Kategori: Krigshistorie

Etter jobb en dag tok jeg Moss-Horten-ferga over til Vestfold og kjørte ned til Langesund i Bamle kommune, Telemark for å besøke Tangen fort. Tangen fort er et tysk kystfort bygget under andre verdenskrig av okkupasjonsmakten. Tyskerne kalte dette fortet for Heeresküstenbatterie 984 (Hærkystbatteri 984) når det ble etablert i mars 1941, men fikk i 1943 navnet HKB 1/980 Langesund. Det norske forsvaret tok over fortet så fort krigen var over i 1945, men det var først i 1957 at navnet ble skiftet til Tangen fort.  Tangen fort ligger helt ute på Langesundtangen og var mildt sagt en forblåst plass den dagen jeg besøkte fortet. Ihvertfall når man var helt ytterst ved kanonkasemattene og kommandobunkeren. Så fort man kom seg litt inn i skogen hvor man finner alle bunkerne, var det roligere.

Fortsett å lese

Etter å ha vært på Filtvet fyr på Hurum tok jeg en tur innom Torgauten fort for å nyte solnedgangen med utsikt over Øyenkilen, Ytre Oslofjord og ikke minst Hvalerøyene! Det var uten tvil en fantastisk solnedgang og jeg fikk tatt en masse bilder! Nå er det veldig vanskelig å bare ta noen få bilder av en solnedgang, da den stadig er i endring fra man kommer til sola faktisk går ned. Og det er ikke overraskende den tyske K17/04 kanona som står i fokus som vanlig! Det gjorde den også når jeg var på en tilsvarende fototur til Torgauten fort i oktober i fjor. Da tok jeg også noen av mine første håndholdte HDR-bilder noensinne. Og man kan trygt si at det har blitt noen siden. Jeg er utrolig glad i den teknikken, man henter frem utrolig mye detaljer som ellers ville vært tapt i høylys og lavlys. Når jeg først var på Torgauten fort, måtte jeg selvfølgelig også ta noen bilder av kommandobunkeren!

Fortsett å lese

Det er snart et år siden jeg var en tur på Mørvika fort sist, denne gangen bestemte jeg meg for å ta en tur for å ta bilder av Mørvika fort med en fantastisk dramatisk himmel. Skyer, mørke skyer, regntunge og med fare for at det ville begynne å regne når som helst. Slik stemning er utrolig fantastisk å fange på bilder. Risikoen er selvfølgelig at himmelen faktisk åpner seg og man blir gjennomvåt da. Hvis man hadde fått denne dramatikken uten at det var noen form for «risiko» ved det, hadde det sikkert ikke vært noe morsomt. Dette er uten tvil en «fort inn – fort ut» jobb. Med mindre man har flaks og det ikke kommer noe regn da selvfølgelig. Første del av bildene oppe på «toppen» av Mørvika fort gikk greit før det begynte å regne.

Fortsett å lese

Jeg har vært på ny tur til Møvik fort i Kristiansand sammen med en kompis av meg. Siden jeg allerede har lagt ut historikken til Møvik fort som tyskerne kalte Batterie Vara, ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv. Men noe må nevnes. Møvik fort har verdenst nest største landmonterte kanoner med en kaliber på hele 38 cm! Den eneste kanona som slår dette er Adolfkanonen med en kaliber på 40,6 cm som man finner på Trondenes fort utenfor Harstad! Jeg må få til en tur dit en gang også! Men i motsetning til Trondenes fort, var en av kanonene tiltekt plassert i en enorm kasematte. Kanonen kom aldri på plass da kanonløpet ble senket på vei til Norge. Men noe annet som er unikt med Trondenes fort, er at de har alle fire kanonene på plass på fortet fortsatt. På Møvik fort er det bare kanon 2 som fortsatt står igjen, etter at kanon 3 og 4 ble solgt som skrapjern etter krigen.

Fortsett å lese

For seks uker siden satte jeg av hele dagen til å besøke Oscarsborg festning og de nærliggende batteriene og skansene. Vi startet på selve Oscarsborg festning som var det som var viktigst, og så skulle vi ta resten i nærheten om man hadde mer tid og energi igjen. For å komme ut til Oscarsborg festning må man ta ferga fra Drøbak. Vi måtte riktignok stå og vente en stund, siden vi misset en ferge med noen minutter. Men  været var pent og stemningen var høy. Jeg var på denne turen sammen med  to kompiser, han ene som selvutnevnt guide for anledningen. Det er utrolig gøy å besøke slike steder med en som har en del lokalkunnskap. Ellers er jeg vant til å lese meg opp på wikipedia og andre kilder på internett. Ute på stedene, er det bare å begynne å lete etter beste evne for å finne de tingene som er verdt å få med seg.

Fortsett å lese

På vei tilbake fra en av turene til Vardås fort har jeg vært en tur innom Eidsfoss stridsanlegg. Et norskbygd stridsanlegg fra den kalde krigen. Dette er et likt anlegg som på Hanekleiva stridsanlegg som ble bygget på midten av 80-tallet. Men Eidsfoss stridsanlegg skal visstnok stått klart så seint som i 1995. Det er ikke mer enn 19 år siden. Det er litt merkelig å tenke på at man bygde slike anlegg så seint som dette? Men man har jo sett andre kystfort og militære anlegg som har blitt bygget, åpnet og bare lagt ned igjen noen få timer senere. Det er selvfølgelig litt «sløsing med penger», men på det tidspunktet det ble bestemt bygd, så var det nok riktig i forhold til dagens situasjon. Men slikt kan jo endre på seg fort.

Fortsett å lese

Samme dag som jeg var på Folehavna fort, var jeg også en tur innom Vardås fort på Nøtterøy. Jeg hadde gjort litt dårlig research på forhånd, så jeg gikk litt litt i blinde og lette etter de forskjellige tingene. Men jeg fant fort kanon 3 som er den øverste kanonstillingen. Det er også den eneste kanonstillingen som ble ferdig før krigens slutt. Vardås ble faktisk påbegynt så sent som i april 1944. Derfor ble bare kanon 3 ferdigstilt med kanon og det hele. Kanon 1 ble nesten ferdig, men det kom ingen kanon på plass her, kanon 2 derimot fremstår bare som et «hull i bakken». Før jeg begynte å lese litt om Vardås fort, var jeg ikke klar over at det fantes et tysk fort i nærheten av samme dimensjoner som Møvik fort i Kristiansand.

Fortsett å lese

Jeg har vært flere ganger over fjorden i det siste og utforsket det ene fortet etter det andre. I påska var jeg og tok en nærmere titt på Folehavna fort som ligger på Vesterøya i Sandefjord. Tyskerne kalte dette fortet for HKB 5/980 Vesteröen under krigen. Folehavna var utstyrt med fire belgiske 12 cm K370(b ) feltkanoner med en skuddvidde på 15000 meter. Tilgangen til Folehavna fort er utmerket, dette er et fritidsområde som benyttes av veldig mange har jeg inntrykk av. Det kan derfor til tider være en utfordring å få tatt bilder av fortet uten at man får med en masse mennesker. Det som Folehavna fort dog bærer preg av, er at under sikringsarbeidet i 2009 ble veldig mye revet, fjernet og jevnet endret i forhold til hvordan fortet så ut under krigen og ikke minst etter at det norske forsvaret tok over.

Fortsett å lese