Etter å ha vært i Gamla stan, Skeppsholmen og Kastellholmen påskeaften, var planen å ta en tur til andre deler av Stockholm første påskedag. Etter en god frokost på hotellet tok jeg bussen til Brommaplan for å ta t-banen inn til byen. Gatelangs: Stockholm gjorde det veldig lett å peke ut de t-banestasjonene jeg reise til. Første stopp ble Hötorget som ligger like i nærheten av stedet sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept den 28. februar 1986. Det var knapp en måned siden 30 års markeringen av hans død fant sted i krysset Sveavägen og Tunnelgatan i Norrmalm, Stockholm. Olof Palme hadde sammen med sin kone Lisbet Palme vært på kino og sett den svenske komedien Bröderna Mozart. Det var på vei hjem fra kinoen at Olof Palme ble skutt og drept kl 23.21 den 28. februar 1986.
Det lå fortsatt en del blomster og lys ved minneplaten på stedet som Olof Palme ble skutt i ryggen og drept. Olof Palmes drapsmann flyktet fra stedet i Tunnelgatan og har per dags dato ikke blitt tatt. Christer Petterson ble arrestert og dømt for mordet tre år senere, men ble frikjent noen måneder senere. Mistankene mot Christer Petterson bestod og saken ble forsøkt gjenopptatt i 1997, men den ble avvist Sveriges høyesterett i 1998. Siden den tid er det ingen som har blitt tiltalt for mordet på Olof Palme. Olof Palme ligger forøvrig begravet ved Adolf Fredriks kyrka som ligger like i nærheten. Jeg tok derfor også turen dit. Adolf Fredriks kyrka er en svensk kirke som ble innviet i 1774.
Det var høymesse på gang i kirken, så jeg satt meg på en av kirkebenkene helt bak i kirken for en stille stund i kirken. Det var bønn, lesing fra bibelen, korsang og til slutt kirkemusikk før jeg vågde meg til å ta ett bilde. Selvfølgelig uten blitz og slik, men det tok ikke mange sekundene før klokkeren eller hva han var spratt opp fra der han satt og bad meg om å la være. Mest sannsynlig lagde han mer styr enn det jeg gjorde med å ta det ene bildet jeg tok. Jeg har ingen problemer med å forstå at de ikke ønsker at man går rundt i kirken og tar bilder, spesielt med blitz, under en messe. Men jeg stod tross alt helt bakerst og tok helt diskrè ett bilde uten blitz mens kirkeorgelet spilte.
Utenfor fant jeg også graven til Olof Palme etter litt leting. Det var ikke slik at det var nødvendig å gå rundt og lese navnet på gravene, for den skiller seg ganske tydelig fra de andre gravene på kirkegården. På vei tilbake fra kirken tok jeg noen flere bilder fra stedet Olof Palme ble skutt og drept, deriblant fra Tunnelgatan der drapsmannen skal ha løpt opp trappene. En annen grunn til å dra til Sveavägen var fordi det ligger en Scandinavian Photo-butikk som har åpent alle dager der. Jeg en stund vurdert å kjøpe meg en Think Tank Retrospective 5 fotobagg, men jeg har aldri sett den i virkeligheten. En ting er å se bilder og de fysiske målene i antall centimeter, men en annen ting er å se den i virkeligheten. Og det fikk jeg omsider mulighet til i Sveavägen i Stockholm. Det er ingen fotobutikker i nærheten som tar inn Think Tank, bare Scandinavian Photo i Oslo. Jeg hadde nok antatt at jeg kom til å ta en tur innom nettopp Scandinavian Photo i Oslo og tatt en titt og ikke Stockholm, men det var det som ble nærmest til syvende og sist. Think Tank Retrospective-serien er veldig lik Lowepro sin Pro Messenger AW-serie, jeg har en Lowepro Pro Messenger 180AW selv. Det er mellomstore av dem, det finnes tre utgaver, 160AW, 180AW og 200AW.
Men jeg kunne tenke meg en liten fotobagg til de turene jeg bare skal ha med meg litt fotoutstyr. Være seg enten bare mitt Sony RX100 III kompaktkamera, eller en av speilrefleksene mine med et objektiv eller to. Skal jeg få plass til et av speilreflekskameraene mine i Think Tank Retrospective 5-fotobaggen, som er den minste modellen, må jeg nok ta av vertikalgrepet. Men de er nok i utgangspunktet tiltenkt mindre systemer som speilløse systemkameraer. Jeg kunne godt tenke meg denne fotobaggen etter å ha sett nærmere på den, men siden dette var første stopp på en lengre tur i Stockholm første påskedag, var det ikke spesielt interessant å kjøpe den der og da og måtte dra på den resten av dagen.
Derfor blir det nok heller å kjøpe den ved en senere anledning fra Scandinavian Photo i Oslo. Kanskje de har tilbud på den neste gang de har fotomesse? Den finnes forøvrig i flere varianter, både i bare kanvas og i både kanvas og skinn. Skinnvarianten koster dog ganske mye ekstra. De fargene som er tilgjengelig er svart, sandfarget og en blå/grønn farge. Den svarte er helt uaktuell, og av den sandfargede og den blå/grønne fargen, så må jeg vel si at jeg liker den sandfargede best. Den er nok ikke så ulik fargen på min Domke F2 fotobagg.
Siden de stedene jeg hadde tenkt å besøke i Stockholm denne dagen lå litt fra hverandre, var det praktisk å ta t-banen videre fra Hötorget til Skanstull. Skantull er den t-banestasjonen som ligger lengst syd på Södermalm. Södermalm kalles også bare for Söder og deler av Södermalm går under navnet SoFo, Söder om Folkungagatan. SoFo er nok litt inspirert av SoHo for South of Houston Street i New York. Det finnes også en tv-serie som heter Söder om Folkungagatan som man kan se på NRK nett-tv. En morsom serie som jeg anbefaler å ta en titt på, de to første episode beskrives slik på NRK nett-tv:
Cissi, Rebecka og Gunnar driver kombinert kafé, smoothiebar og treningssenter. De er på stadig søken etter meningen med livet, i en by og i en tid der de fleste meninger med livet allerede er funnet. En dramakomedie om strevet etter å følge med i tiden, og frykten for å ikke ha "fattat grejen". Samtidig ligger det et lite håp om at vi er bra nok som vi er, uavhengig av hvor mange følgere vi har på Instagram.
Gunnar, som driver treningssenteret, er rådvill, men får hjelp av Isak. Den kloke skjeggebusten Isak fra nord finner en ny retning innen trening, nemlig urkraft. Rebecka sliter med ryggen og Cissi med sin feminisme. En dramakomedie om strevet etter å følge med i tiden, og redselen for å ikke ha "fattat grejen".
På Södermalm burde jeg nok ha brukt kartet i Gatelangs: Stockholm enda mer, for å funnet enda mer av interesse, førsteinntrykket av bydelen var at det ikke var så veldig interessant. Men jeg fant noe av det jeg var ute etter, nemlig «Kåkar». I Vitabergsparken, rundt Sofia kyrka, ligger en gammel rødmalt trebebyggelse («kåkar») fra 1800-tallet. Husene er levninger fra Stockholms eldste arbeiderboliger. De gir et bilde av det sammensurium av hus som en gang var Söders kjennetegn. Vil tro at dette området er enda mer sjarmerende, spesielt delen helt oppe mot Sofia kyrka når det spirer og det blir grønt nærmere sommeren!
Jeg tok selvfølgelig også turen innom Sofia kyrka som er en svensk kirke som ble innviet i 1906. Den fremstår derfor som mer «moderne» og litt enklere utsmykket enn f.eks Adolf Fredriks kyrka som ble innviet 132 år tidligere. Men en veldig fin kirke, kanskje mest imponerende ute enn inne. Men siden det var en ganske forblåst dag i Stockholm første påskedag, benyttet jeg anledningen til å sitte litt inne i kirken og bare se på utsmykningene og rett og slett bare ta en stille stund. Her var det ingen messe, så det var ikke noe problem å ta noen bilder uten at klokkeren kom flyende etter meg. Veldig praktisk at de hadde ett toalett man kunne benytte også. Når man er på storbyferie er det et evig jag etter toaletter synes jeg. Det må enten løses ved at man tilfeldig finner toaletter man kan benytte slik som i Sofia kyrka eller at man tar en tur innom et sted og kjøper et eller annet å spise eller drikke og benytter toalettet på stedet. Det siste alternativet er å benytte de offentlige toalettene som finnes, men da må man selvfølgelig ha svenske mynter.
Jeg hadde også lyst til å ta en titt på Stockholms moské som ligger på Södermalm. Her måtte jeg ha litt ekstra hjelp av kartet i Gatelangs: Stockholm for å finne frem. Den ligger litt nord for Folkungagatan og øst for Götgatan ved Medborgarplatsen. Moskèen ble innviet i 2000 og det er den gamle Katarinastationen til Stockholms elektricitetsverk som har blitt bygget om til moské. Den kalles også for Zayeds moské eller Stockholms stora moské. Jeg gikk dog ikke inn i moskéen, da jeg ikke har noen formening om «takt og tone» eller hvordan man beter seg i en moské. Ikke minst når man eventuelt kan gå inn og ikke, hvis det er noen slike regler. Jeg har per i dag ikke vært inne i en moské, men i likhet med kirker og andre religiøse bygg, kunne jeg også tenke meg å ta turen inn i en moské en gang for å se hvordan det ser ut. Jeg har sett noen bilder av hvordan Stockholms moské ser ut innvendig. Og det er den gamle «hallen» i elektrisitetsverket som har blitt gjort om til moské. Store buede vinduer og det henger noen gedigne lysekroner fra taket. Ellers ser det ganske enkelt ut, i den ene enden ser det ut til å være en rekke bokhyller med bøker.
Jeg begynte etterhvert å bli litt sulten, og det er ikke ofte jeg tar turen innom McDonalds eller Burger King som jeg valgte på Medborgarplatsen. Men det smakte med litt «kjapp» mat. Her måtte man ha mynter for å benytte seg av toalettene, det er dessverre en del av disse stedene som har begynt med det for å unngå et renn av folk antar jeg. Men at betalende kunder må betale for å benytte toalettene synes jeg rett og slett er en uting. At folk kommer inn fra gata og bare benytter toalettene skjønner jeg at de prøver å unngå. Hamburgeren jeg spiste på Burger King var en «Steakhouse» som i grunn smakte ganske bra. Men det er ingenting som slår en real hamburger fra et ordinært gatekjøkken. Disse masseproduserte hamburgerne fra McDonalds og Burger King er liksom ikke det samme.
Videre tok jeg t-banen fra Medborgarplatsen til Slussen, det er bare ett stopp, men da sparte jeg beina mine for noen skritt. Det har jo blitt litt gåing i løpet av disse dagene i Stockholm, og da blir det fort til at man tar noen snarveier etterhvert når man begynner å bli litt sliten til beins. T-banestasjonenen Slussen var mildt sagt litt av et knutepunkt i Stockholm. Jeg gikk riktignok aldri av t-banen på T-Centralen, men regner med at den er enda større. Men jeg kom meg opp til bakkeplan etter å ha gått litt og over broen til Gamla stan og ferga til Djurgården. Jeg kunne nemlig bruke SL-busskortet jeg hadde kjøpt også på ferga til Djurgården. Så da var det bare å stille seg i kø og vente på neste ferge. Og disse fergene går i ett sett virker det som. Det ser også ut til å være en masse av disse fergene, de heter enkelt og greit «Djurgården 1», «Djurgården 2» osv. På vei fra Slussen til Djurgården møtte vi «Djurgården 11» som var på vei tilbake. Dagen før hadde jeg tatt bilder av «Djurgården 8» og «Djurgården 9» når jeg var ute på Kastellholmen.
Det var som nevnt tidligere en forblåst dag i Stockholm, det blåste tidvis noe forferdelig. Og nå når jeg stod ute på Djurgårdfergen merket jeg selvfølgelig mye mer til vinden enn når jeg var inne i byen. På et tidspunkt når jeg stod fremme på fergen for å ta litt bilder røsket vinden tak i capsen min og det var like før den gikk på sjøen. Men jeg klarte heldigvis å redde den med den ene hånda mens jeg holdt kameraet med den andre. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å ta en del bilder på den korte fergeturen fra Slussen til Djurgården. Både av skip som lå til kai på Södermalm, Kastellholmen som jeg hadde vært dagen før og ikke minst av Gröna lund og Djurgården når jeg nærmet meg fergekaia på Djurgården. Gröna lund er et et tivoli og fornøyelsespark som er åpent fra april til slutten av september. Årene 2005-2008 hadde de også åpent fra slutten av november og frem til jul for et julemarked. Men fra 2009 valgte de å ikke gjennomføre dette. Gröna lund ble etablert i 1883 og er Sveriges eldste fornøyelsespark.
Jeg gikk en runde ute på Djurgården og var blant annet borte ved Skansen som er en friluftsmuseum og dyrepark, Cirkus som er nordens største privatteater og konsertscene og ble innviet den 25. mai 1892. Det som kanskje var enda mer interessant, var de gamle trikkene som gikk der ute. Spesielt den ene var interessant, det var en gammel trikkevogn fremst, men bak hadde de en cafèvogn med slagordet «coffee with a view». Og alle har vindusutsikt mens man sitter og nyter en kopp kaffe eller te mens man ferdes langs trikkeskinnene i Djurgården og mot Norrmalmstorg i Stockholm. Ved inngangen til Skansen var det også en rekke slike åttekantede salgsboder. Jeg regner med at disse er ganske mange år gamle, utrolig sjarmerende. Men det var ikke så mange av dem som var åpne når jeg var der i påska.
SS (Stockholms Spårvägnar) hadde også et verksted ute på Djurgården. Det var dog ikke noe aktivitet der og da, men det stod noen vogner inne i garasjen mens jeg tok bilde. Det er Stockholms Spårvägnar som kjører trikkene i Stockholm, så jeg kunne også tatt en tur med disse med SL-busskortet jeg hadde kjøpt. Men det ble aldri til at jeg tok en slik tur. Hadde jeg vær smart, kunne jeg tatt en av trikkene fra Djurgården til Norrmalmstorg, da hadde det nok blitt en del mindre gåing på meg. Men det er jo også en del av morroa, det er da man ser mest. Men jeg har forstått det slik at det er bare ut til Djurgården disse gamle veterantrikkene går. Utrolig artig og sjarmerende ihvertfall.
På min ferd rundt på Djurgården kom jeg forbi noe som het «SPRITMUSEUM» og fant isbryteren «Sankt Erik» og fyrskipet «Finngrundet» til kaia ved Vasamuseet. Må si at jeg aldri har sett et fyrskip noen gang, og må si det var en merkelig «greie». Jeg trodde man bygde fyrene på land og ikke på et skip. Fyrskipet «Finngrundet» ble bygget i 1903 og lå i den isfri delen av året i sydlige Bottenhavet (mellom Sverige og Finland) for å markere nettopp Finngrundet. Fyrskipet ble tatt ut av tjeneste i 1969 og kan nå sees utenfor Vasamuseet. Det var like før stengetid på Vasamuseet når jeg var der, men de hadde heldigvis toaletter inne som man kunne benytte seg av gratis.
Jeg var også en liten tur inne i suvenirbutikken i Vasamuseet, men får ta turen inn i selve museet ved en senere anledning. Jeg kan ikke tenke meg at dette er siste gang jeg besøker Stockholm. Det er i grunn ganske mange museer man kan besøke hvis man ønsker det. Et annet er Nordiska museet som ligger lik i nærheten av Vasamuseet. Vasamuseet må jeg ihvertfall prøve å få med meg neste gang, for å se det svenske orlogskipet «Vasa». Vasa ble bestilt i 1625, ferdigbygd i desember 1626, sjøsatt i 1627, i tjeneste fra 10. august 1628 og sank på jomfruturen etter ca 1.000 meter den 10. august 1628. Kort karriere med andre ord. Skipet ble hevet den 24. april 1961 og er i dag et museumsskip på Vasamuseet.
Og før jeg visste ordet av det var jeg ved Djurgårdsbron. Jeg hadde i utgangspunktet regnet med at jeg skulle ta Djurgårdsfergen tilbake til Slussen. Men når jeg nå da stod der med mulighet til å ta turen tilbake til Slussen eller bare gå over Djurgårdsbron, valgte jeg sistnevnte. Jeg regnet vel ikke akkurat med at det ville være kortere enn å gå den samme veien tilbake og Djurgårdsfergen tilbake til Slussen, men med turen over Djurgårdsbron og videre derfra ville jeg ihvertfall se noe nytt. Men man kan vel trygt si at jeg fikk en mye lengre gåtur enn det jeg hadde regnet med. Jeg gikk Strandvägen i Östermalm, forbi broen over til Skeppsholmen, over Strömbron og igjennom Gamla stan til t-banestasjonen.
Men det var pent vær, sola skinte og det var bare å sette seg ned på en krakk her og der for å ta noen pauser underveis. Det var ganske mange som var ute og gikk tur i sola på første påskedag i Stockholm. Sikkert lite i forhold til i høysesongen, men det var tydeligvis ganske mange som tok turen til Djurgården over Djurgårdsbron også. Men hvis man tar Stockholms grønne t-banelinje inn til sentrum, vil jeg vel anbefale å ta t-banen til Slussen og ferga over til Djurgården istedenfor å gå den veien jeg valgte å gå tilbake. Alternativt kan man selvfølgelig ta trikken ut til Djurgården. Kanskje jeg skal prøve det neste gang?
Jeg tok t-banen fra Gamla stan til Brommaplan. Påskeaften kom jeg akkurat for seint til å ta turen innom ICA Supermarket på Brommaplan (de stengte kl 20 i påska), men denne dagen kom jeg tidsnok. Jeg kjøpte meg litt å drikke og et par øl for å ha noe å kose meg med på hotellet. Den ølen jeg hadde kjøpt på systembolaget på skjærtorsdag hadde «forduftet» allerede. Jeg hadde i grunn god tid til å handle på butikken også, siden jeg måtte vente litt over 25 minutter på neste buss 176 fra Brommaplan til Voltavägen. Det skulle egentlig ha gått en buss litt tidligere, men den hadde fått ny avgangstid og ville gå enda senere til syvende og sist. Det er mulig at det var akkurat den samme bussen som dagen før, men denne kvelden var også billettmaskinen ute av drift. Så det var bare å vise mitt 72 timers SL-busskort og gå videre inn i bussen. Hadde det vært enda lengre å vente på bussen, kunne jeg kanskje vurdert å heller gå fra Brommaplan til hotellet, det ville vel tatt like lang tid vil jeg tro. Men beina mine hadde nok godt av å ta bussen istedenfor å gå.
Ingen ny personlig rekord, for den satt jeg den dagen jeg besøkte Hanstholm festning i Danmark med 20.424 skritt, men det var jaggu ikke langt unna heller. Første påskedag på tur i Stockholm tilbakela jeg ikke mindre enn 20.229 skritt. Jeg burde kanskje tatt en ekstra tur rundt hotellet bare for å slå min gamle rekord? For jeg var jo bare 195 skritt unna å tangere den gamle rekorden. Men etter nesten 40.000 skritt i løpet av de to dagene i sentrum av Stockholm, må jeg si at beina mine trengte litt pause. Jeg hadde gått på meg ei lita blemme på høyre fot, men den hadde ikke blitt så veldig plagsom enda. Men med enda en dag med like mange skritt hadde den nok blitt rimelig plagsom etterhvert. Greit at jeg ikke hadde noen planer om noen store utskeielser andre påskedag, min siste dag i Stockholm.
Siste kommentarer: