Jula varer ikke helt til påske

Nei, og enda godt er det. Selv om det er veldig hyggelig å pynte til jul, og ha den til over bursdagen min som er en tradisjon i min familie. Så er det utrolig godt å få rydda bort jula igjen. I år tok det bare en uke etter burdagen min før jeg rydda bort hele julestemningen her. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å rydde bort jula i dag. Men når jeg skulle få besøk, hadde jeg litt lyst til å få vekk juletreet og julepynten. Så da ble det til at jeg støvsugde leiligheten for julepynt. Den har til og med blitt satt rett opp på loftet. Litt imponert over meg selv, de tre eskene med juletre, juletrepynt og julepynt ble nemlig mellomlagret en stund et annet sted før de ble bært opp på loftet hvor de hører hjemme i fjor.

Jeg skulle nemlig få besøk av min bror, dama hans og de to jeg er onkel til. De hadde gledet seg noe veldig til å besøke onkel Ken igjen, noe de ikke har gjort på veldig lenge. De har jo sett meg jevnt og trutt den senere tid, men det er første gang på veldig lenge at de er her hjemme hos meg. Det er ihvertfall første gang etter at Anders døde. Etter at de pratet med meg om onkel Anders når jeg satt barnevakt for dem i begynnelsen av desember, virker det som om de prater mer om onkel Anders enn tidligere. Ihvertfall med meg. Jeg fikk en telefon fra en av de to onkelbarna mine på fredag. Det er faktisk første gang de ringer meg, det var litt stas! Men jeg ble nok satt litt ut, fordi han hørtes veldig trist ut og lurte på om ikke jeg kunne komme på besøk snart. Det viste seg at han savnet onkel Ken og onkel Anders og ville derfor snakke med meg.

Jeg må innrømme at jeg ble satt helt ut av dette, og jeg måtte selvfølgelig se onkelbarna mine denne helgen! Det ble ikke noe i går lørdag, men da hadde de spurt om de ikke kunne dra til onkel Ken isteden for at jeg kom opp til dem. De ville veldig gjerne leke med bamsene mine og ikke minst bilene jeg har her. Modellbilene som står i skapene her får de naturlig nok ikke lov til å røre, de skal man bare se på. Men jeg har ganske mange biler som det ikke er så nøye med, de ligger i «lekekassa» her sammen med en hel haug med bamser. Jeg må innrømme at jeg ikke ante at det var så mange som det var, men det husket tydeligvis onkelbarna mine. De kom på besøk i ettermiddag og jeg hadde selvfølgelig funnet frem «lekekassa» slik at de kunne leke med både bamsene og bilene. Og jaggu hadde jeg ikke en Pokemon-bamse også, som de husket at jeg hadde. Jeg for min del aner jo ikke hvordan en Pokemon-bamse ser ut, så det var vanskelig for meg å vite eller huske.

De så også bildet jeg har av onkel Anders her på skrivebordet mitt. De syntes det var veldig fint å se et bilde av onkel Anders igjen. Eller «onkelen min som er død». Onkel Anders er nemlig i himmelen og passer på så vi har det bra. Tegnesaker og papir måtte selvfølgelig også frem. Det pleier som regel å bli ganske mange tegninger hver gang de er her, og en av dem har jeg også fått! De måtte nøye seg med vanlig blyant i ettermiddag, jeg husker ikke hvor den store pakka med tegnesakene er, jeg må prøve å finne den frem innen de kommer neste gang. Men fordelen med blyant er jo at man kan viske ut hvis man ikke har blitt helt fornøyd! Viskelær måtte derfor også finnes frem! Det var veldig hyggelig å se onkelbarna mine igjen, og jeg synes det er veldig fint at de prater om Anders og at de savner han. Det er jo et godt tegn på at Anders betydde ganske mye for dem. Det er heller ikke noen tvil om hvem som var flinkest med barn av oss to. Det var uten tvil Anders.