Livlig på bussen etter FFK-Lyn (3-1)

Jeg var på jobb i går kveld fra kl 19:15, det vil si mens FFK spilte mot Lyn på deres nye stadion på FMV-området på Kråkerøy. Det er ikke til å stikke under en stol at det var mer livlig og mer folk i Fredrikstad sentrum enn det normalt sett er. I tillegg var det røde skjerf, trøyer, vimpler og andre effekter å se overalt! I tillegg til de 1700 FFK-vimplene som supporterklubben Plankehaugen hadde utplassert kvelden før. Hele Fredrikstadbrua og Kråkerøybrua var kledd i disse FFK-vimplene, og det var nok ingen som ikke fikk med seg at det skjedde noe stort for FFK nettopp denne helgen! Det var en passasjer som fortalte meg underveis at FFK ledet 1-0 til pause, og jeg hørte på P4-nyhetene på radioen at FFK hadde vunnet 3-1 over Lyn. Dermed var det bare å legge inn «SEIER’N ER VÅR!» som ekstratekst i destinasjonen på bussen! Det vil si at ruteinformasjonen og «SEIER’N ER VÅR!» ble vist annenhver gang! Det var veldig mange FFK-supportere som smilte ekstra bredt når det stod «SEIER’N ER VÅR!» på bussen!

Bussen jeg kjørte lørdag kveld og natt til søndag er en hvit demobuss fra Volvo av typen 8700LE. Jeg vet ikke nøyaktig hvor lang bussen er, men mener at den er omlag 13 meter, det vil si omlag en meter lengre enn de 8700LE’ene vi har hos Borg Buss. Bussen har i tillegg en 12 liters motor istedenfor 7 literen vi har. Det mest uvante med bussen er nok at den har i-shift fremfor en automatgirkasse. Jeg kjenner ikke til detaljene, men jeg har forstått det slik at i-shift-girkassen er en manuell girkasse med automatclutch. Man kan velge å sette girspaken i A for Auto eller M for Manuell. Hvis man bruker A velger den automatisk 4. gir når man skal kjøre i gang. Hvis man ikke gir alt for mye gass girer den hele veien opp til 12. gir, og det resulterer i at bussen ikke gjør annet enn å gire. Hvis man derimot gir mer gass hopper den over noen av girene opp til 12. giret.

Dette er andre gangen jeg har denne bussen, og den første gangen hadde jeg den bare i ett par timer og kjørte den bare i Auto. Den gangen hadde jeg ganske stressende skolekjøring en morgen og jeg følte at bussen var noe forbanna hærk å kjøre. I går hadde jeg bussen fra kl 19 til kl 4:45 søndag morgen. Jeg prøvde meg først på å kjøre den litt i Auto, men fant fort ut at det var nesten umulig å kjøre bussen behagelig på den måten. Det er mulig man finner en teknikk for det etterhvert, men jeg syntes det var mye lettere å kjøre bussen behagelig i Manuell. Jeg valgte å kjøre i gang i 6. gir og lå som regel i 7. gir på strekninger med fartsdumper, noe jeg hadde en del av på første del av skiftet. Både rundt på Lisleby- og Gluppe-ruta er det rimelig mange fartsdumper.

Men når jeg derimot skulle kjøre siste ordinære rutetur til Skjærhalden og 2 nattbussturer til Skjærhalden i natt, var det flere av girene som ble benyttet. Jeg kjørte konsekvent i gang i 6. gir og hoppet 2 og 2 gir oppover til jeg var i 12. gir. Det vil si at jeg brukte 6., 8., 10. og 12. gir. Når disse girene ble enten for høyt eller for lavt, var det bare å justere ett gir opp eller ned. Etter å ha kjørt bussen i såpass mange timer, og tur/retur Skjærhalden 3 ganger, må jeg si at det var en utrolig behagelig buss å kjøre. Jeg tipper også at det var en behagelig opplevelse for passasjerene! Det var også ett lavere støynivå enn hva man er vant til med en automatgiret buss. Naturlig nok klarte denne bussen å holde ett høyere tempo opp fra Hvalertunnellen enn våre 7-liters busser klarer.

Men det sier seg selv at det var mer å passe på og huske på når man kjører i-shift kontra automat. Man må selvfølgelig sitte og gire opp og ned hele tiden, og hvis man glemmer å gire ned til minst 6. gir når man stopper opp, kommer man faktisk ikke av flekken. Hvis bussen står i 7. eller høyere får man bare en feilmelding i displayet om at man må sjekke diagnosen for girkassen ved neste stopp. Til langkjøring som Skjærhalden, Engelsviken og Saltnes-Tomb vil nok denne bussen være ganske behagelig å bruke, men jeg syntes det var veldig unødvendig knotete på småkjøring som til Gluppe og Lisleby. Men nå kan jeg vel heller ikke tenke meg at ett busselskap kjøper en bybuss med i-shift.

På turene til Gluppe og Lisleby var det sånn passe med passasjerer, men siste rutetur til Skjærhalden var mer eller mindre full. Jeg hadde derfor store problemer med å holde mellomtidene utover til Skjærhalden, og forlot Skjærhalden en god stund etter oppsatte avgangstid. Jeg kom derfor litt forsinket til garasjen for å fylle diesel og vaske bussen. Men det var godt at jeg ikke kom noen få minutter seinere, for da hadde det allerede stått en buss parkert i vaskehallen, og jeg hadde ikke hatt mulighet til å vaske bussen. Men når sånt skjer, er det ikke annet å gjøre enn å droppe vaskingen. Etter en liten pause var det ut igjen for å kjøre 2 nattbussturer til Skjærhalden, den første kl 1:45 og den andre kl 3:15. Den første turen var det ikke så mange passasjerer på, men den siste turen var mer eller mindre full. 1:45 turen var ganske stille og rolig, men 22:50 og 3:15-turene var rimelig livlige. Man kan trygt si at støynivået bar preg av at jeg hadde med en del fotballsupportere. Disse har en merkelig tendens til å lage ganske mye støy. Men ikke misforstå, det er hyggelig med litt liv i bussen på natterstid!

Men når jeg kom til Skjærhalden for siste gang i natt satt det fortsatt igjen en passasjer helt bakerst i bussen etter at de andre hadde gått av. Jeg måtte derfor gå bak og sjekke hvor vedkommende skulle av, i tilfelle vedkommende hadde glemt å gå av underveis. Men når jeg kom bak i bussen lå vedkommende og sov hengende over setet på raden foran. Jeg hadde store problemer med å få vekt vedkommende, men etter å ha brukt 5-10 minutter, og flere ganger underveis vært på nippen til å gi opp å få liv i vedkommende, gikk det opp for vedkommende at han hadde sittet på litt for langt. «Har jeg kommet for langt nå igjen?» var noe av det han sa. Før han våknet hadde jeg ikke klart å få ut noe annet enn uforstålige ord og gryntinger, men jeg fikk omsider ut av han at han skulle ha gått av på Femdal. Det er nesten tilbake i byen igjen, så da var det bare å kjøre tilbake til Femdal og slippe han av. Når jeg kom til Femdal og stoppet bussen, hadde han sovnet igjen, og jeg hadde nesten like store problemer med å få liv i han igjen. Men etter en del forsøk, våknet vedkommende såpass at han var i stand til å stable seg av bussen og litt omtåket konstantere at han hadde kommet til rett holdeplass. Da var det bare for meg å kjøre til garasjen for å parkere bussen for natta.

Allerede ved pausen jeg hadde før de to nattbussturene la jeg merke til at flesteparten av FFK-vimplene på Fredrikstadbrua var borte vekk, bare de helt på toppen av brua var der enda. Når jeg dro hjem rett før kl 5 i morges var det ikke en eneste FFK-vimpel igjen i byen. I løpet av hele kvelden hadde jeg observert at det stoppet både gående, syklende, drosjer, biler og motorsykler for å ta med seg FFK-vimpler. Enkelte kom med hauger av FFK-vimpler under armen over Fredrikstadbrua. I dag kan man lese på f-b.no at de totalt sett har blitt stjålet 1.700 FFK-vimpler til en utsalgspris på 340.000 kroner. Plankehaugen som har pyntet byen for anledningen er selvfølgelig frustrert over å ha mistet alle disse 1.700 FFK-vimplene. Å forvente noe svinn når man henger opp så mange vimpler rundt om i byen må man regne med, men absolutt alle vimplene? Det eneste Plankehaugen sitter igjen med er 3 ødelagte vimpelstenger og en masse strips. Jeg vil på bakgrunn av dette oppfordre alle som har forsynt seg med en eller flere vimpler om å levere tilbake disse til Aristokraten. I tillegg vil jeg oppfordre alle de andre til å ikke kjøpe FFK-vimpler på billigsalg hvis de blir tilbudt dette!