Etter å ha vært sjuk siden onsdag i forrige uke begynner formen å bli såpass at jeg kan vurdere å komme meg tilbake på jobb. Jeg skulle egentlig vært på jobb i dag, men ringte i går kveld og meldte pass rett og slett. Det er ingen grunn til å dra på jobb så slapp som jeg har vært de siste dagene. Men hvis formen er minst like bra i morgen som den har vært i dag, så tror jeg det skal gå greit. Vi satser ihvertfall på det, gjør det ikke det får jeg heller kaste inn håndklet og innse at jeg prøvde meg for tidlig. Men i motsetningen til i starten når jeg ble sjuk så sover jeg godt om natta og formen har vært ganske mye bedre i dag enn den var f.eks i går. Jeg setter derfor nesa mot Vesterøy i morgen tidlig igjen.
I går var det jo som kjent 17. mai, og jeg må innrømme at det ikke er veldig spesiell dag for meg. Den er det når man er barn eller har barn, barnebarn osv. Men når man er voksen og ikke har barn eller barnebarn, blir det liksom ikke så veldig interessant. Må jeg innrømme. Men jeg tar selvfølgelig frem balkongflagget og flagger som som alle andre. Men selve dagen blir ganske stille og rolig. Det eneste som er tradisjon på 17. mai for min del er at jeg skal opp til foreldrene mine på ettermiddagen. Da får jeg som regel hilse på onkelbarna mine og deler av familien. I går fikk jeg også se Teliné Desiree for første gang som kom til verden 25. april! Utrolig skjønn jente og noen utrolig stolte foreldre! Forløpig går det i lyder, promp og bæsj, men med tiden så blir det litt lettere å kommunisere med henne!
Natt til i dag sov jeg 9-10 timer, det er jaggu ikke ofte jeg klarer å sove så lenge. Når jeg hadde sovet 7-8 timer våknet jeg, snudde meg rundt og sovnet igjen. Jeg våknet derfor ikke før i 11-tiden igjen. Og de siste nettene har jeg sovet veldig lenge. Men da har jeg nok også hatt ett ganske stort behov for å sove ut og få den hvilen jeg trenger! I morgen skal jeg derimot opp kl 5.30 igjen. Får håpe at natten går greit! Ellers har jeg vært ute og prøvd å få meg litt frisk luft i sola i dag. Mye med bilen da, jeg skal ikke skryte på meg at jeg enten er ute og går eller sykler. Det får heller komme litt senere når jeg har kommet helt til hektene igjen! Men jeg var en liten tur i Sverige for å fylle bensin, handle litt mat og sånn. I tillegg er det sjeldent at jeg kommer fra Sverige uten å ha kjøpt noen filmer. Det ble noen filmer i dag også, nærmere bestemt 6 filmer. Dagens fangst er nummer 741 til og med 746!
Siden jeg hadde dårlig med brød igjen, måtte jeg ut en tur til for å kjøpe meg et brød eller to. Tydelig at det var mange andre som også var tomme for brød i dag, fordi det var ganske dårlig med brød i butikkene. Ihvertfall det brødet jeg pleier å kjøpe. Men etter å ha vært innom tre Rema-butikker, fant jeg omsider brødet mitt! Det er sjeldent at jeg må innom både Rema Hassingen, Evjekaia og Dikeveien for å få meg et brød! Da kjøpte jeg også sesongens første is! Det smakte utrolig godt med en Royal trippel! Jeg har selvfølgelig spist is her hjemme, og spiste også en is hjemme hos foreldrene mine i går, men dette var sesongens første «ute-is»!
Jeg har også vært en tur innom grava til Anders i dag. Må innrømme at det er en god stund siden sist nå, men i dag måtte jeg en tur innom. I dag, 18. mai 2010 er det nøyaktig 9 år siden Anders og jeg inngikk registrert partnerskap, eller gifta oss om du vil! Svigermor har vært en tur innom grava i forkant av 17. mai, så det var plantet litt nye blomster og gjort det fint til 17. mai. De friske blomstene hadde fått litt medfart, men ellers så det veldig bra ut. Det blir alltid ekstra med følelser når jeg er innom kirkegården og besøker grava til Anders. Det er vel i grunn ikke så veldig merkelig. Selv om jeg tenker på Anders hver eneste dag. Jeg har et bilde av Anders rett foran meg her på «kontoret». I tillegg bor jeg jo på samme sted som vi har gjort de siste 8 årene. Alt er mer eller mindre som før Anders døde. Det er nesten ikke til å tro, men om bare to måneder er det 2 år siden Anders sovnet stille inn ved siden av meg natt til 17. juli 2008. På en måte har tiden gått utrolig fort, men samtidig føles det som det skjedde i går. Minnene og ikke minst sjokket er fortsatt veldig ferskt. Jeg savner deg, Anders!
Siste kommentarer: