ut neste. Utpakkingen gikk litt i røkk og napp, eller hva jeg skal kalle det. Hos oss var det veldig mange av ungene som fikk surkål til jul. Merkelige greier, men jeg tipper at det var det andre som var pakket sammen med surkålen som var det som var mest interessant, og selvfølgelig den egentlige gaven. Mor og far i huset hadde et realt lager med surkål mot slutten av kvelden. Så her er det bare å hive innpå.

Pæddekummen

Etter en veldig hyggelig julaften med familien var det etterhvert tid for å runde av. Vi kjører derfor hjem til foreldrene mine og jeg blir spurt om jeg blir med en tur inn. Noe jeg selvfølgelig gjør. Blir sittende og prate og ha det veldig hyggelig i 1,5 time. Det er utrolig hvordan tiden flyr når man har det hyggelig! Men siden jeg skulle kjøre selv denne kvelden, hadde jeg ikke drukket noe annet enn brus denne kvelden. Opprinnelig hadde jeg noen løse planer om å ta turen til Tistedal på kvelden på julaften. Men siden det ble så sent som det gjorde, klokka var faktisk 00.45 på natta før jeg satt meg i bobilen for å kjøre til et sted jeg kunne overnatte. Og da ble det ikke Tistedal, det skal jeg love dere! Det ble derfor en tur til Pæddekummen isteden, det tok bare noen minutter å komme seg dit. Og for første gang valgte jeg å kjøre opp på nivåklossene ved Pæddekummen. Da var bobilen for første gang i vater her. Alt fungerer mye bedre når bobilen er i vater synes jeg.

Det er vel unødvendig å si at jeg gikk mer eller mindre rett i seng. Og det må jeg også si var utrolig godt. Det hadde vært en lang men veldig hyggelig julaften med familien! Nå skulle jeg være for meg selv frem til andre juledag. Da var jeg invitert på middag hjem til foreldrene mine. Det er i bunn og grunn den samme gjengen som fra julaften som skulle møtes hjemme hos mine foreldre. Når jeg gikk og la meg la jeg merke til at et sted på cpap-maska jeg har hadde knekt og bare hang i en “tynn tråd”. Jeg var derfor spent på om den ville holde sammen denne natta. Tidligere har jeg hatt denne cpap-maska med “fabric frame”, men denne gangen hadde jeg av en eller annen grunn fått den med “clear frame” som var noe plastikkgreier. Og det tålte tydeligvis ikke like mye som den jeg har hatt før. Ville den ryke allerede denne natta? Ville den holde igjennom hele turen? Eller hva måtte jeg gjøre? Det måtte bare vente til neste dag. Det er ingenting jeg kunne gjøre med det nå midt på natta, natt til første juledag.