Påskeaften tok jeg turen til Armèmuseum på Östermalm som stod øverst på listen over steder jeg hadde lyst til å besøke på denne turen til Stockholm. For å komme dit måtte jeg selvfølgelig først ta buss 177 til Brommaplan og så T17 til T-Centralen. Og for første gang tok jeg noe annet enn den «grøna linjen», nemlig T14 fra T-Centralen til Östermalmstorg. T14 går på den «røda linjen» til t-banen i Stockholm. Hvis jeg ikke husker helt feil, var Östermalmstorg første stopp etter at man har dratt fra T-Centralen, men det hadde jaggu vært langt nok å gå hvis jeg hadde tatt beina fatt. Jeg må innrømme at jeg var litt lettere forvirra når jeg kom opp på bakkeplan og var litt usikker på hvor jeg skulle hen. Men etter å ha lokalisert noen gatenavn på kartet i Gatelangs i Stockholm-boka, så fant jeg greit frem til Armèmuseum.
Legg også merke til at det er gratis inngang på dette museet! Sånt liker vi, ofte koster det en del for inngang til museer. Vær obs på at de har stengt på mandager i store deler av året (september-mai). Nøyaktige åpningstider finner man på deres hjemmeside. Jeg for min del brukte ganske mye tid allerede ute på gården til Armèmuseum på Östermalm! Der finner man blant annet Stridsvagn S103, ofte kalt Stridsvagn S. I tillegg har de to KP-biler, hele navnet på bilen er Terrängbil m/42 KP, KP er en forkortelse for Karosseri Pansar. Den ene KP-bilen er en hvit utgave som ble brukt av de svenske FN-soldatene i Kongo på begynnelsen av 1960-tallet. Nå har ikke akkurat dette eksemplaret av KP-bilen vært i Kongo, men denne ble hvitmalt i forkant av et jubileum til Kongoveteranenes jubileum. Legg merke til at «Kongo-utgaven» av KP-bilen ikke har pansertak, slik som den kamuflasjemalte KP-bilen!
Den andre KP-bilen som står utenfor hovedbygningen til Armèmuseum er en kamuflasjemalt KP-bil fra 1980-tallet som er en oppdatert utgave som heter SKP. KP-bilen ble brukt av det svenske forsvaret fra 1942 og frem til 1999. På grunn av formen til KP-bilen, har den ofte blitt kalt «likkistan». Som nevnt ovenfor, har denne utgaven fått pansertak. Jeg så faktisk en svensk serie som het Kalla krigets fordon og en episode som het Den rullande likkistan på NRK nett-tv i vinter. Her var programlederen ute og kjørte i nettopp en KP-bil. Ikke FN-utgaven uten tak riktignok, men den oppdaterte utgaven som hadde fått tak. I dette programmet ser vi også litt videoopptak fra Kongo av den hvite Kongo-utgaven uten tak som kjører rundt. Og den ser alt annet enn lettkjørt ut. Det samme kan programlederen i Kalla krigets fordon bekrefte. KP-bilen veide 8,5 tonn og hadde en topphastighet på 70 km/t. Totalt var det plass til 17 personer i KP-bilen, 2 fremme og 15 baki.
I samme programserie finner man også et program som Stridsvagn S103, programlederen får også sjansen til å prøvekjøre dette unike kjøretøyet! Stridsvognen er svenskutviklet og svenskbygget, og i første omgang blir den hyllet fordi den er så liten og den kan faktisk kjøres av bare en person. Men med full besetning var det tre ombord, vognfører, fører/skytter og signal/bakoverfører. Men det er nettopp det at den som er så liten og mangler et kanontårn som nok gjør at det faktisk ikke selges et eneste eksemplar av denne stridsvognen utenfor Sveriges grenser. Uten et kanontårn har den ikke mulighet til å rotere kanonen og den er faktisk heller ikke i stand til å skyte i fart. Men i Sverige har den blitt brukt mellom 1966 og 2001. Mer enn 10.000 vernepliktige har trent ombord i Stridsvagn S103 under førstegangstjenesten i løpet av disse årene! I dag er det ikke mange eksemplarer igjen av Stridsvagn S103, de aller fleste finnes på museer rundt omkring i landet. Deriblant ett eksemplar står på Armèmuseum på Östermalm!
Utenfor finner man også flere eldre kanoner og ikke minst en rekke kanonløp. Spesielt interessante er de på venstre side for inngangen som er utrolig fint utsmykket. Inne i Armèmuseum finner man en rekke forskjellige ustillinger. Her fortelles historien om krig og fred fra 1500-tallet og frem til i dag. Nå må jeg si at det er 1900 og frem til i dag som er det som er mest interessant for min del. Men det er interessant å se historien lengre tilbake også. Men første verdenskrig, andre verdenskrig og den kalde krigen er spesielt interessant synes jeg. Det er også ganske mye om denne tidsperioden i utstillingen! Her finner man kanoner, våpen, uniformer, utstyr og selvfølgelig en masse informasjonsplakater underveis! Her er en av dem;
Vägen till andra världskriget
Tyskland var första världskrigets stora förlorare. De håarda fredsvillkoren drabbade ekonomin hårt och många tyskar ansåg att politikerna hade gett armén en dolkstöt i ryggen när de slutit fred med fienden. Situationnen blev ännu värre under den stora depressionnen i början av 1930-talet. Den ekonomiska krisen ledde til hög arbetslöshet och utbredd fattigdom.
Det Nationalsocialistiska tyska arbetarpartiet lovade att utplåna arbetslösheten. I riksdagsvalet 1932 blev partiet landets största. Adolf Hitler valdes till rikskansler och han förbjöd snabbt alla andra partier och gjorde sig själv till diktator.
Hitler påbörjade en stor militär upprustning. Hans mål var att återta de områden som förlorats i första världskriget samt att förena alla tysktalande folk i ett rike. 1938 marscherade soldater in i Österrike och strax efter tvingades Tjeckoslovakien att ansluta sig till Tyskland. Storbritannien och Frankrike protesterade men vidtog inga militära åtgärder. De ville inte riskera att bryta freden.
När Tyskland anföll Polen den 1. september 1939 kunde inte längre omvärlden blunda. Storbritannien och Frankrike förklarade krig mot Tyskland. Andra världskriget hade startat.
Jeg har tatt bilder av flere av disse informasjonsplakatene. Så de er det bare å klikke på og lese.
Legg også merke til at de har en Bandvagn 206 (Bv 206) i utstillingen! Denne kan man gå inn i baki hvis man ønsker det. Bandvagn 206 har blitt produsert i over 11.000 eksemplarer og benyttes av en rekke land, deriblant Norge. Så hvis man er i Stockholm og har litt tid til overs og kunne tenke seg å besøke Armèmuseum på Östermalm, kan jeg virkelig anbefale en tur innom dette museet! Det er som sagt gratis inngang, men vær obs på at de har stengt på mandager store deler av året.
Rett ved siden av Armèmuseum finner man også Hedvig Eleonora kyrka. Hedvig Eleonora kyrka tilhører den svenske kirken og ble innviet 21. august 1737 og har sitt navn etter Karl X Gustavs dronning Hedvig Eleonora. En utrolig fin kirke som jeg også tok turen innom for å titte. Når jeg tar turen innom en kirke, pleier jeg som regel også å sitte og slappe av litt og se litt på utsmykningen av kirken innvendig. Det var veldig stille og rolig i denne kirken på dette tidspunktet. Alltid deilig med litt ro og tid til ettertanke. Genialt at de hadde et toalett jeg kunne benytte før jeg gikk videre også.
Siste kommentarer: