Ett nytt år med blanke ark og tegnestifter til

Nå er det nye året her, 2010, totusenogti eller tjueti, avhengig av hva man bestemmer seg for å kalle det. Språkrådet har vel bestemt seg for at det skal hete totusenogti, NRK føyer seg etter dette. TV2 derimot legger ingen styring på hva deres ansatte skal si. For meg er det i grunn ett fett hva kaller det. Vi har hele tiden sagt nittennitti, nittennittien osv, så hva er egentlig problemet med å si tjueti? Jeg for min del har egentlig ikke gjort meg opp noen mening om hva jeg skal kalle det nye året enda. Uansett hva jeg kaller det spiller det jo ingen rolle. Alle skjønner hva man mener uansett. Men nå er altså det nye året kommet. Blir det bedre enn det gamle? Vi håper jo selvfølgelig det, selv om på enkelte området kan det sikkert ikke bli bedre. Men på andre områder er det alltids rom for forbedringer.

2008 var uten tvil det værste året mitt når jeg mistet Anders den 17. juli. Det tok lang tid før jeg følte at jeg kunne føle at jeg levde og hadde det virkelig bra. Jeg vet ikke hvorfor, men av en eller annen grunn følte jeg at det løsnet etter 17. juli 2009. Jeg har begynt å tenke litt mer på hvordan jeg tar meg ut, nå tenker jeg spesielt på klær. Jeg har kjøpt meg en del nye klær med nye farger og slik. Ikke noe revolusjonerende akkurat, men det var ikke så mye som skulle til fra hvor kjedelig jeg egentlig var på det området før. Jeg tror at Anders ville vært stolt av meg akkurat nå. I tillegg tror jeg at han ville vært veldig glad for at jeg har det bedre enn på lenge (etter at han forlot meg så brått natt til 17. juli 2008). Jeg hadde selvfølgelig helst ønsket at jeg hadde Anders her hos meg fortsatt, men slik er det nå ikke. Derfor må jeg gjøre det beste ut av den situasjonen jeg har havnet i. For å være ærlig synes jeg ikke gjør det så galt i det hele tatt.

Jeg har selvfølgelig noen nedturer nå og da, hvor følelsene tar overhånd og jeg sitter og griner og er kjempetrist. Men sånn kommer det nok alltid til å være. Sorgen og savnet etter Anders vil aldri gå bort, men det vil bli lettere å leve med det etterhvert. En vakker dag finner jeg kanskje en ny gutt/mann å dele livet med. Jeg er på ingen måte på utkikk eller gjør noe for å finne meg en ny kjæreste slik som det er nå. Men jeg har faktisk tenkt tanken at det skal etterhvert bli fint å ha noen å dele livet med igjen. Å ha noen å komme hjem til når jeg kommer hjem fra jobb, noen å prate med, dele oppturer og nedturer med, noen å legge seg å sove sammen med og for ikke å snakke om å ha noen å våkne opp til om morgenen, uansett hvor umenneskelig tidlig jeg må opp som bussjåfør. Det er ganske mange år siden jeg slettet min profil på gaysir.no (et nettsted for homofile, enten man søker etter kjæreste, venner eller for å holde kontakt med venner og kjente) etter å ha vært registrert der siden før 2004 en gang. Men den 20. desember registrerte jeg en konto igjen, mest fordi jeg var nysgjerrig.

Men det tok ikke mer enn 40 minutter før jeg fikk den første meldinga om sextreff og annet svineri. Det var hovedårsaken til at jeg sletta profilen min sist. Neste forespørsel dukket opp 20 minutter etter det igjen. Jeg må derfor innrømme at jeg var veldig nære å slette profilen min igjen. Men jeg lot være og tenkte jeg skulle sove på saken. Nå hører det også med at jeg ikke hadde lagt ut noe informasjon i profilen, så det var jo klin umulig å vite hva jeg egentlig var ute etter. Men dagen etter oppdaterte jeg profilen med et par bilder, litt tekst og hva jeg søkte etter, det vil si hva jeg IKKE søkte etter. Resten får man heller finne ut av hvis man ønsker å ta kontakt med meg. Hittil har jeg fått kontakt med gamle bekjente og venner, og det er jo alltid hyggelig! Det jeg egentlig prøver å komme frem til, er at jeg velger å holde døra litt på gløtt. Så får tiden vise hva som eventuelt viser seg på dørstokken min. Hvis jeg ikke holder døra på gløtt, skjer det ihvertfall ingenting.

På bakgrunn av dette føler jeg at jeg har kommet meg ganske viktige og store steg fremover etter at jeg helt tragisk, brått og uforberedt mistet min store kjærlighet i livet og han jeg skulle bli gammel sammen med. Som vanlig når jeg begynner å skrive på innleggene mine til bloggen blir det alltid annerledes enn jeg hadde tenkt til. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hva som hadde skjedd de siste dagene, men det utviklet seg til noe større. Men jeg må selvfølgelig skrive litt om de siste dagene også.

På onsdag ettermiddag var jeg i bursdagen til Julie som jeg er onkel til. Julie fylte 8 år og vi var invitert i bursdag hos min bror og hans kjæreste. Det er alltid hyggelig å besøke dem og være «Onkel Ken» litt. Det skjer kanskje ikke så ofte som jeg kunne tenke meg, men man gjør så godt man kan med den tiden man har. Men det er spesielt stas å komme med gaver vet du. Når jeg gir gaver til onkelbarna mine er de alltid fra «Onkel Ken».  Ikke Ken-Arild, da jeg som regel alltid blir kalt «Onkel Ken». Så det har jeg fortsatt med! Og onkel kommer selvfølgelig aldri med mye pakker, det kan vel ikke en onkel gjøre? Her er det selvfølgelig leker som gjelder! Være seg dukker til Julie og biler til Noah, eller spill og slik til dem begge. Jeg vet at Julie blir utrolig glad for å få klær også, men jeg kjøper av prinsipp ikke klær til andre. Det er ikke vanskelig å kjøpe klær til meg selv, så fremt jeg finner riktig størrelse, men jeg synes det er utrolig vanskelig å kjøpe klær til andre. Hvilken størrelse bruker dem? Hva liker dem? Hva liker dem ikke? Derfor synes jeg det er enklere å gi andre ting. Jeg fikk forøvrig også høre at de hadde blitt utrolig glad for det de hadde fått til jul. Det er selvfølgelig alltid gøy å høre!

Når det gjelder nyttårsaften ble det ganske store endringer i planene. Det er en lang historie, så de detaljene velger jeg å hoppe elegant over, men jeg endte opp med å bli invitert opp til mamma og pappa. Det er utrolig godt å ha foreldrene sine tilgjengelig, for det hadde vært utrolig stusselig å sitte alene på nyttårsaften! Ikke hadde jeg tatt høyde for å lage noe mat selv heller, så da hadde det blitt ganske stusselig med en (frossen) pizza. Men isteden pakket jeg sammen tingene mine for å dra opp til mamma og pappa et par dager. På veien tok jeg også en tur innom kirkegården for å besøke grava til Anders. Det ble ganske sent på kvelden, for oppi kaoset i sammenheng med endring av planene for nyttårsaften ble det meste satt litt på hold og utsatt. Mens jeg satt hjemme og prøvde å prøvde å finne en løsning for nyttårsaften og pratet med kjente for å lette på hjertet og følelsene, ble det følelsesmessig veldig tøft for meg og endte opp med å sitte og grine i halvannen time. Jeg var mildt sagt veldig langt nede og lei meg over den situasjonen jeg hadde havnet i. Men jeg ble rådet til å prøve å legge det bak meg og heller dra opp til foreldrene mine, som jeg visste var hjemme. Så det gjorde jeg, rett og slett. Fikk tatt meg en dusj, kledd på meg, blant annet en ny rød hettegenser jeg har kjøpt hos Dressmann som jeg hadde tenkt å bruke på nyttårsaften. I tillegg tok jeg med meg noen juleøl, pc’en og diverse lys som jeg skulle tenne på grava til Anders.

Det ble litt stress og styr oppi det hele og klarte å miste flere av gravlyktene fordi posen revnet og havnet under bilen. Ble ikke mindre frustrert av den grunn. Men det lå såpass langt under bilen at jeg ikke rakk frem til dem, så da var det ikke annet å gjøre enn å kjøre frem bilen og håpe at det gikk bra. Det gjorde det heldigvis! Når jeg kom frem til kirkegården nærmer 19.30 på nyttårsaften var det ingen andre der, ihvertfall ikke som jeg kunne se. Det var derfor utrolig stemningsfult med alle lysene (ikke like mange som på julaften riktignok) og det var i grunn behagelig å være der helt alene. Pappa hadde allerede vært innom og tent noen lys, så det var ikke mørkt der. Jeg hadde med en stor glasslykt som skal brenne ganske mange dager, inntil en uke. I tillegg tente jeg lys i gravlykta som står rett på bakken og tenkte to selvstendige lykter også. Jeg har denne jula og nyttår tent et lys for søstra til Anders som bor i København. På den måten brenner det alltid et lys fra både meg og Gro på grava til Anders. Vi savner han en masse og prater utrolig mye sammen etter at han døde. Jeg tok selvfølgelig noen bilder også, som jeg har pleid å gjøre i det siste. Da kan også de som ikke har mulighet til å være på graven selv se hvordan det ser ut når jeg har vært der. Men aller mest gjør jeg det for min egen del.

Vel hjemme hos mamma og pappa fikk jeg en frykelig god klem av de begge to. Det var utrolig godt å være hjemme og vite at man alltid er velkommen hjemme hos mamma og pappa. Det har vært utrolig viktig for meg, spesielt etter at Anders døde selvfølgelig. Da har jeg ikke hatt så mange andre å gå til, det er ikke alltid man ønsker å være alene eller med venner for den saks skyld. Noen ganger ønsker man å være hos den nærmeste familien, hvor det er trygt og godt. Vi koste oss med nydelig mat og godt drikke den kvelden. I tillegg til øl som jeg pleier å kose meg med, ble det også litt «champagne», eller en utrolig søt og god mousserende hvitvin for å være nøyaktig! Jeg har som regel store problemer med å drikke sånt, jeg synes det som regel alltid blir for surt. Men denne var utrolig god og søt! For de som faktisk liker champagne, slik den pleier å være, synes sikkert at dett var noe fryktelig søtt kliss, men jeg synes den var fryktelig godt! Må få notert hva den heter, så jeg kan få kjøpt meg den selv til en slik anledning senere! Senere på kvelden ble det også en utrolig god Bushmills single malt 10 years irish whiskey. Ikke noe mer enn at man bare koste seg og hadde det hyggelig! Det er jo tross alt en dag i morgen også.

Jeg har aldri brukt penger på raketter, og i år var ikke noe unntak. Men vi så på rakettene fra stuevinduene hjemme og hadde det veldig hyggelig! Det ble riktignok veldig mye mildere i løpet av kvelden, men 6-7 minus er fortsatt ganske kaldt spør du meg. Vi valgte derfor å forbli inne og bare se på fyrverkeriet inne i varmen! Mamma skulle på jobb dagen derpå, men pappa og jeg satt og skravet til litt utpå natten! Som dere skjønner, så hadde jeg planlagt å overnatte hjemme hos mamma og pappa, nærmere bestemt nede på gutterommet mitt. Det er som jeg har nevnt tidligere ikke til å kjenne igjen, siden det har blitt pusset opp siden den tid. Men det er utrolig godt å sove i en ordentlig seng. Denne gangen hadde jeg også tatt med meg «sov i ro» så var det enda større sjanse for en god natts søvn. Og det skal jeg love dere at det ble! Jeg sovnet før jeg visste ordet av det, men måtte opp et par ganger for å tømme blæra. Det blir som regel sånn når man drikker litt øl.

Dagen derpå, det vil si første nyttårsdag spiste pappa og jeg frokost (litt utpå dagen) med litt rester fra maten kvelden før. Resten av første nyttårsdag ble skravling og både det ene og det andre. Som det som regel alltid blir når jeg er hjemme hos mamma og pappa. Hvis vi bare hadde sittet lenge nok, hadde vi sikkert gått tom for ting å prate om, men så lenge har vi tydeligvis ikke sittet sammen enda. På kveldn valgte vi å bestille en pizza fra Elias. Det er litt godt å slippe å lage maten innimellom også, i tillegg til noe helt annet enn det man som regel er vant til å få i jula og nyttår. Nå var ikke maten vi spiste på nyttårsaften typisk for årstiden heller, men nydelige reker, kabaret, eggerøre, laks, spekeskinke, fiskepudding, guacamole. Det smakte rett og slett nydelig!

Jeg var vel ikke hjemme før nærmere midnatt (til lørdag) og her hjemme var det omlag 18 grader og egentlig ganske nydelig. Det er ikke så fryktelig mye varme som skal til før jeg er fornøyd! Tom hadde vært på badet mens jeg var borte og var tydeligvis ikke helt fornøyd med at jeg hadde vært borte så lenge og ikke tømt kattedoen. Etter å ha ryddet opp i det, fylt opp vann- og tørrforskålene til pus, var det rett på pc’en for å skravle litt, høre på musikk og skrive litt her i bloggen. Det har jo faktisk gått noen dager siden sist nå. Det er faktisk andre gang jeg hører på cd’en til Them Crooked Vultures nå, en skive jeg har blitt utrolig glad i! I tillegg har jeg benyttet anledningen til å kose meg med noen Falcon juleøl og litt potetgull. I tillegg har pus vært på magen nå og da for å kose litt.

Nå har vi startet et helt nytt år, nemlig 2010, hva vil det bringe mon tro?

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske dere alle et riktig godt nytt år!