Jeg hører stadig på musikk og oppdager til stadighet ny musikk, enten på egenhånd eller at jeg får tips fra de rundt meg. Og det er fra noen jeg får mer musikktips enn andre. I går fikk jeg ett nytt tips som satt som ett skudd. Nemlig britske Editors. Det er lenge mellom hver gang det sitter så fort som dette. Noen ganger må jeg høre igjennom alt et band har gitt ut og vurdere det litt, men noen ganger holder det bare med å høre litt på ei plate, så er man klar for å kjøpe. Jeg hørte riktignok litt på mer av de utgivelsene Editors har kommet med, før jeg la inn en bestilling, men jeg rakk aldri å komme igjennom alt. Jeg endte ihvertfall med å kjøpe hele katalogen til britiske Editors i går kveld. Nå er den riktignok bare på 4 album.
Og med å kjøpe det siste albumet som heter «The Weight Of Your Love» på WOW HD og de tre eldre albumene «In This Light And On This Evening«, «An End Has A Start» og «The Back Room» på Play.com endte jeg opp med å ikke gi mer enn en 50-lapp i snitt per album. Det er det jeg vil påstå er et godt kjøp, selv om jeg også har klart å komme ned i under 40 kroner til tider. Editors har forøvrig holdt på siden 2002 og deres første album kom i 2005. Wikipeida beskriver dem som alternative rock, indie rock, post-punk revial, hva nå sistnevnte er for noe. Når jeg først ble tipset om Editors i går kveld av en kompis ble vokalen beskrevet som å ligne på Sivert Høyem, bare litt lysere. Og det kan man trygt si at den gjorde! Mens de tre første albumene har mer preg av synth, så er synthene lagt litt til side på det siste albumet og bandet har fylt lydbildet med gitarer isteden. Jeg for min del synes at begge delene låter fett! Anbefales på det sterkeste!
Nå oppdager jeg oftere musikk enn jeg skriver om det her, noe av det jeg har kommet over den senere tid er Bergtatt, Wolfmothers tredje album har blitt gitt ut som Andrew Stockdale sitt soloalbum isteden, Bastille, Corroded, Fall Out Boy, Satyricon, Shinedown og Stone Sour. Og ja du leste riktig, jeg har begynt å like Satyricon. Jeg har ikke hatt noe spesielt sansen for Satyricon tidligere, jeg synes det har vært i tyngste laget. Men etter at de ga ut deres selvtitulerte album Satyricon, har jeg lyttet mye mer til Satyricon og fått opp øynene eller rettere sagt ørene for dette norske black metal bandet. Det som fikk meg til å lytte til det siste albumet til Satyricon var at Sivert Høyem synger på spor nummer fem, «Phoenix». Mine to absolutte favoritter fra dette albumet er uten tvil Phoenix og Nekrohaven! Men jeg har også blitt glad i resten av albumet og ikke minst det nest siste albumet dems. Albumet før det igjen er også på vei i posten.
Siste kommentarer: