Etter å ha sett Australia Grand Prix i «opptak» i går, er en ting klinkende klart: Årets Formel 1-sesong kommer til å bli utrolig spennende! Etter at sjåførene har mistet hjelpemidlene traction control og launch control, er det duket for flere førerfeil enn man har sett på årevis i Formel 1! I tillegg har alle bilene en standardisert dataenhet som er lik på alle bilene. Nytt i år er også at girkassen må vare i 4 løp. Tidligere har teamene hatt en reservebil i backup hvis det skulle skje noe alvorlig med en av de to Formel 1-bilene. Den muligheten er nå borte vekk.
Formel 1 har i mange år vært veldig kjedelig, spesielt i årene hvor Michael Schumacher regjerte. Michael Schumacher tok pole position og vant nesten alle løpene. Hva er spennende med det? Ære til Michael Schumacher for det han presterte i Formel 1, men for seerne blir det rett og slett for kjedelig. Det skal være spenning til siste sekund og hvem som blir Formel 1-verdensmester skal aller helst ikke avgjøres før i det siste løpet i sesongen. I tillegg vil vi se førerfeil, halsbrekkende avkjøringer og kollisjoner. Det er publikumsvennlig motorsport! Men sikkerheten må selvfølgelig ivaretas!
Jeg har bare en gang tidligere i løpet av de 5-6 årene jeg har fulgt med på Formel 1 opplevd ett slikt mannefall som i Australia Grand Prix. I Australia Grand Prix var det bare 7 førere som fullførte løpet, selv om det var 8 som ble klassifisert og tok poeng. Kimi Raikkonen var heldig og tok det siste poenget etter at Rubens Barrichello ble diskvalifisert for å kjøre mot rødt ut fra pit lane. Selv om Kimi Raikkonen brøt 5 runder før målgang, hadde han fullført minst 90% av løpet og ble derfor klassifisert til en 8. plass og sikret seg det siste poenget.
Forrige gang jeg så ett slikt mannefall i ett Formel 1-løp, var Monaco Grand Prix i 2004. I dette løpet var det 9 sjåfører som fullførte, 10 som ble klassifisert. Kun 3 av sjåførene var på samme runde som vinneren (Jarno Trulli, Renault), noe som er veldig sjeldent i Formel 1. En annen ting som gjør at jeg husker dette løpet så godt, er at bak safety car lå Michael Schumacher og Juan Pablo Montoya som nummer 1 og 2. Bak safety car er det ganske vanlig å svinge frem og tilbake, bremse, aksellere og i grunn ha en rimelig rotete kjørestil. Derfor er det utrolig viktig at man følger nøye med på hva som foregår foran deg.
Juan Pablo Montoya var tydligvis litt uoppmerksom på hva Michael Schumacher gjorde i tunnelen i Monaco og kjørte rett inn i hans Ferrari F2004. Michael Schumacher måtte bryte løpet etter 45 kjørte runder, mens Juan Pablo Montoya på sin side klarte å kjøre inn til en 4. plass. Monaco Grand Prix er min absolutte favoritt i løpet av Formel 1-sesongen, ikke fordi det er en rask Formel 1-bane, men rett og slett fordi den overhodet ikke tilgir feil fra førerne. Gjør man en liten feil og havner litt utenfor idealsporet, er det en stor sjanse for at man ligger klistret i autovernet og løpet er kjørt. Det blir også en helt annen fartsfølelse på disse utrolig trange gatene under Monaco Grand Prix. En annen favoritt fra min side er Spa i Belgia. Dette er en utrolig populær bane blant sjåførene også, det er rene berg-og-dal-banen.
Jeg er utrolig spent på hvordan det med årets regler og mangelen av elektroniske hjelpemidler kommer til å bli på f.eks Monaco Grand Prix. Når sjåførene nå må klare seg uten disse elektroniske hjelpemidlene, kommer vi fort til å skille klinten fra hveten. Her er det helt og holdent opp til dyktigheten til sjåføren som avgjør resultatet. Det har selvfølgelig vært opp til dyktighet tidligere også, men det har nok vært mye lettere å kjøre en Formel 1-bil tidligere, både med launch control i starten og ikke minst traction control underveis i løpet. Før kunne man, for å si det litt enkelt, bare bremse ned, peke bilen inn i svingen og gi gass, og elektronikken tok seg av resten. Nå må derimot føreren styre og kontrollere bilen igjennom hele svingen. Gis det litt for mye gass, blir det en sladd og snurring før man vet ordet av det.
Bernie Ecclestone, sjefen for den kommersiale siden av Formel 1, ønsker at seirene skal bestemme hvem som blir Formel 1-verdensmester. Det vil si at han ønsker at den som har flest seire i løpet av sesongen, er den som skal bli Formel 1-verdensmester. Hvorfor Ecclestone ønsker seg dette fremfor dagens poengsystem? Det er for å prøve å unngå at sjåfører safer inn til en 2. og 3. plass for å sikre seg de viktige poengene, fremfor å ta sjansen på å sikre en seier. Med Ecclestone sitt system, vil en 2. og 3. plass, eller en hvilken som helst av de 8 første plassene, ikke være verdt en dritt. Her er det ene og alene seire som teller. Det eneste tilfellet en 2. plass vil være verdt noe, er hvis to eller flere sjåfører har like mange seire i slutten av sesongen. Da vil den med flest 2. plasser bli kåret som vinner. Om dette vil bli innført noen gang, er en helt annen sak. Det er nemlig FIA som tar seg av reglene i Formel 1, ikke Bernie Ecclestone.
Som nevnt tidligere, fikk jeg ikke sett Australia Grand Prix live, siden jeg ikke klarte å komme meg opp til kl 5:15 søndag morgen, men har fått sett løpet i «reprise» i ettertid. Malaysia Grand Prix førstkommende søndag, starter derimot ikke før kl 7:45. Det er tross alt en litt lettere tid å komme seg opp til, selv om kl 7:45 fortsatt er veldig tidlig på en søndag. Men jeg gleder meg villt til å følge nøye med på Formel 1 fremover! Jeg har derimot ikke mulighet til å se treningene og kvalifiseringen, siden disse sendingene sendes på Sport’n (Viasat), men selve løpet får jeg sett på TV3 på søndagene!
Siste kommentarer: