Kategori: Generelt

Jeg er tidlig oppe andre påskedag for å komme meg avgårde i rett tid fra Öland. Og når jeg kommer ut til bilen kan man trygt si at jeg angret på at jeg ikke hadde tatt meg bryet med å feie av bilen når jeg parkerte bilen kvelden før. For all den snøen jeg hadde på bilen dagen før hade selvfølgelig fryst fast og blitt til is. Jeg måtte bruke en del tid på å få vekk snø og is fra alle vinduene, speilene, lyktene og registreringsskiltet foran på bilen. Resten av bilen hadde jeg ikke sjangs til å få av isen. Jeg kunne derfor bare feie bort det som var av løs snø på bilen. Men så lenge man har fått vekk snø og is fra vinduene og lysa mine, så er det jo forsåvidt ikke noe problem. Det vil jo tine etterhvert. Jeg kom meg forøvrig avgårde fra Öland kl 8.25 på morgenkvisten på andre påskedag.

Fortsett å lese

Deretter var planen å kjøre syd til Eketorps borg som jeg hadde nedprioritert dagen før fordi beltet mitt hadde gått i stykker. Det var mildt sagt et styr å gå og holde på buksa hele tiden. Men mens jeg er på vei sydover på Öland starter det å snø. Men det varer nok ikke lenge var min første tanke. Men intensiteten på snøværet bare økte og økte. Samtidig som farten min på veien gikk saktere og saktere. Etterhvert begynte jeg å få noen biler av meg med utålmodige svensker. Etterhvert er det en svenske som bestemmer seg for å prøve å kjøre forbi meg. Men han kom ikke langt før han skjønte hvorfor jeg kjørte så sakte og la seg pent inn bak meg igjen. Det han ikke tenkte på, var at jeg kjørte først og kjørte opp sporene, mens han hadde luksusen med å ligge bak i mine oppkjørte spor. Så han ble liggende bak helt til han omsider skulle ta av dit han skulle.

Fortsett å lese

Ved ICA-butikken i Böda hadde de pyntet litt til påske. Den karakteristiske påskkärringen var på plass med noen smårollinger ved siden av i tillegg. Utrolig artig synes jeg! Så jeg måtte stikke bortom og ta bilder både med mobilen som jeg delte på Twitter og med kameraet. Disse har jeg også vært vant til å se i Stockholm når jeg har vært der i påska. Så det er en svensk tradisjon, uten tvil! I tillegg til at de pynter slik som man ser på bildet, så kan man også se de kledd ut som påskkärring. Men det er vel kanskje mer vanlig at barna gjør. Det står i grunn ganske mye om denne tradisjonen i Sverige som stammer tilbake til 1600-tallets hekser. Man kan lese ganske mye om det på wikipedia:

Fortsett å lese

Ikke planlagt, men det ble en liten tur innom Böda sand også. En badestrand som mange kanskje kjenner via tv-serien Böda Camping som har gått på TV. Jeg har også snublet innom en episode eller to i løpet av årene som har gått. Etter hva jeg kan skjønne, har det totalt blitt fire sesonger av tv-serien Böda Camping. Den første ble sendt i 2010 og den siste i 2014. Med tanke på hvor surt det var på Öland første påskedag, så var det rimelig folketomt på Böda sand denne dagen. Det var noen håndverkere som jobbet litt for å gjøre ting klart til neste badesesong, men ellers var det bare en og annen skarve turgåer. Men jeg synes det allikevel var artig å ta en tur innom og se hvordan det så ut, noe jeg bare har sett på en episode eller to i denne tv-serien. Man kan også trygt si at stranda på Böda sand trenger en real omgang med vedlikehold før den kan ta imot badegjestene i 2018-sesongen! Lasse’s väderstation er genial da! Ikke ulik den du også finner ved Lindesnes fyr! Der kaller de det for Metrologisk stein!

Fortsett å lese

Fra kyst til kyst, tvers over hele Öland, syd på øya, ble det i 1653 bygd en 2 meter høy mur i kalkstein. Noen hevder at det var for å sørge for at tilgangen til hjort under kongens jakt var god, men det var nok mer en måte på å markere hans revir og avstand til menigmann. Men det er et imponerende syn den dag i dag. Den er kun avbrutt av den østre og vestre veien som går på langs på Öland. Selv om jeg ikke så noe hjort når jeg var ved Karl X Gustavs mur på påskeaften, var det uten tvil et sterkt skille ved denne muren. På den ene siden var det full vinter, mens på den andre siden var det ihvertfall litt antydning til vår. Ihvertfall tett inntil muren! Dette stoppet var ikke noe jeg hadde planlagt på forhånd, men det er vanskelig å ikke få det med seg når man kjører sydover på Öland!

Fortsett å lese

Neste stopp ble Gettlinge gravfält som ligger på sødre Öland. Gettlinge gravfält er en av de største på Öland og strekker seg over nesten to kilometer! Gravfeltet ligger langs øyas vestre vei mellom byene Gårdstorp, Gettlinge og Klinta. På gravfeltet fantes det opprinnelig omkring 250 graver. I dag gjenstår mer enn 200. De fleste er stensettinger fra yngre bronsealder og jernalderen. I kvadratiske eller runde stensettinger har man funnet stenkister med ubrente skelett. Omkring år 1900 ble 15 av gravene undersøkt. Det var kun menn som hadde blitt begravd og noen inneholdt våpen, men de fleste hadde blitt plyndret. Den best bevarte graven bestod av ti kalsteinheller og et dobbelt lag med dekkesteiner. Den døde hadde blitt lagt i graven sammen med sin hund, to spyd, et skjold og sporer. Denne gravformen er fra første århundre etter Kristus. Gravfeltet ble brukt gjennom 2000 år, fra år 1000 før Kristus og til år 1050 etter Kristus. På øyas vestside finnes flere gravfelt og den største med omkring 300 grader ligger i Ås ved Ottenby. Et annet stort gravfelt finnes ved Mysinge.

Fortsett å lese

Runesteinen Karlevistenen skal være Ölands eldste og Sveriges merkeligste runestein. Den står på en åker i Karlevi nær Kalmarsund, ikke langt fra Karlevi stenkvarn. Ifølge wikipedia skal det være en steinblokk på 1,3 meter som trolig er fra vest for Oskarhamn. Den er trolig reist rundt år 1000, kanskje mot slutten av 900-tallet etter en dansk høvding. Sibbe den gode eller Sibbe den vise, sønn av Foldar. Steinen står på sin opprinnelige plass fortsatt og i følge en tegning fra 1600-tallet fremgår det at den har stått mellom to gravhauger. Ifølge påskriften på steinen skal den døde blitt gravlagt i den ene av de to. At steinen står på en øde øy tyder på at Sibbe døde på ferden forbi og ble gravlagt av sitt følge på dette stedet. Noen mener at steinen har blitt reist av daner som var på vei hjem etter å ha deltatt i slaget ved Fyrisvallarna utenfor Uppsala i år 985. Daner er betegnelsen på et nordgermansk folk i området som i dag er sørlige Sverige og Danmark. Fra slutten av middelalderen ble daner som betegnelse erstatter av dansker. Danene er altså forfedrene til dagens dansker.

Fortsett å lese

Da jeg kom til Karlevi stenkvarn og svingte inn på gården der, så fikk jeg inntrykk av at jeg hadde kjørt inn på gårsplassen til et privat hus, så jeg rygget pent ut igjen og parkerte litt lengre ned i gata. Det var ikke lange biten å gå, så det var ikke noe problem. Men det er ikke så rart at jeg fikk inntrykk av at jeg kjørte inn på gårdsplassen til en privatperson, for Karlevi stenkvarn er privateid og har vært det i alle år. Karlevi stenkvarn har hatt en del forskjellig eiere siden 1860-tallet. Nåværende eiere har bodd på stedet siden 2005! Det er ganske mye informasjon om Karlevi stenkvarn på vindmøllas hjemmeside! De eierne man har oversikt over daterer seg tilbake til 1878. Før nåværende eier kjøpte stedet hadde det vært to runder med eiere som ikke hadde blitt boende så veldig lenge, når man innså hvilket arbeid det var med å holde vindmølla vedlike.

Fortsett å lese