Det var utrolig spennende at Gunnar Staalesens privatetterforsker Varg Veum endelig skulle filmatiseres. Jeg hadde håp om at vi skulle få Norges svar på Beck, Wallander og Van Veeteren. Disse 3 svenske kriminalseriene fra Sverige er utrolig bra og Varg Veum hadde derfor noe å leve opp til. Siden det i første omgang var planlagt 6 Varg Veum-filmer og det i ettertid også har blitt bestemt å lage ytterligere 6 filmer, har jeg valgt å ikke kjøpe filmene enkeltvis, men har ventet på at de skal komme i en eller annen form for boks. Ventingen var ikke forgjeves når den første samleboksen med Bitre Blomster, Tornerose og Din til døden ble lansert 4. juni i år.
"Bitre blomster er den første filmen om Varg Veum. I Trond Espen Seims skikkelse kommer forfatter Gunnar Staalesens privatetterforsker endelig ut av Bergensskyggene og inn på det store lerretet.
Når fireårige Camilla, datteren til en fremstående politiker meldes savnet, trekkes privatetterforsker Varg Veum nærmest ved en tilfeldighet inn i saken. Det er nemlig ikke bare er datteren til politikeren Vibeke Farang som er savnet. Også elskeren hennes, Karsten Aslaksen er som sunket i jorden etter et sent besøk samme kveld som Camilla forsvant. Veum engasjeres for å finne den forsvunne elskeren som Varg snart finner forskanset i en hytte på Voss. Aslaksen er imidlertid ikke i stand til å svare på spørsmål.
Den gretne politietterforskeren Hamre er overbevist om at Aslaksen-saken er oppklart, men Hamre vet ikke alt Varg vet. Vargs antagelse om en sammenheng mellom de to forsvinningene viser seg å ha enda styggere sannhetsgehalt enn noen kunne frykte. Motarbeidet på alle kanter, innleder en trassig Varg sin ensomme jakt på svar i et regntungt Bergen, der sannheten tilsynelatende ligger like godt gjemt på byens solside som i dens trange og skyggefulle smug." (sitat cdon.com)
Det er mulig jeg hadde litt store forhåpninger til Varg Veum, men jeg sitter igjen ganske skuffet etter å ha sett den første filmen, Bitre Blomster. Hovedproblemet med Bitre Blomster er at dialogen rett og slett er klønete, snublende og rett og virker påtatt og lite overbevisende. Trond Espen Seim som Varg Veum er av de bedre, selv om jeg ikke er så veldig imponert over skuespillet hans heller. Bjørn Floberg er jo ett kapittel for seg selv. Makan til uinspirerende og den minst allsidige skuespilleren vi har i Norge i dag. Bjørn Floberg klarer bare å spille en rolle, og den bruker han absolutt hele tiden. Det blir rett og slett forferdelig pinlig rett og slett.
Men historien de skal fortelle med Bitre Blomster, eller for å være korrekt, historien som Gunnar Staalesen forteller synes jeg er veldig bra. Det er bare så synd at den gode historien har fått en så dårlig innpakning som dette. Men det er ikke første gang en kriminalserie starter på en middelmådig måte. Jeg lever i håpet om at det skal bli bedre etterhvert. De har jo tross alt 11 forsøk til å få det til på en mer overbevisende måte. Når det kommer til Bjørn Floberg finnes det nok ikke håp.
Siste kommentarer: