Fotografiska og Djurgården i Stockholm

Den siste (hele) dagen i Stockholm startet med at jeg startet på en VG-artikkel om syv dager i Nord-Korea. Jeg leste om den første dagen i Nord-Korea før jeg gikk ned til frokost for å få en god start på dagen. Jeg leste resten av den interessante artikkelen om det lukkede «utenforlandet» etter frokost. Det tok litt lengre tid enn jeg hadde regnet med, men jeg hadde det ikke travelt. Planen for dagen var å ta en tur til Fotografiska som ligger en liten gåtur fra Slussen i Stockholm. Derfor tok jeg 177 til Brommaplan og T19 til Slussen etter Nord-Korea-artikkelen.

Det var litt omvei for å komme seg fra Slussen til Fotografiska nå som de bygger om området til Slussen. Men det er godt skiltet, så det er ikke noe problem å finne frem. Katarinahissen er dessverre ute av drift, den ble tatt ut av drift allerede i 2011 da konstruksjonen var i dårlig forfatning. På grunn av ombyggingen av Slussen er det ikke mulig å åpne Katarinahissen for drift igjen før i 2019. Men det ser ut til å være mulig å komme ut på toppen av Katarinahissen via restauranten Gondolen for å få en fantastisk utsikt over Stockholm. Men det får bli en annen gang. Man har en ganske god utsikt over Stockholm fra Katarinavägen også, som er den veien man må gå for å komme til Fotografiska nå om dagen. Vel fremme på Fotografiska, så var det mye lengre kø enn jeg hadde regnet med, så jeg ble stående i kø en god stund før jeg omsider kom meg inn for å få kjøpt en billett.

Jeg skal ikke si at jeg hadde satt meg veldig godt inn i hva jeg skulle finne på Fotografiska, men et lite inntrykk av hva jeg gikk til hadde jeg jo. Men jeg hadde nok håpet på at det skulle være litt mer enn bare bilder. For dette er på ingen måte et museum, men derimot en fotoutstilling. En fotoutstilling som endrer seg etterhvert som de bytter ut utstillingene. Jeg hadde nok vært mye mer interessert i et mer type fotomuseum hvor det var historien om fotografiet, fotoutstyr og slikt. Det blir et mer teknisk museum enn hva galleriet Fotografiska er. Men det var mange fine bilder å se på, ikke noen tvil om det. Det er forøvrig å anbefale å ta en tur ned i kjelleren med en gang man har kjøpt en billett for å legge fra seg jakka og andre ting man ikke ønsker å dra på i låsbare skap. Men vær obs på at hvis det er mye folk på Fotografiska, kan det være få skap ledige. Men hvis man venter litt, kommer det garantert en som skal hente tingene sine, og vips har du et skap.

Og de bildene som fascinerte meg aller mest, var bildene til Lennart Nilsson. Han er mest kjent for sin bildeserie «ett barn blir till«. Lennart Nilsson var med på åpningen av Fotografiska i 2010 og gikk bort den 28. januar i år 94 år gammel. Utstillingen ble også forlenget og stod lengre enn planlagt fra 6. februar til 14. mai i år. Jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg denne utstillingen! Bildene i denne serien ble gitt ut i en bok med samme navn i 1965 og selges den dag i dag. Den er like imponerende den dag i dag også synes jeg. Jeg tok derfor turen innom denne utstillingen to ganger mens jeg var på Fotografiska denne dagen.

Jeg tok også en titt i butikken på vei ut av Fotografiska, det var veldig mye bøker og bildebøker, men jeg fant ingen som jeg syntes var interessante. Hadde de hatt «ett barn blir till» til en fornuftig pris, hadde jeg kanskje kjøpt med meg den. Jeg satt utenfor Fotografiska en stund og så på folkene som kom og gikk og tok i grunn livet med ro. Trappene opp til Katarinavägen var litt tyngre på vei opp, enn hva de var på vei ned, må jeg innrømme. Men det er bare å trå til. Det begynte å bli dags for noe godt å drikke, så jeg tok T17 fra Slussen inn til Gamla stan og fant veien til The Bishop Arms. Det ble Guinness denne gangen også, i tillegg bestilte jeg meg noe å spise, og jeg valgte fish & chips. Jeg kan ikke si at det var den beste fish & chips’en jeg hadde smakt, men det fungerte bra ved siden av noe godt å drikke. For den prisen jeg betalte for maten, hadde jeg nok fått bedre mat på Ristorante Rodolfino som jeg hadde besøkt de to foregående dagene.

Etter en stund på The Bishop Arms gikk jeg videre til ferga over til Djurgården. Det var stille og rolig på fergekaia og det var ikke veldig mange som skulle være med ferga over til Djurgården. 72 timers billetten for kollektivtrafikken i Stockholm gjelder også på ferga over til Djurgården, så her er det bare å reise så mye man vil. Jeg stod selvfølgelig ute på dekk og tok litt bilder på turen over til Djurgården. Både av cruiseskip, Kastellholmen og Gröna Lund på Djurgården! Jeg fikk også to veldig fine bilder av Kastellet på Kastellholmen fra 1848. Det opprinnelige Kastellet på Kastellholmen ble derimot bygget allerede i 1667.

Turen på Djurgården ble derimot ganske kort, da det ikke tok veldig lang tid før det begynte å snø ganske intenst. Så etter å ha tatt noen få bilder av Lilla Hasselbacken, Hasselbacken og Cirkus, hoppet jeg på trikk 7 til Kungsträdgården. Min første tur med trikk i Stockholm faktisk. Her er det konduktører ombord som kontrollerer billetten eller som du kan kjøpe en billett fra. Sistnevnte er som nevnt tidligere rimelig dyrt. Jeg for min del hadde dog ingen anelse om hvor Kungsträdgården var, så jeg hadde ingen fjerneste anelse om hvor jeg kom til å havne. Men det viste seg å ikke være veldig langt inn i byen, nærmere bestemt på Norrmalm. Den sydligste delen av Norrmalm kalles Stockholms city.

Jeg tok turen innom kjøpesenteret Gallerian og var en liten tur innom Clas Ohlson før de stengte. Deretter var det ikke lange gåturen før jeg var på Sergels torg og Åhlens før jeg tok T17 til Brommaplan. Her begynte jeg faktisk å lure på om jeg hadde klart å gå på feil t-bane, for t-banen var nesten helt tom og innen jeg kom til Brommaplan, var jeg nesten den eneste ombord. Men jeg hadde heldigvis ikke gått på feil t-bane, det var rett og slett ikke flere som skulle i denne retningen på den «gröna linjen» akkurat da. Deretter løp jeg rett på 176 til hotellet. Jeg gikk dog ikke på en «smell», bare det at bussen gikk med en gang. Denne gangen er det dermed ikke mange minuttene som har gått med på å vente på buss eller t-bane. Resten av kvelden tok jeg det piano på hotellet og ville få meg en god natts søvn før jeg skulle kjøre hjem igjen dagen etter. Første påskedag resulterte i 9.823 skritt i Stockholm.

Hjemreisedagen startet med en god frokost på hotellet før jeg kjørte hjemover kl 11. Foruten et stopp for å fylle 9 liter diesel for å være sikker på at jeg kom helt hjem og en stopp for et toalettbesøk og en liten matbit, gikk det ganske radig og jeg var hjemme kl 17.30. Underveis hadde dieselforbruket vist 0.53 når jeg stoppet i Karlstad, 0.50 når jeg stoppet i Rakkestad og 0.49 når jeg var hjemme. Det dieselforbruket må jeg si meg veldig fornøyd med. På turen til Stockholm hadde jeg brukt 0.52 liter per mil. Hele turen ble på 1.024 kilometer forøvrig. Når man summerer skrittene jeg har gått hver dag i løpet av påska, inkludert de 1.192 skrittene på hjemreisedagen, ble det totalt 37.354 skritt. Ikke helt på høyde med turen til Stockholm i for som jeg klarte 55.192 skritt, 39.749 skritt bare i løpet av de to dagene jeg brukte i Stockholm i sentrum. Men nå var ikke byen ny lengre, og jeg hadde bestemt meg for å ta det litt roligere. For etter Stockholmturen var det bare noen få arbeidsdager før jeg skulle ut på en mye lengre tur.