Den ruta jeg har kjørt mest hittil i sommer er uten tvil Lisleby. Og siden ruta er såpass kort, rekker man ganske mange turer i løpet av noen timer når man har blitt satt opp til å kjøre Lisleby rundt og rundt hele dagen lang. I går var jeg seks ganger på Lisleby, fem av dem etter hverandre, bare avbrutt av en tur til Gluppe mellom tur fem og seks. I dag har jeg hatt totalt ni turer til Lisleby, åtte av dem på rad, bare avbrutt av en lunsj mellom tur åtte og ni. Og etter at man har kjørt ni ganger til Lisleby etter hverandre, er det nesten litt rart å kjøre en annen rute. For etter disse ni rundene hadde jeg en tur til Begby-Moen og en tur til Skjærviken. Og i motsetning til de to siste turene mine, var det ganske mye trafikk på Lisleby-turene mine hele dagen. Og har man litt dårlig med veksel, så løser uten tvil en tur eller to til Lisleby dette ganske enkelt og greit. Her kommer myntene som perler på en snor! Og tro det eller ei, jeg ble gjort oppmerksom på det i dag, vi har også et lørdagsskift som har hele ti runder til Lisleby!
En litt artig episode jeg har opplevd to ganger i løpet av sommer er å ha med en passasjer helt fremst i bussen som sitter og dupper av under hele turen. Første gangen trodde jeg bare at passasjeren var ekstraordinært trøtt, men dette ser ut til å gjenta seg hver gang han er med. Han er klar over problemet selv og sitter og holder seg fast i stolpen foran seg. Men det er ikke nok til å holde han «oppreist» i bussetet. Han sitter og «dupper» med hodet i ett sett, mest fremover men også litt til sidene. Det er slik at jeg er bekymret for at han skal «trille» ut av setet underveis, så jeg prøver å ta det ekstra pent. Men man må bruke bremsen litt innimellom, og da skjer det at passasjeren skaller hodet i stolpen foran seg. Jeg må innrømme at jeg hadde veldig lyst til å spørre om det ikke hadde vært lurt å heller lene seg mot sidevinduet på bussen, jeg vet uansett hvor han skal av. Men jeg lot være, kanskje jeg sier ifra neste gang. Det kan da ikke være særlig behagelig å skalle i metallstolpen foran seg i bussen på hver tur? Men jeg er imponert over at passasjeren faktisk klarer å komme seg av bussen der han skal, er jo fort gjort å sove forbi busstoppet man skal av. Man kan begynne å lure på om vedkommende har (ubehandlet) søvnapnè eller narkolepsi, for den saks skyld?
Siste kommentarer: