Gamla stan, Riddarholmen, Evert Taubes terrass og snø i Stockholm

Langfredag i Stockholm startet med at jeg måtte forholdsvis tidlig opp for å rekke frokosten. Selv om det var påske, var frokosten bare til kl 9.30. I motsetning til i fjor hvor jeg brukte langfredagen på å ta en tur med bilen for å besøke Rindö redutt, Vaxholms fästning, Fredriksborgs fästning, Oscar-Fredriksborgs fästning og Drottningholms slott i Stockholm, var planen i år å bare være i Stockholm sentrum. Jeg kjøpte derfor en 72 timers billett for kollektivtrafikken i Stockholm. Men denne billetten kan man reise så mye man vil med buss, t-bane, trikk og ikke minst kan man ta fergen ut til Djurgården! Jeg kjøpte en slik billett i fjor også selv om jeg bare reise med kollektivtrafikken 2 dager. Men prisen for 72 timer er det samme som å kjøpe to 24 timers billetter.

Jeg startet med å ta buss 176 til Brommaplan og T19 inn til Gamla stan. T-banen brukte 20 minutter, som regel tar det ca 30 minutter å komme seg fra hotellet som ligger på Bromma og inn til Gamla stan. Hvor lang tid det tar er avhengig av hvor lenge man må vente på bussen utenfor hotellet og hvor lang tid det tar før neste t-bane inn til sentrum kommer. Men på dagtid, selv i påska, går disse i ett sett. Så det er ikke noen vits å sjekke rutetider og planlegge dette, det er bare å gå ut til holdeplassen og vente på bussen. I løpet av noen få minutter kommer det en buss. Det samme når det kommer til t-banen! 72 timers billett til kollektivtrafikken koster forøvrig 230 kroner, så det skal veldig mye til for at det ikke lønner seg å kjøpe en slik billett, når det blir 76 kroner per dag. En enkeltbillett koster 43 kroner hvis du kjøper den på forhånd, ombord på bussen eller trikken må du belage deg på å betale 60 kroner.

Det tok ikke lang tid etter at jeg hadde kommet til Gamla stan før en svenske stoppet meg og lurte på hvor nærmeste t-banestasjon var. Litt komisk at en svenske stopper en nordmann for å spørre om dette i deres egen hovedstad. Men er man ikke kjent, så er man jo ikke kjent. Nå skal jeg ikke si at jeg er veldig kjent, men jeg hadde ihvertfall ingen problemer med å forklare hvor nærmeste t-banestasjon var. Den nærmeste t-banestasjonen er den jeg selv hadde gått av på som heter Gamla stan. Da kunne han enten bare gå rundt i ytterkant av Gamla stan, den samme veien som jeg hadde kommet, og så snubler man rett og slett over t-banestasjonen, eller så kan man gå tvers igjennom Gamla stan. Men svensken valgte det trygge og følge ytterkant av Gamla stan til t-banestasjonen!

Jeg for min del tok en tur bortom Kungliga slottet og Stortorget som er Stockholms eldste torg. Der finner man Börshuset, Grillska, Schantzska og Seyfridtzska husene fra 1600-tallet. Her finner man også Stortorgsbrunnen fra 1778. Dette er bygninger man ofte ser avbildet fra Gamla stan, og er noe man må få med seg! Påska i fjor var allerede i mars, så det var ingen sitteplasser ute enda, men i år hvor påska var en måned senere var sitteplassene ute på plass. Men siden det ikke akkurat var veldig varmt, var det ikke veldig mange som benyttet seg av dette. De få som satt ute satt med pledd for å holde varmen. Med unntak av langfredag i fjor hvor det småregnet litt, hadde jeg i grunn ganske pent vær når jeg var i Stockholm i fjor. Og siden påska i år var en måned senere, hadde jeg håpet på å få enda penere vær. Men det kunne jeg nok se langt etter.

Jeg tok også en tur tu til Riddarholmen som ligger tett på Gamla stan, det er bare å gå over Riddarholmsbron så er man der. Der finner man blant annet Riddarholmskyrkan og Evart Taubes terrass. Det er en stor stenlagt plass vest på Riddarholmen hvor man blant annet har panoramautsikt til Stadshuset. Her ser man også fergen til Djurgården gå forbi fra Slussen og ut til Djurgården. Tipper at det er folksomt her på en varm sommerdag. Men på langfredag var jeg nesten helt alene sammen med statuen av Evert Taube som kom på plass på Evert Taubes terrass i 1990 i sammenheng med 100-års jubileet for hans fødsel. Evert Taubes terrass ble anlagt allerede tidlig på 1960-tallet, men det var først i 1983 at plassen sikk sitt nåværende navn etter Evert Taube. Jeg måtte selvfølgelig også benytte anledningen til å ta en selfie sammen med Evert Taube. Tålmodig trubadur dette!

Deretter var det på tide å få seg noe godt å drikke, jeg endte opp på Temple bar som jeg også besøkte i fjor. Her vet jeg at man får godt irsk øl! Jeg ba om å få en halvliter Murphys, men endte opp med å få en 0,40 liter øl. Litt skuffet, men tenkte at de ikke solgte halvlitre. Men når jeg etter en stund ville ha en til, spurte jeg om de hadde noe større, og de hadde faktisk halvlitre. Så da fikk jeg en halvliter denne gangen. Mens jeg var på Temple bar begynte det å snø i Stockholm. Ganske mye også faktisk. Så jeg valgte å bli på Temple bar en stund, sendte litt meldinger og «pratet» med folk hjemme på den måten. Mens det snødde ganske kraftig ute. Det så ikke ut til å legge seg med en gang, men det var såpass «ufyselig» at jeg kunne tenke meg å avvente til det hadde gitt seg. Men etter 2,5 time hadde det fortsatt ikke slutta å snø. Så da tok jeg turen videre ut i Gamle stan i snøværet.

Snøen hadde lagt seg på veien opp mot Kungliga slottet og i blomsterbedd. Jeg fikk også lov til å ta bilder av en av vaktene som stod utenfor Kungliga slottet. Det jeg egentlig spurte om, var hvor nærme jeg fikk lov til å gå. Men fikk bare som svar at jeg fikk lov til å ta bilde. Så da tok jeg noen bilder fra der jeg stod, men måtte zoome litt inn. Og på dette bildet ser man virkelig at det er snør ganske kraftig i Stockholm denne ettermiddagen! Jeg tok også litt bilder av Riksdagshuset før jeg konkluderte med at det ikke så ut til å bli noe særlig bedre vær. Jeg var derfor på utkikk etter et sted å få meg noe å spise. Og på vei fra Riksdagshuset og i retning t-banestasjonen i Gamla stan fant jeg en italiensk restaurant som heter Ristorante Rodolfino som har vært i Stockholm siden 1972!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg kunne tenke meg pizza, men på vei inn ble jeg fristet av at de serverte lam. Det var jo tross alt påske. Hu første jeg møtte snakket svensk og jeg fikk et bord og menyen. Når jeg skulle bestille kom det en kelner og ville ta imot bestillingen. Da var det derimot litt problemer med å få han til å forstå at jeg ønsket å bestille lam. Denne retten stod ikke i menyen, så det er sikkert noe de bare har når det er påske. Men så fort man gikk over til engelsk gikk det mye bedre. Dette var nok en italiener og han var ikke særlig stødig i svensk, eller norsk for den saks skyld. Han lurte på om jeg ville bestille vin til maten, men jeg ønsket å bestille øl isteden. Jeg hadde sett at de hadde Erdinger dunkel på menyen. Jeg kan ikke huske at jeg har smakt dette ølet før, men jeg har smakt andre varianter fra Erdringer. De er vel kanskje mest kjent for sitt weissbier. Men siden de hadde Erdinger dunkel, så valgte jeg selvfølgelig denne mørke varianten.

Både ølen og maten smakte fantastisk! Jeg hadde dog kanskje forventet litt med grønnsaker til retten. Men det var veldig godt! Erdinger dunkel var også såpass snadder at det ble en halvliter til på Ristorante Rodolfino! Men de sleit litt med å skjenke hele halvliteren opp i dette spesialglasset fra Erdinger. Selv om de holdt glasset på skakke og skjenket veldig forsiktig, ble det fryktelig mye skum. Så jeg ble spurt om jeg kunne drikke litt av glasset slik at de kunne få plass til resten. Men jeg endte til slutt opp med å be om å la flaska stå, så kunne jeg skjenke opp resten senere. Da fikk jeg jo også mulighet til å ta et bilde av både flaska og glasset. Det snodige var at skummet fortsatte å «vokse» etter at de hadde skjenket ferdig i glasset. Det er ikke så ofte jeg er ute og spiser og drikker til slike priser, men man må koste på seg litt og kose seg litt ekstra innimellom! Og med det været som var i Stockholm, syntes jeg ikke at det var noe hastverk med å komme videre. Så jeg var på Ristorante Rodolfino i nesten 1,5 time før jeg ruslet videre. Siden det ikke var noe stort «trøkk» i restauranten, følte jeg ikke at jeg gjorde unødvendig beslag på bordet heller.

Men etter at jeg gikk fra Ristorante Rodolfino tok det ikke så lang tid før jeg tok turen til t-banestasjonen i Gamle stan og tok T17 til Brommaplan. Når jeg kom til Brommaplan slapp jeg å vente på neste buss og gikk derfor rett ombord på 176. Men når jeg skulle ta ut 72 timers billetten klarte jeg å få med visittkortet fra Ristorante Rodolfino samtidig, så bussjåføren lure på hva slags billett jeg hadde. Hvor jeg viste henne at jeg hadde en 72 timers billett, men at jeg hadde klart å ta ta med det hvite visittkortet samtidig. Det eneste bussjåføren så var da at jeg la på et eller annet hvitt kort. Så jeg har ingen problemer med å forstå at bussjåføren ble nysgjerrig på hva slags busskort jeg faktisk hadde.