Fra Foten gikk turen til Dypeklo som jeg heller ikke hadde vært på veldig lenge. Jeg hadde faktisk ikke vært i Dypeklo siden juni 2015, enda lengre siden enn Foten med andre ord. Sist jeg besøkte Dypeklo var jeg der med det samme kameraet faktisk, mitt Nikon D7000, men da hadde jeg med meg stativet og tok noen lengre eksponeringer med gråfilter fra LEE Filters. Nå var planen å se om jeg kunne få noen fine bilder av solnedgangen med kameraet håndholdt. Det er ikke noen tvil om at det hadde vært fine skyer og lys allerede når jeg var i Foten og tok bilder, så jeg håpet at dette skulle resultere i en enda finere solnedgang i Dypeklo. Men det er ikke alltid det går min vei, for å si det sånn. Det hender at det kommer noen skyer rekende som ødelegger hele morroa. En tykk grøt av et skylag ned mot horisonten kan ødelegge utrolig mye.
Det så kanskje ikke så lovende ut så fort jeg kom ned til stranda i Dypeklo, det lå ganske tunge skyer ned mot horisonten og det var noen nedbørsskyer også i det fjerne. Men jeg måtte komme meg litt lengre mot vest og opp i høyden. Først bort til stupebrettet og så opp i høyden så jeg fikk bedre oversikt over sundet og Rakholmen som det går en gangbru over til. Jeg har vært ute på Rakholmen og tatt bilder tidligere, men aldri tatt noen runde rundt hele holmen. Det får jeg kanskje gjøre en gang. Denne gangen var målet å komme meg opp i høyden og få den oversikten jeg ønsket og kanskje få noen fine bilder av solnedgangen over Rakholmen fra Dypeklo! Selv om det så litt mørkt ut så fort jeg kom ned til stranda. Så var det uten tvil, kanskje ikke en åpenbaring, men ihvertfall et utrolig mye finere skue så fort jeg kom litt opp i høyden!
Jeg endte til slutt rett ovenfor brua over til Rakholmen og satt litt på krakken der og nøt utsikten. Uansett i hvilken retning jeg pekte kameraet så var det utrolig fine motiver å fange på bildesensoren. Jeg vurderte om jeg kanskje skulle bli helt frem til solnedgangen, altså når sola gikk ned under horisonten. Men tenkte at det hadde vært enda finere med en ny lokasjon for å få litt mer variasjon i bildene. Jeg ruslet derfor ned fra høyden, ned mot stranda og til bilen og kjørte i retning Vikane og Hankø. Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenkte på, for det er mer eller mindre klin umulig å få noe solnedgangsbilder der ute, siden man ikke ser horisonten. Himmelen må virkelig lyse opp i alle mulige farger for at det skal bli spennende der ute. Og det var ikke tilfelle denne kvelden den siste dagen i mars. Så akkurat det gikk kanskje ikke helt etter planen eller slik jeg så for meg. Men jeg hadde såpass med bilder på minnekortet allerede etter turen til Foten og Dypeklo, så det tenkte jeg ikke så mye over.
Siste kommentarer: