juli 2019-arkiv

På vei ut til Tranøy fyr hadde jeg sett et par steder som var veldig aktuelle for å parkere for kvelden og campe om du vil. På det ene stedet som det parkert en personbil når jeg passerte, men jeg regnet ikke med at vedkommende fortsatt var der. Virket som hu bare hadde stoppet for å ta noen bilder. På det neste stedet som er like etter derimot, stod det parkert tre bobiler. De regnet jeg med at fortsatt stod der. Og det gjorde de, men på det neste stedet stod det ingen parkert. Så da var det duket for at jeg skulle kunne parkere for kvelden ved Beinhusvika i Hamarøy. Beinhusvika er like etter der det lille fyret jeg hadde tatt bilder av på vei ut til Tranøy fyr. Jeg kunne faktisk se bort til det lille fyret fra Beinhusvika.

Fortsett å lese

Når jeg forlot Steigen var planen å ta en liten avstikker til Hamarøy før jeg kjørte videre nordover til Lofoten. På Hamarøy var det til slutt Tranøy fyr som var hovedmålet. Jeg er litt fascinert av fyr, så da var man bare nødt til å ta en liten avstikker fra den opprinnelige (løse) planen for denne turen. Hamarøy kommune starter faktisk midt inne i Steigentunellen, så allerede før jeg hadde kommet meg ut av Steigentunellen, befant jeg meg i Hamarøy. På vei nordover var det også høyst på tide å få litt mer diesel på tanken, jeg hadde bare etterfylt nok i Leinesfjord for å være sikker på at jeg kom meg ut på E6 igjen. Shell Innhavet ble det derfor en tur innom for å få 76,55 liter diesel på tanken. Til 15,41 per liter (- 30 øre trumfbonus), det er tross alt litt billigere enn 15,98 per liter som jeg betalte ved Leinesfjord.

Fortsett å lese

Når jeg våkner opp på Nordskot brygge søndag, var det den siste natten jeg skulle ha på Steigen. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli på Steigen i litt over en uke? Jeg hadde egentlig bare planer om å ta en tur til Engeløya for å utforske Batterie Dietl. Men så ble jeg som sagt en hel uke. Jeg hadde jo ikke lagt noen store planer for hva jeg skulle fylle denne sommerferien med. Se bort fra at jeg skulle til Nord-Norge, en tur innom Batterie Dietl, Harstad og så videre til Lofoten. Og så blir man jo litt lengre der man liker seg, så enkelt er det jo bare. Og det er det som er så genialt med å være på ferie med bobil, eller camping generelt sett. At man ikke må bestemme seg for hvor lenge man skal være på de forskjellige stedene, eller hvor man skal dra for den saks skyld, på forhånd. Det er bare å kjøre etter sola, vinden, været, lysten og hvor man trives!

Fortsett å lese

Før jeg dro fra Brennviksanden lørdag, ble det til at jeg hadde litt kontorarbeid i bobilen. Det var grått og trist og det passet fint å jobbe med litt bilder. Jeg hadde hatt en runde nummer to på Batterie Dietl og det var ganske mange nye bilder jeg måtte gå igjennom, redigere og selvfølgelig skrive en del nytt i artikkelen. Det ble ikke mindre enn 244 nye bilder, 3.000 nye ord fordelt på 19 avsnitt. Jeg hadde også vært litt “uheldig” og måtte gjøre jobben med å redigere bildene tilsammen tre ganger. Det vil si, jeg redigerte dem først en gang, men så syntes jeg at jeg hadde redigert dem altfor lyse når jeg så igjennom dem etterpå. Så jeg gjorde dem alle litt mørkere. Men når jeg da eksporterte dem fra Adobe Lightroom, syntes jeg dem ble altfor mørke. Jeg tror jeg ble litt lurt av endrede lysforhold eller at skjermen på den bærbare automatisk hadde justert lysstyrken eller noe. For jeg har stilt den til å ha max lysstyrke hele tiden.

Fortsett å lese

Det jeg var på vei til, var Brennvika og Brennviksanden som ligger syd for Leines og øst for Auvika som jeg hadde besøkt noen dager tidligere. Men på det tidspunktet jeg var i Auvika hadde jeg ikke lest om Brennviksanden enda. Hvis jeg syntes at Auvika var idyllisk og Bøsanden var fantastisk med sine majestetiske fjell, kan de to tilsammen ikke måle seg med med Brennviksanden! Dette er rett og slett bare WOW. Man blir rett og slett bare stående å måpe. Jeg måtte stoppe bobilen og ta et bilde allerede før jeg hadde kommet frem til parkeringsplassen til Brennviksanden! Man blir helt tom for ord og vet liksom ikke helt hvordan man skal beskrive det som møter en, når man tar turen til Brennviksanden i Steigen!

Fortsett å lese

Etter å ha forlatt Engeløya etter fire netter gikk turen til Nordfold i Steigen. Nordfold er en liten bygd i Steigen som tidligere hadde fergeforbindelsen til fastlandet i Røsvik i Sørfold.  Dette var fastlandsforbindelsen for hele Steigen, fergeforbindelsen eksisterte fra 1964 til Steigentunellen ble åpnet i 1991. Jeg visste egentlig ikke så veldig mye om hva jeg ville finne i Nordfold, men hadde sett på satellittbilder på Google maps at det var en båthavn der, så jeg regnet med at jeg kunne få tatt noen fine bilder. Og den antagelsen hadde jeg helt rett i.

Fortsett å lese

I løpet av de dagene jeg har vært på Engeløya har jeg nå vært rundt øya to ganger, to ganger på hver side av øya, fylkesvei 638. Det er utrolig vakkert rundt på øya, så hvis man skal en tur til Engeløya, bør man kjøre begge veiene. Man skal jo alltids til og inn på øya, velg den ene veien og så bare fortsetter man rundt den andre veien på vei tilbake, enkelt og greit. Jeg har nå vært rundt tilsammen to ganger. Og jeg har tatt litt bilder alle gangene unntatt den første hvor jeg kjørte på vestsiden (mot klokka) og kjørte direkte til Batterie Dietl. Jeg valgte derfor å kjøre den siden av øya, men motsatt vei når jeg nå skulle forlate Engeløya for siste gang på denne turen!

Fortsett å lese

Etter fire netter på Engeløya, først to netter på Batterie Dietl og så ytterligere to netter en kilometer unna på Engeløya, var det på tide å utforske andre deler av Steigen. Men første stopp var ikke veldig langt unna, for turen gikk videre til Bøsanden. Jeg hadde vært en tur nedom parkeringsplassen til Bøsanden to dager tidligere, men konkludert med at jeg ikke hadde lyst til å overnatte der. Men jeg ville veldig gjerne en tur innom for å ta en titt på selve stranden. Den så man nemlig ikke så mye til fra parkeringsplassen. Da fant fant jeg tross alt et mye bedre sted litt nærmere Batterie Dietl.

Fortsett å lese

På jakt etter et nytt sted med bedre mobildekning enn idylliske Auvika i Steigen, kunne ikke Bobilguiden hjelpe til med så mye mer i dette området, ihvertfall ikke når jeg primært er ute etter steder jeg kan fricampe. Jeg kjørte derfor for å se om jeg kunne finne et egnet sted. Jeg kjørte faktisk nedom båthavna ved tømmestasjonen ved Leinesfjord igjen for å se om jeg kanskje kunne stå der. Og det kunne jeg sikkert ha gjort, men det så primært ut som en snuplass og jeg hadde ikke lyst til å parkere akkurat der og kanskje stå i veien for andre. Men det hadde vært en idyllisk plass det også. Mobildekning var det også faktisk. Og det var jo en av de tingene jeg var litt mer obs på nå. Vanligvis er man bortskjemt med at det er mobildekning overalt. Det har bare skjedd en gang tidligere at jeg har valgt å kjøre videre på grunn av manglende mobildekning, og det var den første gangen jeg var på tur med bobilen til Hurum. Det var min andre tur med bobilen det.

Fortsett å lese