Kategori: Ferie

Et forferdelig snøvær på Öland

Deretter var planen å kjøre syd til Eketorps borg som jeg hadde nedprioritert dagen før fordi beltet mitt hadde gått i stykker. Det var mildt sagt et styr å gå og holde på buksa hele tiden. Men mens jeg er på vei sydover på Öland starter det å snø. Men det varer nok ikke lenge var min første tanke. Men intensiteten på snøværet bare økte og økte. Samtidig som farten min på veien gikk saktere og saktere. Etterhvert begynte jeg å få noen biler av meg med utålmodige svensker. Etterhvert er det en svenske som bestemmer seg for å prøve å kjøre forbi meg. Men han kom ikke langt før han skjønte hvorfor jeg kjørte så sakte og la seg pent inn bak meg igjen. Det han ikke tenkte på, var at jeg kjørte først og kjørte opp sporene, mens han hadde luksusen med å ligge bak i mine oppkjørte spor. Så han ble liggende bak helt til han omsider skulle ta av dit han skulle.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/17/et-forferdelig-snovar-pa-oland/

Borgholms slott på Öland

På vei sydover igjen på Öland tok jeg turen innom Borgholms slott. Det er ikke helt sikkert når Borgholm ble ført opp, men de første noteringene om Borgholm er fra 1281. Det som senere ble Borgholms slott, var i starten en borg en festning. I dag er kalles Borgholms slott for Borgholms slottsruin på wikipedia. Jeg fikk ikke tatt turen inn på Borgholms slott, men jeg hadde en runde utenfor, og det er ikke noen tvil om at det et stort byggverk med enorme dimensjoner! Borgen var en av de føeste som ble bygd av kongemakten. I år 1281 tilhørte den Magnus Ladulås og inngikk i rikets faste forsvar. Borgen var et symbol for makt og når den ble inntatt var også kongen beseiret. På et informasjonsskilt utenfor Borgholms slott finner man både et kart og litt informasjon om borgen:

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/borgholms-slott-pa-oland/

Påskkärring og glad påsk på Öland

Ved ICA-butikken i Böda hadde de pyntet litt til påske. Den karakteristiske påskkärringen var på plass med noen smårollinger ved siden av i tillegg. Utrolig artig synes jeg! Så jeg måtte stikke bortom og ta bilder både med mobilen som jeg delte på Twitter og med kameraet. Disse har jeg også vært vant til å se i Stockholm når jeg har vært der i påska. Så det er en svensk tradisjon, uten tvil! I tillegg til at de pynter slik som man ser på bildet, så kan man også se de kledd ut som påskkärring. Men det er vel kanskje mer vanlig at barna gjør. Det står i grunn ganske mye om denne tradisjonen i Sverige som stammer tilbake til 1600-tallets hekser. Man kan lese ganske mye om det på wikipedia:

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/paskkarring-og-glad-pask-pa-oland/

Böda sand på Öland

Ikke planlagt, men det ble en liten tur innom Böda sand også. En badestrand som mange kanskje kjenner via tv-serien Böda Camping som har gått på TV. Jeg har også snublet innom en episode eller to i løpet av årene som har gått. Etter hva jeg kan skjønne, har det totalt blitt fire sesonger av tv-serien Böda Camping. Den første ble sendt i 2010 og den siste i 2014. Med tanke på hvor surt det var på Öland første påskedag, så var det rimelig folketomt på Böda sand denne dagen. Det var noen håndverkere som jobbet litt for å gjøre ting klart til neste badesesong, men ellers var det bare en og annen skarve turgåer. Men jeg synes det allikevel var artig å ta en tur innom og se hvordan det så ut, noe jeg bare har sett på en episode eller to i denne tv-serien. Man kan også trygt si at stranda på Böda sand trenger en real omgang med vedlikehold før den kan ta imot badegjestene i 2018-sesongen! Lasse’s väderstation er genial da! Ikke ulik den du også finner ved Lindesnes fyr! Der kaller de det for Metrologisk stein!

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/boda-sand-pa-oland/

Forsvarsbunker i Sandvik på Öland

Med nylig reparert belte var det ut på tur som aldri før på Öland! Langfredag gikk turen nordover på Öland, påskeaften gikk turen sydover på Öland. Nå var det første påskedag og planen var å dra innom alt det jeg ikke hadde rukket i løpet av de to første dagene. I tillegg hadde jeg ikke “funnet” denne forsvarsbunkeren enda når jeg var nordover på langfredag. Jeg var jo like i nærheten når jeg tok bilder av Sandviks kvarn. En liten original forsvarsbunker som den svenske forsvarsmakten bygde under andre verdenskrig etter hva jeg har forstått. Denne bunkeren ble brukt som kommandobunker for kystartilleriet på Öland. Bunkeren er bygget i betong som vanlig, men den er kledd i kalkstein for å sikkert prøve å kamuflere den på best mulig måte. Foran (mot vannet) har den to små vinduer, en som er vinklet sydover og en som er vinklet nordover.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/forsvarsbunker-i-sandvik-pa-oland/

Fyret Långe Jan på Öland

Målet til syvende og sist på turen sydover på Öland på påskeaften var fyret Långe Jan som ligger på Ölands södra udde, som også er det offisielle navnet på fyret. Men på folkemunne blir fyret kalt Långe Jan. Dette fyret tendes første gang 1. november 1785 etter en byggetid på nesten to år. Fyret ligger helt syd på Öland på Ölands södra udde som sagt. Fyret var ved oppføringen 36 meter høyt, men er i dag 41,6 meter høyt. Det er derfor sveriges høyeste fyr! Fyret har en diameter på 12 meter og det er 197 trappetrinn opp til toppen! Fyret ble hvitpusset i 1845 og en gang på slutten av 1800-tallet fikk fyret den svarte ringen den har i dag. Linsesystemet som er i fyrlykta til Långe Jan er fra 1907. Fyret ble forøvrig elektrifisert i 1948 og er i dag ubemannet og helautomatisert som de aller fleste fyr. Om sommeren er det mulig å komme opp til plattformen på toppen av fyret. Det må være en fantastisk utsikt derfra tenker jeg!

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/fyret-lange-jan-pa-oland/

Karl X Gustavs mur på Öland

Fra kyst til kyst, tvers over hele Öland, syd på øya, ble det i 1653 bygd en 2 meter høy mur i kalkstein. Noen hevder at det var for å sørge for at tilgangen til hjort under kongens jakt var god, men det var nok mer en måte på å markere hans revir og avstand til menigmann. Men det er et imponerende syn den dag i dag. Den er kun avbrutt av den østre og vestre veien som går på langs på Öland. Selv om jeg ikke så noe hjort når jeg var ved Karl X Gustavs mur på påskeaften, var det uten tvil et sterkt skille ved denne muren. På den ene siden var det full vinter, mens på den andre siden var det ihvertfall litt antydning til vår. Ihvertfall tett inntil muren! Dette stoppet var ikke noe jeg hadde planlagt på forhånd, men det er vanskelig å ikke få det med seg når man kjører sydover på Öland!

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/karl-x-gustavs-mur-pa-oland/

Forsvarsbunker og Kvarnkrogen i Grönhögen på Öland

Videre på vei sydover skulle jeg forbi både en Kvarnkrog og en forsvarsbunker i Grönhögen. Dette er den andre “vindmøllekroa” jeg besøker som er stengt for sesongen. Så det er dårlig med servering å få. Denne vindmølla er også av holländertypen hvor bare toppen av vindmølla kan roteres etter vindretningen. Før jeg dro til Öland hadde jeg ikke gjort noe forarbeid i forhold til å finne bunkere eller rester etter et forsvar på øya. Men det gjorder jeg når jeg først hadde kommet ned til Öland. For et eller annet måtte vel finnes på øya? Og det stemte selvfølgelig. Forsvarsbunkeren rett syd for Grönhögen ligger rett ved veien og er ikke noe problem å finne. Men å gå ned i “Kaptenbunkeren” var helt umulig når jeg besøkte den. For trappa ned til inngangen var jo fullstendig fylt med snø! Om det var noe interessant å se der nede vet jeg heller ikke. Det er mulig man bare kom til en låst panserdør.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/forsvarsbunker-og-kvarnkrogen-i-gronhogen-pa-oland/

Gettlinge gravfält på Öland

Neste stopp ble Gettlinge gravfält som ligger på sødre Öland. Gettlinge gravfält er en av de største på Öland og strekker seg over nesten to kilometer! Gravfeltet ligger langs øyas vestre vei mellom byene Gårdstorp, Gettlinge og Klinta. På gravfeltet fantes det opprinnelig omkring 250 graver. I dag gjenstår mer enn 200. De fleste er stensettinger fra yngre bronsealder og jernalderen. I kvadratiske eller runde stensettinger har man funnet stenkister med ubrente skelett. Omkring år 1900 ble 15 av gravene undersøkt. Det var kun menn som hadde blitt begravd og noen inneholdt våpen, men de fleste hadde blitt plyndret. Den best bevarte graven bestod av ti kalsteinheller og et dobbelt lag med dekkesteiner. Den døde hadde blitt lagt i graven sammen med sin hund, to spyd, et skjold og sporer. Denne gravformen er fra første århundre etter Kristus. Gravfeltet ble brukt gjennom 2000 år, fra år 1000 før Kristus og til år 1050 etter Kristus. På øyas vestside finnes flere gravfelt og den største med omkring 300 grader ligger i Ås ved Ottenby. Et annet stort gravfelt finnes ved Mysinge.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/gettlinge-gravfalt-pa-oland/

Karlevistenen på Öland

Runesteinen Karlevistenen skal være Ölands eldste og Sveriges merkeligste runestein. Den står på en åker i Karlevi nær Kalmarsund, ikke langt fra Karlevi stenkvarn. Ifølge wikipedia skal det være en steinblokk på 1,3 meter som trolig er fra vest for Oskarhamn. Den er trolig reist rundt år 1000, kanskje mot slutten av 900-tallet etter en dansk høvding. Sibbe den gode eller Sibbe den vise, sønn av Foldar. Steinen står på sin opprinnelige plass fortsatt og i følge en tegning fra 1600-tallet fremgår det at den har stått mellom to gravhauger. Ifølge påskriften på steinen skal den døde blitt gravlagt i den ene av de to. At steinen står på en øde øy tyder på at Sibbe døde på ferden forbi og ble gravlagt av sitt følge på dette stedet. Noen mener at steinen har blitt reist av daner som var på vei hjem etter å ha deltatt i slaget ved Fyrisvallarna utenfor Uppsala i år 985. Daner er betegnelsen på et nordgermansk folk i området som i dag er sørlige Sverige og Danmark. Fra slutten av middelalderen ble daner som betegnelse erstatter av dansker. Danene er altså forfedrene til dagens dansker.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/karlevistenen-pa-oland/