Påskeaften i Stockholm var planen å ta en tur til sentrum for å se litt på hva byen hadde å by på. Etter en tur på SL (Storstockholms Lokaltrafik) sine hjemmesider, fant jeg ut hvilke busser jeg kunne ta fra hotellet til Brommaplan og videre med t-bane. I tillegg fant jeg ut at jeg kunne kjøpe bussbilletter på hotellet jeg bodde på. Det var jo veldig praktisk, for det er ikke mulig å få kjøpt billetter på bussene i Stockholm. Men på alle t-banestasjonene er det mulig å få kjøpt billetter og diverse reisekort. Jeg valgte å kjøpe et 72 timers busskort som kostet 230 svenske kroner. 24 timers busskort kostet 115 kroner, så det kostet akkurat det samme med 72 timer. Men da var jeg «ferdigkjøpt» og burde ikke kjøpe et nytt busskort igjen neste dag. En enkeltbillett ville kostet 36 kroner. Hotellet var utstolgt for enkeltbilletter, men det spilte jo ingen rolle, for jeg valgte å gå for et 72 timers busskort.
Busskortet er i papp og er et engangs elektronisk busskort som kan benyttes på alle busser, tog og t-bane som kjøres av SL. Det er veldig viktig at man ikke bøyer/bretter dette kortet. Da vil det nok slutte å virke med en gang. Bussene og t-banene gikk også såpass ofte, at det ikke var noen vits å finne ut når de gikk, det var bare å gå ut og vente på busstoppet utenfor hotellet. Det var bare meldt at det var sjanse for at man kunne se sola i Stockholm på påskeaften. Jeg valgte derfor å kle meg litt godt, for ikke å risikere å fryse i løpet av dagen. Det tok ikke mange minuttene før første buss 176/177 kom til busstoppet utenfor hotellet som heter Voltavägen. Det tok ikke mange minuttene de få stoppene frem til Brommaplan som er nærmeste bussterminal/knutepunkt for bussene og ikke minst t-banen. Inn til sentrum var det bare å ta en hvilken som helst t-bane, være seg T17, T18 og T19.
Jeg gikk av i Gamla stan som er stoppet etter T-centralen. Selv om jeg hadde med meg både boka Gatelangs: Stockholm og Langhelg i Stockholm i baggen, begynte jeg bare å gå i en mer eller mindre tilfeldig retning. Jeg foretrekker først og fremst å utforske nye steder på «frihånd», men det er veldig greit å gjøre noe research på forhånd for å finne ut hva man kan tenke seg å se. Gatelangs: Stockholm inneholder kart for hver eneste bydel i Stockholm, den var veldig grei å ha hvis man trengte litt ekstra guiding for å finne frem det man ville se. De første tingene jeg snublet over var Sveriges Riksdag og Stockholms slott, det kungliga slott som ligger i Gamla stan. Der var det en masse folk og litt ekstra «styr» når den kungliga garde spilte og marsjerte opp til slottet. Jeg havnet bak en masse folk, men det var bare å rekke opp armen og ta noen bilder. Og da får man virkelig inntrykk av hvor mye folk som hadde samlet seg ved slottet i denne anledning.
Jeg hadde kledd meg etter det værvarselet jeg hadde tilgjengelig, og det viste seg for at jeg hadde kledd meg altfor godt. Det ble mildt sagt noe forferdelig varmt med hettegenser og en vinterjakke i tillegg. For det var ikke bare en fare for at jeg skulle få se sola i Stockholm på påskeaften, det var sol fra blå himmel faktisk. Jeg så for meg å mer eller mindre «renne bort» i løpet av dagen, og ikke gadd jeg å bære på jakka resten av dagen heller. Så da tok jeg enkelt og greit bare t-banen tilbake til Brommaplan og bussen til hotellet for å bytte fra vinterjakke til en softshell-jakke isteden. Det ville nok være mer enn varmt nok. Jeg benyttet også anlendingen til å ta en tur på do og ikke minst ta med meg en caps, slik at jeg slapp å bli «grilla» i trynet av påskesola.
En vei tok det sånn ca en halvtime med buss og t-bane for å kommet seg fra hotellet til Gamla stan. Frem og tilbake tok det ca 1,5 time før jeg var tilbake i Gamla stan igjen. Selv om jeg dermed «mistet» halvannen time på dette, hadde jeg nok bare gått og irritert meg over å enten svette ihjel eller måtte dra på ei altfor varm jakke. Da var det mye bedre å dra tilbake til hotellet for å skifte og bli ferdig med det. Jeg hadde uansett hele dagen på meg i Stockholm. Gamla stan var en forholdsvis liten del av Stockholm og uten tvil en sjarmerende bydel. Stortorget var uten tvil den mest sjarmerende delen med de karakteristiske bygningene fra 1500- og 1600-tallet. Jeg hadde sett bilder av disse bygningene før jeg dro til Stockholm, og hadde kanskje forventet meg mer av denne typen bygninger. Men det var bare de tre bygningene på Stortorget.
Jeg var også forbi Stockholms slott flere ganger i løpet av påskeaften, det ble noen flere bilder andre gangen jeg var forbi. Det var mye lettere å få tatt bilder nå enn tidligere på dagen med den kungliga garde tilstede. Jeg måtte selvfølgelig også ta noen bilder av vakta som stod utenfor bua si. Det var også mulig å gå inn i en liten del av slottet, det var i grunn bare en entre eller hva man skal kalle det. Enda mer interessant var det å ta turen inn i Storkyrkan som er en domkirke som ligger rett i nærheten av Stockholms slott i Gamla stan. Storkyrkan er fra 1200-tallet og er et imponerende syn innvendig. Det ble derfor ganske mange bilder fra kirken, utvendig var det ikke så lett å ta bilder, da den ligger midt i Gamla stan. Men noen få bilder ble det.
Like i nærheten var det også en utrolig stilig telefonkiosk «Rikstelefon» som det var veldig populært å bli tatt bilder av stående inni. Sveriges første telefonkiosk ble satt opp i nettopp Stockholm på 1890-tallet. Om det er akkurat den telefonkiosken jeg tok bilder av, vet jeg ikke. Men må si at dette var en utrolig stilig telefonkiosk! Jeg synes at de gamle røde norske telefonkioskene er nostalgiske og fine, men de kan ikke helt måle seg med denne telefonkiosken. På 1980-tallet fantes det 44.000 telefonkiosker i Sverige, men etter mobiltelefonens inntog i landet var dette antallet redusert til bare 2.700 telefonkiosker i 2010. Den 3. desember 2015 ble den aller siste telefonkiosken i Sverige fjernet i Uppsala.
Den andre kirken jeg tok et par bilder av var den tyske kirken i Gamla stan. Men den var stengt, så det var ikke mulig å komme inn for å se hvordan den så ut. Etter en liten tur over til Slussen på Södermalm, gikk jeg tilbake mot Gamla stan og Stockholms slott for å komme meg til Skeppsholmen. Men først måtte jeg over Strömbron og via Strömkajen forbi Nationalmuseet og over Skeppholmsbron. Skeppsholmen er en liten øy i Stockholm og var igjennom 300 år marinens øy. De militære funksjonene på øya fantes frem til 1968. Nå ligger det en rekke gamle båter og skip rundt store deler av øya, som i seg selv er et veldig interessant skue. Deriblant fullriggeren HMS af Chapman som man ser fra Gamla stan og er noe av det første man møter når man kommer over til Skeppsholmen. Chapman er bygget i England og er fra 1888. Fullriggeren fungerer i dag som et vandrerhjem for den svenske turistforeningen.
På Skeppsholmen finner du også kanoner og ikke minst torpedoer ved Torpedverkstaden. Kanonen er en 15,2 cm kanon M 1898 produsert av Bofors på 1890-tallet. Kanonen hadde en teoretisk skuddrekkevidde på 9.000 meter og en skuddtakt på 5 skudd i minuttet, men det var veldig avhengig av kanonpersonalet. Denne typen kanoner fantes først på panserbåter, men når disse ble skrotet på 1920-tallet flyttes mange av kanonene til kystartilleriet og ble montert på kystfort langs Sveriges kyst. Akkurat denne kanonen ble renovert i Kanonverkstaden her på Skeppsholmen. Torpedoene har jeg derimot ikke noe informasjon om. Legg forøvrig merke til den utrolig stilige Citroen kassebilen til Restaurant Hjerta på Skeppsholmen! Den har de virkelig lagt mye jobb i for å restaurere! Jeg tror de bruker denne som kiosk om sommeren!
Til slutt tok jeg turen ut til Kastellholmen som har broforbindelse fra Skeppsholmen. Ut hit ville jeg selvfølgelig for å se Kastellet fra 1848. Det opprinnelige Kastellet på Kastellholmen ble derimot bygget i 1667. Men etter at marinen flyttet til Karlskrona i 1680 forfalt Kastellet. Kastellet ble renovert i 1715 men i 1784 ble det bestemt at Kastellet bare skulle være et minnesmerke og benyttes til saluttering. Men på ettermiddagen den 21. juni 1845 ristet Stockholm av et smell da kruttlageret som ble benyttet til ammunisjonsfabrikk gikk i luften. Det ble bestemt at det skulle reises et nytt Kastell på området, det ble påbegynt i 1846 og stod klart i 1848. Det er det Kastellet vi ser på Kastellholmen i dag. Man ser fire saluttkanoner på Kastellet i dag, men disse er dekket til med grønne firkantede «bokser» til daglig.
Tilbake til Gamla stan tok jeg meg en liten matbit på 7-Eleven, jeg hadde tenkt til å ta middagen når jeg kom tilbake på hotellet. Det var ihvertfall planen. Men når jeg gikk mot t-banestasjonen i Gamla stan, mente jeg at jeg hadde sett en pub som het The Temple Bar. Det var i grunn ikke noe problem å finne igjen denne. Jeg tok en titt på tappekranene dems og bestemte meg for å ta en Sleepy Bulldog Pale Ale fra Gotlands Bryggeri. Innen jeg fikk min halvliter med lokalt øl, ble jeg også fristet til å bestille fish & chips. Det smaker alltid, ikke dumt ved siden av en øl heller. Jeg hadde også lagt merke til at de hadde Murphys på kran, så det ble til at jeg kjøpte meg en slik etter at jeg hadde spist ferdig og drukket opp Sleepy Bulldog Pale Ale’n fra Gotlands Bryggeri. Øl’en fra Gotlands Bryggeri var veldig god, jeg har kjøpt noe øl fra dem tidligere i Sverige, man får dem både i butikken og selvfølgelig på systembolaget. Deretter ble det altfor fristende med en kølsvart Murphys.
Jeg prøvde å logge meg på det trådløse nettet de hadde for kunder der, jeg fikk også passordet av bartenderen, men det var visst et eller annet feil på hele nettet, så det var nyttesløst. Må si at det smakte utrolig godt med en «utepils», selv om den ikke ble drukket fysisk utendørs. Det hadde blitt mørkt ute, og det var nok i kjøligste laget å sitte ute og kose seg med en halvliter nå. Mens jeg satt på The Temple Bar og koste meg med Murphys benyttet jeg også anledningen til å oppdatere de hjemme med hvordan det stod til i Stockholm. Helt til slutt ble det en Murphys til og jeg slo til med en Bushmills 10 years single malt whiskey også. Halvlitrene med øl kostet 75 svenske og whiskeyen kostet 80 svenske. Jeg ble også spurt om jeg ville ha 4 cl (80 kr) eller 6 cl (120 kr), men gikk for en «vanlig» 4 cl. Hjemme i Norge har de vel faktisk ikke lov til å selge noe mer enn 4 cl sprit av gangen.
Jeg satt strek etter disse tre halvliterne og whiskey’en og gikk den korte veien det var bort til t-banestasjonene i Gamla stan. Nå på kvelden gikk t-banene litt sjeldnere, men jeg måtte ikke vente mer enn 6-7 minutter på første t-bane som gikk hele veien til Brommaplan. Det var et par t-baner som gikk i mellomtiden, men med de hadde jeg ikke kommet helt frem til Brommaplan. Da var det mye bedre å vente litt ekstra i Gamla stan og komme hele veien. På Brommaplan måtte jeg vente 15 minutter på buss 177 til Voltavägen. Billettmaskinen virket ikke i bussen og jeg ble i utgangspunktet bare vinket videre inn i bussen, men jeg hadde tatt frem og viste frem 72 timers bussbilletten min.
SL hadde geniale trekk som de hadde trekt over både billettmaskinen og kortleseren som er montert like i nærheten for å vise at de ikke var i bruk. I tillegg til det svarte trekket var det også en stor rød X på dette trekket. Det var med andre ord ikke noe problem å se at billettmaskinen ikke var i bruk eller ikke virket. Her hjemme opplever vi jo også en gang i blant at det er noe galt med billettmaskinen eller at man mangler noe til den slik at den ikke kan brukes. Og da bruker jeg faktisk mer tid og energi på å fortelle kundene at billettmaskinen ikke virker og at det bare er å gå inn i bussen og sette seg, enn om jeg hadde billettert dem på vanlig måte. Det er riktignok ikke så ofte dette er et problem for min del, men det var allikevel et utrolig god løsning med dette svarte trekket over billettmaskinen synes jeg.
På hotellet ble det noen øl til på rommet og litt prat med folk der hjemme og litt planlegging av neste dag. Gatelangs: Stockholm-boka jeg hadde kjøpt meg før jeg dro til Stockholm var rett og slett genial til å bruke til denne planleggingen. For i tillegg til kart og en masse informasjon om steder man kan besøke, var det også merket av på kartene hvor T-banestasjonene ligger og hva disse heter. Dermed er det utrolig lett å finne ut hvilken t-banestasjon man skal dra til for å komme akkurat dit man ønsker. De forskjellige navnene på t-banestasjonene sier ikke meg nødvnedigvis stort. Se bort fra t-banestasjoner som Gamla stan, T-centralen, Slussen og en del slike sentrale og store t-banestajsoner. I tillegg er selvføgelig hele kartet over t-bane, lokaltog, trikk og pendeltog veldig nyttig.
Påskeaften på tur i sentrum av Stockholm ble tilsammen 19.520 skritt.
Siste kommentarer: