Tur med bobilen til Grønnetkilen, Skjæløy og Engelsviken brygge

Den andre helgen i oktober skulle jeg selvfølgelig ut med bobilen som vanlig. Når jeg parkerte bobilen sist søndag parkerte jeg de med 77% på batteriet, når jeg var innom onsdag for å slå på kjøleskapet var batteriet kommet opp i 90%. Men jeg valgte allikevel å koble til strøm for å lade opp både bodels- og startbatteriet. Jeg pakket det jeg skulle ha med meg torsdag kveld, deriblant fotoutstyret og tok med regntøy og gummistøvler som jeg tenkte å ha liggende i bobilen. Det er ikke mer enn to uker til jeg skulle flytte inn i bobilen og bo i bobilen i 6-7 uker. Jeg hentet bobilen i pausa mi og fikk fylt opp vanntanken, spylt av bobilen litt og bunkret opp det jeg trengte på butikken. Jeg traff på en kollega etter å kjørt andre del av skiftet mitt og ble stående og skravle i 45 minutter om primært bobil. Det er flere som kunne tenke seg å teste ut bobillivet og kanskje har en stor drøm om å kjøpe seg en bobil. Men det er for de aller fleste et stort steg å ta.

Jeg hadde på forhånd ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle dra, det stod mellom to alternativer. Men jeg valgte å dra utover til Hvaler og til Grønnetkilen. Jeg hadde forstått det slik at det utenfor sesongen var mulig å stå der. Fant meg en plass på gresset som jeg fikk bobilen i vater. Jeg gikk også en liten runde med lommelykta da det hadde rukket å bli mørkt, for å se hvordan det så ut i området. Jeg hadde ikke vært her tidligere. Allerede på andre del av skiftet mitt får jeg en forferdelig hodepine som jeg  ikke aner hvor kom fra. Jeg hadde spist og drukket det jeg skulle og ikke hatt noe unødvendig stress i løpet av dagen. Jeg drakk en del og tok selvfølgelig noe smertestillende for å prøve å få bukt med hodepinen.

Jeg lagde meg middag også for å få i meg enda mer mat. Jeg hakket gulerøtter, løk, fersk champignon og stekte dette i stekepanna før jeg tilsatte fløte og etterhvert kjøttkaker. Jeg kvernet litt salt og ganske mye pepper. Det smakte helt nydelig. Men det la en liten demper på hele kvelden å ha skikkelig skallebank. Jeg endte til slutt opp med å slå av lyset i bobilen og prøve å sitte i mørket og se om det kunne hjelpe. Tror jeg faktisk duppa av litt etterhvert, det var nok et tegn på at hodepina var i ferd med å gi seg. Og selv om hodepina hadde forsvunnet var jeg såpass sliten at jeg valgte å gå og legge meg. Jeg lå og trykket litt på mobilen og chattet litt på Messenger i en halvtime før jeg slukket lyset klokka 23.30. Det er tidlig til meg å være en fredag kveld.

Jeg hadde sovet i nesten 9 timer når jeg våknet lørdag. Av en eller annen grunn valgte jeg å titte ut gjennom frontruta på bobilen og oppdaget at hele frontruta var shiti ned av fugler. Så da sjekket jeg alle de andre vinduene og taklukene. Det var så mye fugleshit på bobilen at jeg valgte å kle på meg og gå ut for å se. Jeg hadde fått fugleshit på hele fronten, høyre side og mest sannsynlig hadde jeg en masse fugleshit på taket også, siden den fremste takluka var full av fugleshit. Den bakre var det bare en flekk på. Det tok derfor ikke så veldig lang tid før jeg pakket sammen og dro fra Grønnetkilen. Jeg hadde et intenst ønske om å få av fugleshiten på bobilen så fort som overhodet mulig. Jeg tenkte først å bruke selvvasken ved Esso i Bratte bakke. Kjørte til Bratte bakke og parkerte i snuplassen og gikk opp i bakken for å kunne se ned på taket på bobilen for å se. Hele taket var full av fugleshit, så jeg måtte opp på en stige for å få spylt av taket også. Da var det ikke mulig å bruke selvvasken i Bratte bakke lengre.

Jeg valgte derfor å dra fra Hvaler og dra innover til Fredrikstad. Jeg stoppet på den lille plassen ved Økholmen som jeg hadde vært med bobilen to ganger for å ta en nærmere titt på skiltet som jeg hadde lest hadde dukket opp der. Der hadde det nå dukket opp et skilt med bilde av telt, bobil, campingvogn med kryss over og om det var camping forbudt eller no camping er jeg litt usikker. Jeg tror det var no camping det stod på skiltet. Så da var denne plassen bare å glemme fremover. Jeg dro innom vaskehallen på jobben for å få spylt av all fugleshiten. Jeg måtte bruke en gardintrapp for også å få spylt av taket. Heldigvis var fugleshiten såpass fersk at det ikke var noe problem å få spylt av alt sammen. Jeg har aldri noensinne opplevd makan noen gang. Joda, jeg har fått fugleshit både på biler og bobilen tidligere, men dette var i en helt annen dimensjon. Jeg hadde regelrett blitt “teppebombet” av fugleshit over hele fronten, høyre side og taket på bobilen. Så det er ikke noen tvil om hvilken retning disse fuglene hadde kommet når de “bombet” bobilen.

Jeg hadde egentlig planlagt å være på Hvaler hele helgen og overnatte ved Grønnetkilen, men nå var jeg litt usikker på om jeg skulle kjøre tilbake ut til Hvaler. Grønnetkilen var nå ihvertfall helt uaktuell. Jeg tok ikke sjansen på å bli “teppebombet” av fugleshit en gang til den samme helgen. Jeg må vel egentlig si at jeg har totalt avskrevet Grønnetkilen for all fremtid. Jeg kunne selvfølgelig kjørt ut til Puttesund, der er det jo utrolig fint, men det var bare to uker siden jeg var der sist. Jeg valgte heller å kjøre mot Manstad og Skjæløy. Jeg hadde flere ganger lurt på om det var mulig å stå med bobilen inne i den lille skogen rett til venstre etter at man hadde kjørt over den såkalte “Skjæløy bru”. Det er i bunn egentlig bare noen rør under veien som sørger for at vannet kan flyte fritt. Jeg så for meg at jeg kunne rygge meg på plass innerst og dermed ha bobilen i vater. Men jeg valgte å parkere bobilen med en gang jeg hadde svingt inn i den lille skogen og gå en liten tur for å sjekke ut området. Nå så det ut som det kunne være mulig å kjøre framhjula opp på en liten fjellknaus på høyre side der og dermed få bobilen i vater.

Men jeg ble litt skeptisk, da det så ut som dette stedet ble brukt som en båtrampe til å sette ut og ta opp båter. Det var ikke en offisiell båtrampe om du vil, men det så ihvertfall ut som stedet ble brukt til nettopp dette. Det var fersk bilspor ut i vannet. Men jeg håpte at jeg kunne få bobilen nok inn til siden at det var mulig for de som eventuelt skulle ut med båten å komme forbi. Jeg fikk kjørt bobilen opp på denne lille fjellknausen og fikk faktisk bobilen nesten i 100% vater. Rett og slett en fantastisk plass, spør du meg! Og for et vær denne lørdagen! Men jeg var fortsatt litt skeptisk med båttrafikken her, det var den andre helgen i oktober og fortsatt fare for at det kunne være noen som ville sette ut båten. Været var jo også topp. Kanskje jeg kunne få bakenden på bobilen enda litt mer inn til høyre for å gjøre det lettere for andre å passere? Men det ville også gjøre det enda mer knotete for meg å komme meg ut herfra igjen.

Jeg lot derfor bobilen stå og tok meg en dusj. Jeg hadde kjørt så fort fra Grønnetkilen denne morgenkvisten at jeg ikke en gang hadde tatt meg en dusj. Når jeg står og tørker meg etter dusjen kommer det faktisk en bil med båthenger som driver og rygger forbi. Han knoter litt. Jeg kler på meg raskt og går ut om det går greit eller om jeg skal flytte meg. Han tror det skal gå bra og prøver. Jeg sier at han bare får si ifra hvis han vil at jeg skal flytte på meg. Når jeg først er ute henter jeg kameraet og tar litt bilder og han med båthengeren kommer etterhvert tilbake med en slik vannscooter og får den oppå hengeren og skal kjøre avgårde. Han er ganske nærme bobilen, men det går jo bra.

Han hadde jo bare en liten vannscooter oppå båthengeren, hva hvis det kom med noen som faktisk hadde med seg en båt? Da så jeg for meg at det ville bli fryktelig trangt. Det er ganske bra vær og sannsynligheten for at det dukker opp flere som skal sette ut eller dra opp en båt anser jeg som veldig stor. Jeg pakker derfor sammen og velger å kjøre fra stedet. Selv om dette var en utrolig fin plass. Men kanskje bedre når det ikke er båtsesong. Problemet er at for mange er båtsesongen veldig lang, men det er selvfølgelig mye mindre sannsynlig i desember-februar enn nå i oktober. Kanskje jeg prøver meg på denne plassen senere!

Kjører til Engelsviken og opp til toppen ved Engelsviken slipp. Parkerer der, står bare en båthenger der fra før. Rusler meg en tur og tar bilder, ned til moloen, til slippen og ned til “vika” og så tilbake. Jeg har en lei tendens til å ta ganske mye bilder når jeg er i båthavner, masse spennende å ta bilder av! Jeg tar bilder både med Sigma 17-50 mm og med Nikon 10-24 mm. Det er sikkert ingenting i veien for at jeg kunne tatt en natt stående her ved Engelsviken slipp. Det er ingen skilting som tilsier at det er forbudt ihvertfall. Men jeg står såpass tett på folk, hus om du vil, at jeg er ikke så veldig komfortabel med det. Jeg velger derfor å kjøre videre, kunne tenke meg å ta enda litt mer  bilder i området.

Kjører så en runde med bobilen mot Solviken camping og stranda, får ikke kjørt helt frem til stranda, står at det er privat vei og ikke lov å kjøre inn med mindre man bor der eller skal på besøk eller lignende. Parkerer derfor og går resten. Må innrømme at jeg ikke kan huske å ha vært her nede i Solviken noen gang. Utrolig fascinerende og spennende med skydekket og sola som kjemper seg igjennom og stråler ned mot bakken. Det blir ganske mye bilder av dette. I starten ser man ganske svak “stråling” ned både mot høyre og venstre, men til slutt en ganske kraftig stråle som går i mer enn 45 grader mot høyre og stråler ned i vannet nord for Rauøy. Utrolig morsomt å få fanget på et bilde! Jeg har sett at noen har stått med bobilen i dette området tidligere, men jeg blir skeptisk når jeg møtte det skiltet med at det var privat vei. Mulig ingen bryr seg utenfor sesongen.

Etterpå kjører jeg til grusplassen ved snuplassen til bussen og Engelsviken pizza/butikken og står der en stund. Rusler meg en tur til for å ta litt bilder på Engelsviken brygge. Det viser seg at Engelsviken brygge restauranten er stengt i uke 40, så det er veldig lite trafikk på parkeringsplassen utenfor der. Så jeg velger å kjøre bort og rygge meg på plass på den plassen som er nærmest brygga/vannet. Tar litt bilder og så rigger meg på plass i bobilen. Jeg har aldri noensinne vært forbi her ved Engelsviken brygge med så lite trafikk noen gang. Det passet jo meg helt perfekt. Den eneste trafikken var de som skulle på treningssenteret rett bortenfor og en og annen som trodde at Engelsviken brygge og ville ha seg en bedre middag. Men de måtte dra slukøret derfra etter å ha dratt i døra og lest hva som stod på døra. Jeg lager meg middag, og lagde det samme som i går. Jeg så filmene Gone Girl (2014) og The Sum of All Fears (2002).

Søndag våknet jeg til 17 grader i bobilen, temperaturen hadde vært 16 grader på det laveste i løpet av natta, ute hadde temperaturen vært nede i 12,4 grader. Jeg satt på varmen før jeg stod opp og fikk den opp i behagelige 22 grader. Jeg hadde en rolig dag i bobilen på søndag, etter dusj og frokost så jeg filmen Once Upon a Time In America (1984). Jeg spiste middag og pakket før jeg dro fra Engelsviken klokka 17.22 med 84% igjen på batteriet. Jeg tok en tur innom Perry & Williams for å tømme toalettanken og gråvannstanken og så rett hjem til foreldrene mine. Batteriet var fulladet når jeg parkerte hos foreldrene mine nøyaktig en time senere. Jeg fikk alt pikkpakket over i bilen i full fart da det hadde begynt å regne noe voldsomt. Jeg hadde kjørt 140,0 kilometer på denne turen og brukt i snitt 0,86 liter diesel per mil. Solcelleproduksjonen var ikke så mye å skrive hjem om, men nå hadde vi kommet til den andre helga i oktober med godt med skyer i tillegg. Solcellepanelet hadde produsert like mye strøm på mandag etter å ha parkert bobilen hjemme hos foreldrene mine som ble produsert i løpet av fredag, lørdag og søndag (170 Wh).