Etter å ha måttet ringe 113 og fått akutthjelp på Glommaringen for to dager siden, har det vært befriende hendelsesløst de to siste dagene. Med unntak av en litt irriterende nebbete eldre dame. Både i går, i dag og i morgen kjører jeg det samme skiftet, og det er totalt blottet for Glommaringen. Så utrolig lei meg jeg er for det! Nei, jeg er ikke det vet du. Jeg fikk en overdose med 23 runder på Glommaringen i forrige uke. Denne uka slipper jeg unna med bare 10 runder, fordelt på mandag og fredag. Jeg ble dog oppringt av drift i går og ble spurt om jeg kunne tenke meg å kjøre samme skift som onsdag, torsdag og fredag i forrige uke i dag og i morgen, men det takket jeg ganske raskt nei til. De hadde forståelse for at jeg synes det hadde blitt mer enn nok Glommaringen allerede.
Disse tre dagene uten Glommaringen består enkelt og greit av 359 Begby-Moen, 361 Moum-Sellebakk, 357 Skjærviken om Begby og 351 Veum. Veum-turen er forresten «arbeidsbussen» direkte til Veum som går fra spor 6 kl 06.45 med retur kl 07.05. Den gangen denne «arbeidsbussen» til Veum ble startet, var det nok flere ansatte ved Veum som tok bussen. I dag er det ikke så veldig mange, de to siste dagene har jeg hatt et sted mellom 3 og 5 passasjerer. Men det er uansett hyggelig å kjøre opp til gamle trakter. Jeg har jo faktisk bodd like ved sykehuset i 8 år. Ellers er absolutt ingen av rutene noe stess, det god tid på turene og det er ikke lagt opp så trangt at jeg ikke rekker inn til neste tur. I tillegg har jeg en liten pause her og der. Det er veldig behagelig etter å hatt et forferdelig stress av noen skift i forrige uke.
Når jeg har litt tid mellom turene mine, så blir det også fort til at jeg knipser litt bilder av bussen i løpet av dagen. Så det er ofte mye mer bilder når jeg har hatt det rolig på jobben enn når det er hektisk. Det sier seg jo selv, når jeg knapt nok har tid til å komme meg ut av bussen for å gå på do, så har jeg ihvertfall ikke tid til å ta bilder. Men jeg regner med at de tar tilbakemeldingene og legger det opp litt annerledes fremover. Forhåpentligvis får ikke jeg så mye Glommaringen på min egen skiftplan heller. Men de skiftene jeg har hatt Glommaringen har uansett ikke vært så hektisk som jeg har opplevd i sommer.
Jeg nevnte innledningsvis at jeg hadde hatt ei litt irriterende nebbete eldre dame på bussen. For å gjøre en lang historie kort, det kommer ei dame med rullater til døra fremst i bussen. Jeg åpner vanligvis bare en av to dører, det er for å sørge for at det kommer en kø inn i bussen og ikke flere. I tillegg er det også et «hint» om at rullatorer, barnevogner osv skal inn bak, ikke foran. Det er ikke mulig å trille disse store tingene videre inn i bussen uansett. Og de aller fleste går tilbakdøra og triller inn barnevogner, rullatorer og sykler der de hører hjemme. Men denne dama insisterte på at hu skulle inn framdøra, hu hadde en rullator som kunne foldes sammen. Jaja tenkte jeg og åpnet døra. Allerede på dette tidspunktet hadde jeg fått kjeft for ikke å ha åpnet begge dørene med en gang. Så prøvde hu å løfte rullatoren inn i bussen, men sleit åpenbart. Og allerede før jeg rakk å reagere, fikk jeg kjeft for at jeg ikke allerede hadde kommet meg ut av setet og hjulpet henne inn med rullatoren. Man får kanskje ikke så lyst til å hjelpe heller når det utarter seg slik?
Men jeg hjelper henne selvfølgelig inn med rullatoren, og da var det ikke snakk om å folde den sammen og ta med bak i bussen, den skulle ha ha mellom setene der hu skulle sitte. Og hu skulle absolutt sitte på første rad, et sete som er en «etasje opp» og dermed enda mer løfting. Hu sleit, jeg prøvde å hjelpe til og hu fikk litt hjelp av en annen passasjer også. Men det var et forferdelig styr for å få til dette. Hvis man setter seg i setet og prøver å få inn rullatoren forbi seg selv, så sier det seg selv at det vil by på problemer. Men hu var til slutt på plass. Når hu skulle ut av bussen hjalp jeg henne først ut med rullatoren og foldet den ut igjen slik at hu kunne støtte seg på den. Så bære den ut av bussen selvfølgelig med dama etter. Det var såvidt jeg fikk en takk til slutt når hu var på vei avgårde.
Nå må jeg innrømme at jeg får fint liten lyst til å hjelpe sånne folk, når de er nebbete, frekke og bare kjefter og smeller. Jeg har selvfølgelig overhodet ingen problemer med å hjelpe folk med barnevogner, rullatorer, sykler, bæreposer eller hva nå det måtte være for noe. Men det går ann å oppføre seg som folk. Spør gjerne om hjelp, så går dette utrolig mye smidigere! I løpet av denne ene turen var det totalt fire rullatorer ombord i bussen. To kom inn på egenhånd og to trengte litt hjelp. Den andre dama jeg hjalp kom til framdøra for å betale (som ikke er helt unormalt) for så å gå inn døra bak. Jeg spurte om hu trengte hjelp med å bære inn rullatoren, noe hu ønsket. Jeg fulgte henne derfor bak til bakdøra på bussen, løftet inn rullatoren og trillet den på plass og tilbød meg å støtte henne. Jeg spurte om hu ønsket å sitte på klappsetet ved rullatoren, noe hu ønsket. Jeg hjalp henne selvfølgelig ut av bussen også. Og hun takket så mye for hjelpen! Bussjåføren kjørte deretter fornøyd videre. Det er så utrolig lite som skal til for å gjøre hverdagen bedre!
Siste kommentarer: