En dag som bussjåfør i bilder

Det var rett før jeg skulle ta kvelden i går at jeg kom på en liten idè for bloggen. «En dag som bussjåfør i bilder». Det kunne vært gøy å prøve å gjøre noe ut av. Kanskje en ulempe å komme på en ny idè og starte en «brain storming» rett før man skal gå og legge seg. For jeg brukte nok litt lengre tid på å sovne enn hva jeg normalt sett hadde gjort. Men shitt au. Jeg la frem digitalkameraet før jeg sovnet og hadde bestemt meg for å ta bilder av min arbeisdag i dag, torsdag. Fra jeg våknet og helt til jeg kom hjem fra jobb igjen. Alle bussene jeg skulle kjøre, stedene jeg var på og diverse andre ting jeg ser og opplever skulle dokumenteres. Jeg valgte av naturlige årsaker ett skift hvor det er litt rolig, slik at det faktisk er tid til å ta noen bilder underveis. Derfor har jeg i dag hatt digitalkameraet i lomma i hele dag. I dette innlegget kan du se resultatet!

Dagen startet med at vekkerklokka ringte kl 6.20, det vil si at jeg hadde oppmøte på jobben kl 7.20. Det var litt av en måte å våkne på i dag, med blitz med anti-røde-øyne-blinking rett i trynet x antall ganger 8 minutter etter at vekkerklokka ringte for første gang. Siden vekkerklokka mi (mobiltelefonen) ringer hvert 5. minutt hvis jeg trykker på «snooze» funksjonen, var det etter andre ring at jeg tok frem digitalkameraet for å forevige mitt trøtte tryne. 6 minutter senere står jeg opp og gjør det jeg pleier å gjøre om morgenen. Jeg kler på meg, drar gardinene til siden, slår på lys og slår selvfølgelig på pc’en. Det er foran pc’en jeg spiser frokosten. Frokosten er akkurat det den pleier å være, 3 brødskiver med «Ruget» med kaviar. I tillegg spør jeg 4 brødskriver med samme pålegg som dagens matpakke. Jeg må også fylle vann på mine to vannflasker. Siden jeg ikke har drukket brus siden 7. mars 2008, har jeg med meg vanlig springvann på jobb hver eneste dag. Hjemme velger jeg drimot å drikke (blå) Bonaqua med kullsyre.

Jeg må innrømme at alle bildene som ble tatt i morges gjorde at jeg ble litt etter skjema, nærmere bestemt 5 minutter når jeg hadde kommet meg ut av døra her hjemme. Det har regnet i hele natt og det var ganske mange varmegrader, og derfor ingen skraping av is i dag. Jeg måtte selvfølgelig ta et bilde av min Renault Kangoo også, isfri i dag, i motsetning til i går. Men jeg hadde nok gjort lurt i å ikke ta bilde av hele bilen, for det var mildt sagt en utfordring å ta bilder av bilen i mørket. Og det var bilskiltet som var problemet, det reflekterer jo lys. Det vil si at skiltet ble kjempelyst og lurte blitzen på kameraet trill rundt. Resten av bilen er derfor altfor mørkt. Men men, det er grenser for hvor mye tid jeg kan bruke på dette om morgenen også. Men jeg klarte å komme meg til jobb til tiden i dag, var  vel fremme et minutt eller to før tiden.

Jeg slapp å lete etter bussen i dag, da det ikke alltid er så lett å vite hvor vognsjekkeren har plassert #160 om morgenen. Den stod utenfor port 1 og Timekspressjåføren som gjerne ville ha ut bussen sin fra port 1, hadde nok ikke noe imot at jeg satt meg bak rattet på bussen og kjørte den vekk. Deretter var det å sjekke at alle lys fungerte som de skulle på bussen, logge på billettmaskinen, skilte bussen som «Skolebuss» og ellers ta en titt i bussen for å se at det så ryddig og fint ut. Så var det bare å komme seg avgårde og starte dagens arbeidsøkt. Den starter med en skoletur som starter i busslomma ved Domkirken. Der stoppet jeg for å få tatt ett bilde av bussen i mørket.

Denne skoleturen går så videre til Alshus, Kjøkøy hvor vi snur på Håholmen, ned til Tangen og så slippe av første pulje utenfor Lunde skole. En ny elev kommer også på. Så går turen videre til Kråkerøy ungdomsskole hvor alle unntatt en elev går av. Den siste eleven skal til Rødsmyra skole og jeg benytter anledningen til å ta et par bilder av bussen i litt bedre lys før jeg skal kjøre videre kl 8.05. Jeg fikk på to elever til som skulle til Rødsmyra skole. Deretter var første ordinære rutetur kl 8.25 til Begby-Moen for tur. Siden Lundheim-Kjølbergskogen som går samtidig ikke hadde kommet opp i spor 2 enda, fikk jeg faktisk med meg et par passasjerer på denne turen. Det er ikke uvanlig at den starter tom fra bussterminalen, men jeg får som regel med noen underveis, spesielt på vei tilbake fra Moenfeltet. Men i dag fikk jeg med meg færre passasjerer fra riksvei 110 enn vanlig, men det er nok fordi bussen fra Halden (til Moss) allerede hadde passert og tatt med «mine» passasjerer.

Når jeg kommer tilbake til bussterminalen er det som regel ett til to minutter til Moum lokal går kl 8.55. Jeg sitter derfor og venter bakerst i sporet til Moum lokal har kjørt, slik at jeg kan kjøre helt frem i sporet og vente på min avgang kl 9.05 til Skjærviken om Begby. Årsaken til at jeg venter for å kjøre helt frem i sporet, er fordi før jeg kjører til Skjærviken kommer Torsnes-bussen inn bak meg som skal gå kl 9.15. Hvis jeg velger å forlate bussen bakerst i sporet og lar den stå der til jeg skal kjøre, har ikke Torsnes-bussen noe sted å gjøre av seg. Og det prøver vi selvfølgelig å unngå. En av mine faste passasjerer har glimret med sitt nærvær i det siste, men han dukke opp sist mandag. Da fikk jeg en forklaring på hvorfor han ikke tok bussen så mye om dagen, det er fordi han har brukt en moped/scooter nå i sommer, men når det dårlige høstværet og vinteren setter inn, dukker han nok opp på bussen igjen. I dag har det vært såpass bra vær at han nok brukte moped/scooteren igjen. Kanskje jeg ser han på fredag igjen? Såvidt jeg husker var det bare en passasjer jeg fikk med meg fra bussterminalen på denne turen. Men det er ganske mange som pleier å komme på underveis. Returen fra Skjærviken kl 9.25 går forøvrig om Sellebakk.

Når jeg kommer inn til busstermianlen igjen mellom kl 9.45 og 9.50 er det faktisk 15-20 minutter til jeg skal ut på neste tur kl 10.05 til Glombo-Langøya. Da er det alltid hyggelig å sitte og skravle med kollegaer og titte litt på tv på sjåførrommet på bussterminalen! Og det pleier å være ganske mange innom på dagtid! Glombo-Langøya-turen pleier også å være ganske glissen fra bussterminalen, men i dag fikk jeg faktisk med et par-tre passasjerer. Men siden dette er en rute med veldig mange honnør, er det ganske mange passasjerer på vei tilbake til byen. Det er jo ikke mye vits å dra til byen før butikkene har åpnet, ikke sant? I likhet med veldig mange andre steder i byen driver de og graver i begynnelsen av Rødsbakken (ved Shell-stasjonen til Oddvar). Deler av omkjøringen er så trang at det er bare å vente til det er helt klart, det er klin umulig å passere en bil her. Nå i dag har de også satt opp en ekstra kjegle i den andre enden, så da var det ikke mulig å passere både med buss og bil der heller. Og pga den krappe svingen når man kommer tilbake fra Glombo trenger bussen en masse plass for å komme rundt uten å dra med seg både det ene og det andre. I tillegg til Glombo og Langøya kjører vi også oppom Tørkopp. Morsomt navn?

På denne turen ser man også det nye palasset til Terje Høili, som han har bygt på tomta til den kjente Ekheim-bygningen. Utrolig staselig dette Ekheim-bygget, det nye palasset til Terje Høili derimot synes jeg bare er svært og vulgært. Men han må jo få lov til å bygge det huset han vil ha selv. Men det er jo positivt at han har tatt over tomta og ansvaret for å holde Ekheim vedlike! Når man kommer tilbake fra Glombo-Langøya-turen er det ikke alltid det er noe tid til overs for å ta en tur innom bussterminalen. Med mindre man må så på toalettet at man må en tur innom da. Torsnes-bussen som går samtidig med meg på neste tur (kl 10.40) pleier alltid å være på plass når de faste sjåførene på Vesterøy kjører. Men i dag er det en vikar som kjører, så Torsnes-bussen kom etter meg til en forandring. Det er mulig det bare er jeg som er treig, for de dagene jeg kjører den Torsnes-bussen så er alltid Skjærviken-bussen på plass. Men det er veldig lenge siden jeg slutta å stresse rundt i ruta. Jeg tar det med ro, passer på å ikke kjøre før mellomtidene, ellers tar jeg livet med ro og kommer når jeg kommer. Men på dette skiftet kan man nesten ikke ta det for mye med ro, det er ganske romslig i alle ender. Men det er utrolig deilig å ha noen sånne skift innimellom!

Derfor ble det til at jeg ble sittende i bussen til jeg skulle ut til Skjærviken om Sellebakk kl 10.40. Hvis jeg av en eller annen grunn ikke kjører avgårde til tiden på denne turen, er det ikke akkurat noen krise, for vi har 11 minutter på å komme oss til Rema 1000 Sellebakk. Jeg må som regel stå og vente ett eller to minutter her før jeg kjører videre. Deretter er jeg som regel litt etter skjema på Kjølshunn og Skjærviken. Men det er ingenting å bry seg om, fordi jeg skal kjøre rett til byen om Begby på vei tilbake. Jeg er som regel på bussterminalen mellom kl 11.20 og 11.22. Da skal en annen bussjåfør ha bussen min videre. Jeg har derfor på forhånd skiltet om bussen til rute 359 Begby-Moen. Deretter er det lunsj fra kl 11.25 til 12.05. Det er en såpass lang pause at det er ganske mye tid igjen når jeg har spist matpakka mi. Så hvis jeg skal ha gjort et ærend eller innom en butikk for å kjøpe noe, har jeg en gylden mulighet for det her. Alternativet er å sitte og skravle med kollegaer og/eller se litt på tv. På mandag og i dag har jeg funnet frem til TV2 og sett «Keeping Up Appearances«, «Høy på pæra» eller «Hyacinth». De aller fleste skjønner hva man snakker om når man nevner «Hyacinth. Den dama er rett og slett gal, men utrolig morsom å se på! Jeg har alle 5 sesongene med den gærne Bucket-dama på dvd! Men jeg må innrømme at jeg synes fryktelig synd på Richard som er gift med Hyacinth.

Når klokka nærmer seg 12.05 er det på tide å gjøre noe igjen, først og fremst å komme seg ned til spor 8 utenfor McDonalds. Jeg skal avløse rute 353 Kongsten-Oredalen-Øra som kommer litt over kl 12.10 og har avgang igjen kl 12.12. På mandag hadde buss #113 blitt satt inn som reserve, men i dag kom buss #167 som er den faste bussen på denne ruta. Ihvertfall for inneværende skoleår. Slikt endres ofte fra skoleår til skoleår. Sjåføren som kom med buss #167 la merke til at jeg tok et par bilder mens han stod og billeterte passasjerene som skulle med. Jeg ville gjerne ta et bilde av bussen med den elektroniske tavla som henger i spor 8 som forteller om de neste bussene som kommer til spor 8. Nå i ettertid ser jeg at teksten på den elektroniske tavla ikke akkurat ble slik den ser ut i virkeligheten. Men det har selvfølgelig med å gjøre at teksten ruller bortover på tavla. Det ble mildt sagt seende ganske hakkete ut på bildene mine.

«Smilte jeg pent?» spurte sjåføren når jeg kom bort til bussen. «Det så jeg ikke», svarer jeg. «Jeg smilte så bredt jeg bare kunne»! sier kollegaen min. «Jeg ser det nok når jeg kommer hjem» svarer jeg. «Eller er jeg så sleip at jeg sklir av filmen?» humrer kollegaen min. Nå bruker jeg riktignok ikke film, men morsomt allikevel! Jeg setter meg på plass i bussen, prøver ihvertfall så godt jeg kan å få en behagelig sittestilling. Men det må være noe galt med dette setet, jeg føler at jeg sitter og heller til høyre. Mulig sitteputa er skeiv eller at det er noe galt med ryggen. NOE galt er det ihvertfall. Men siden jeg bare kjører denne bussen en tur når jeg først har den, går det som regel bra. Hadde jeg sittet i et slikt sete en hel dag, hadde jeg nok måttet hilse på kiropraktoren etterhvert. Jeg pleier som regel å si at disse gassbussene har ganske mye personlighet. De har litt «nykker» og er litt vanskeligere å kjøre pent og behagelig enn våre vanlige dieselbusser. Men hvis man bare får nok tid bak rattet på dem, går det vel ann å kjøre disse behagelig også. Jeg har ihvertfall hatt ganske gode erfaringer med buss #143, som er den første gassbussen vi fikk. Før dette skoleåret var det nemlig buss #143 vi hadde fast på første del av det skiftet jeg har kjørt i dag. Men nå har vi som sagt fått buss #160 som er av typen Volvo 8700 LE (Low entry).

Buss #167 og #177 er begge av typen Volvo 7700 og er en lavgulva buss igjennom hele bussen. LE (low entry, eller lav entrè som det heter på norsk) har bare lavt gulv til og med den doble midtdøra. Så er det en trapp opp til «normal» høyde i resten av bussen. Når jeg kommer til Havnekontoret på Øra har jeg som vanlig noen minutter til overs, da benytter jeg anledningen til å ta noen bilder av bussen, både innvendig og utvendig. Jeg fikk også tatt noen bilder av meg selv foran og ved siden av bussen. Underveis tar jeg også noen bilder når jeg har stopp på holdeplasser og lignende. Når jeg returnerer fra Havnekontoret skal jeg også innom gamlebyen, da stopper jeg også et par ganger for å ta noen bilder fra «inngangen» til gamlebyen. Jeg hadde ingen passasjerer i bussen på dette tidspunktet, så det var nok ingen som lurte på hva som skjedde. Prøver selvfølgelig å ikke la dette gå ut over passasjerene på noen måte. Men når jeg allikevel har en stopp på en holdeplass, har det selvfølgelig ikke noe å si fra eller til for passasjerene om jeg tar opp kameraet fra lomma og knipset et bilde.

Det er mulig jeg nevnte det på mandag også, men vi har en omkjøring på rute 353 for tiden. Siden Christianslund allè er stengt må vi kjøre Veumveien opp til Joruns vei, resten av traseen er mer eller mindre lik, se bort fra at når vi kjører fra Sandbækveien ikke kan svinge til høyre inn i Christianslund allè men må fortsette Oredalsveien helt ned til Knipleveien og så til høyre ned mot Christianslundkrysset for å komme inn på den vanlige traseen igjen. I krysset mellom Oredalsveien og Knipleveien trenger jeg ekstremt mye plass for å komme rundt, hvis jeg har mulighet til å låne litt plass allerede i Oredalsveien er det en stor fordel. Ellers blir det fryktelig trangt. På mandag stod det en passasjer og ventet ved Mix-kiosken og spurte: «Hvor kom du fra nå??» Hu hadde lagt merke til at jeg kom fra Oredalsveien og svingte rundt i rundkjøringa istedenfor å komme fra Christianslund allè og Veumveien. Når jeg fikk mint henne på at Christianslund allè er stengt, skjønte hun hvorfor jeg kom fra feil retning med en gang. Vi startet med denne omkjøringen den 1. oktober, og såvidt jeg vet så skal vi gjøre det i en måneds tid.

Når jeg kommer til spor 8 igjen er det på tide å bli avløst igjen. I motsetning til på mandag hvor jeg måtte etterlyse sjåføren, var han på plass i dag og jeg kunne derfor billettere de passasjerene som skulle på bussen og så logge ut. Siden jeg skal over til garasjen for å hente en skolebuss, bli jeg værende i bussen for å være med over Fredrikstad-brua. Når vi kommer til St.Croix-undergangen er det noen som skal inn den doble døra på midten av bussen. Jeg hadde ikke fått med meg at det var en dame med en rullator, ellers hadde jeg hjulpet henne inn selv, men sjåføren kom og hjalp henne inn. Jeg satt såpass langt bak i bussen at jeg ikke hadde fått med meg hva som skjedde. Hu nevner at hu gjerne vil betale med en gang, før sjåføren går frem igjen, men sier plutselig: «Men du er kanskje ikke sjåføren?» Jeg begynner å smile og humre litt for meg selv og sjåføren begynner å forklare at han har planer om å ta skjegget til helgen. I tillegg hadde han på allværs/ytterjakken som hører til uniformen. Men det er nok ikke så veldig vanlig at vi sitter og kjører med denne jakka på. Damen med rullatoren syntes tydeligvis ikke at sjåføren var «uniformert nok» og ble usikker på om det var sjåføren hu snakket med eller ikke. Sjåføren bare gliste og tok imot pengene.

Rullatoren begynte fort å trille når sjåføren begynte å kjøre, så jeg gikk frem og satte på bremsen på rullatoren. Jeg har da tross alt hatt på såpass mange rullatorer på bussen at jeg vet hvor bremsen er! Så slapp vi å ha en rullator på ville veier i bussen i dag. Det var allerede en sykkel i bussen også, så det var litt trangt midt i bussen. Vel over Fredrikstad-brua var det på tide å gå av bussen og rusle ned til garasjen. På veien fant jeg selvfølgelig noen ting å ta bilder av, deriblant for å illustrere at jeg var ute og gikk. I tillegg ble det noen bilder av Fredrikstad-brua og ikke minst en utrolig sliten russebuss som står parkert under brua.

Skolekjøringa skulle foregå med vår faste buss #94, som er den eldste bussen vi har igjen. Når jeg begynte hos Borg Buss for 3 år siden var #84 den eldste bussen vi hadde. Det er med andre ord en del busser som har blitt hugget siden den tid. I tillegg er det også en del busser med høyere internnummer som har endt samme skjebne. Buss #94 er helt grei å kjøre, den er bar litt lat. Så man må sitte og ha gassen i bånn hele tiden for at det skal skje noe. Denne skoleturen starter utenfor Henriette Frukt og tobakk i Knipleveien. Det er elever fra Trara skole som skal til Oredalen. Men i løpet av de tre årene jeg har kjørt buss har jeg bare opplevd en gang å få på passasjerer på denne skolebussen. Regner med at det er ingen som har krav på gratis skolebuss her og at ingen av foreldrene ser det som nødvendig å betale for buss hjem. Det er jo tross alt gangsti hele veien og en rimelig trygg skolevei hjem for disse elevene.

Men den neste turen er alltid stapp full, det vil si 14.05 fra Gressvik ungdomsskole. Det er flere busser som går herfra, men det er to som går kl 14.05. Begge to kjører til Slevik skole, men så kjører den ene til Vikane og Fjeldbergtoppen og «min» buss kjører til Øyenkilen og Kjenne. Når jeg står og tømmer bussen for elever ved Slevik skole kommer kollegaen i den andre bussen tilbake fra snuplassen og hilser og smiler når han ser at jeg tar ett bilde av bussen hans! Han fikk ikke med nevneverdig med elever (hvis han fikk med noen i det hele tatt?) fra Slevik skole, mens jeg får ett stort lass, veldig mange av disse skal betale for turen, enten med elektronisk kontantkort eller med kontanter. Det tar derfor litt tid å få alle sammen på plass. Spesielt når noen av dem både knoter og leter febrilsk etter kortene sine.

På et par av stoppene på vei ned til Øyenkilen velger jeg å ta et par bilder. Det oppdager en av elevene veldig fort, og det blir fort en masse prat om at sjåføren hadde tatt bilde og de lurte fælt på hvorfor. Jeg sier ingenting, men jeg har bare tatt bilde ut igjennom frontruta, så det er ikke så mye å snakke om. Men de lurte noe fryktelig på hvorfor jeg tok bilde. Smilte litt der jeg satt og tenkte, nå fikk de jaggu noe å tenke på. Men det var nok ikke mange skrittene de hadde tatt utenfor bussen før de hadde glemt hele greia, tenker jeg. Hva sjåføren gjør for noe utover å frakte dem trygt hjem bryr dem seg nok svært lite om. Når de siste elevene hadde gått av på Solbrekke på vei til Kjenne, kunne jeg skru opp radioen litt og neste stopp var utenfor Frydenberg II videregående skole (gamle Frydenberg). Vanligvis er det ingen som kommer på bussen her, de aller fleste har enten gått eller venter kanskje på rute 353 Oredalen-Kongsten som kjører fra Sandbækveien kl 15. Vi skal egentlig være der kl 14.45, men det er det veldig sjeldent at vi rekker. Men i dag som jeg stoppet opp ved busskiltet for å ta et siste bilde, så kom det et par elever løpene som gjerne ville være med.

Elevene ble sluppet av i spor 2 på bussterminalen, som forøvrig var ganske overfylt av passasjerer som gjerne ville hjem. Klokka var rundt kl 15 og det er mildt sagt ett ganske stort rush av elever som vil hjem så fort som mulig. Jeg for min del skulle bare få bussen over Fredrikstadbrua og ned i garasjen, så var arbeidsdagen min over. Men etter å ha parkert bussen på riktig plass, måtte alle brytere slås av, hovedstrømmen slås av, billettmaskinen slås av og selvfølgelig må bussen «tjores fast». Det vil si å plugge i ladekontakten, slik at batteriene blir ladet opp og kupèvifta starter for å holde bussen fri for is og dugg når det er sesong for det. I tillegg må selvfølgelig nøklene til bussen henges på rett plass på «tavla». Da var arbeidsdagen over, klokka var ca 15.10 og arbeisdagen var over. Vanligvis er jeg ferdig til senest kl 15.05, men i dag har det nok gått med noen ekstra minutter til å få tatt noen bilder her og der, så da tar jeg at jeg gikk litt utover tiden som er satt opp på skiftet på «min kappe». Ingen overtid med andre ord.

På vei hjem ble det en kjapp tur innom Kiwi for å kjøpe oppvaskmiddel/såpe som jeg hadde glemt i går. Selv om jeg kjører så mye som overhodet mulig i oppvaskmaskinen, er det dessverre noen få ting som må vaskes for hånd en gang i blant. Deriblant «bollen» til riskokeren min. Det er mulig at det går ann å kjøre den i oppvaskmaskinen, men det har ikke jeg tatt sjansen på. Siden beholderen er belagt av teflon på innsiden, er det jo svært lite som skal til for å få vasket den ren da. Det er tross alt bare blitt kokt ris i den. Riskoker er forøvrig en genial oppfinnelse! Vel hjemme ventet selvfølgelig kattepusen min Tom på meg på innsiden av utgangsdøra. Han pleier å stå der og snuse litt når jeg har døra åpen. Jeg måtte derfor benytte anledningen til å ta noen bilder av «velkomstkomiteen» som møtte meg hjemme! Men han ble nok litt overivrig og nysgjerrig, siden jeg brukte et par minutter på å ta bildene, så jeg måtte geleide han pent inn igjen. Du er jo tross alt en innekatt, Tom! Vel innenfor døra ble Converse arbeidsskoene mine tatt av, og arbeidsdagen var offisielt slutt for i dag. I morgen kommer en ny arbeidsdag med ett helt annet skift.

Det ble tatt fryktelig mange bilder i dag, nærmere bestemt 258 totalt. Det er selvfølgelig ikke 258 forskjellige motiver, enkelte av motivene ble det tatt flere bilder av, noen bilder er ubrukelige og noen blir kanskje også luket bort fordi de er totalt uinteressante. Men jeg har prøvd å få med så mange som mulig, for å vise hvordan arbeidsdagen min har vært i dag. Alle bildene har blitt lagt ut i kronologisk rekkefølge, det vil si i den rekkefølgen jeg har tatt dem. Derfor starter jeg selvfølgelig med bildet av bildet av det trøtte trynet mitt og avslutter med når Converse-skoene er av. Nå er det ganske mye jobb totalt sett å dokumenter en en hel arbeidsdag på denne måten, men det kunne kanskje være interessant å gjøre det igjen på et annet skift? Et skift med annen typen kjøring og andre ting å se på kanskje?