«

»

des 10 2014

Skriv ut Innlegg

Over stokk og sten på Hvaler

Det har mildt sagt vært litt uvær i natt og morgentimene i dag. Jeg var derfor spent på hvordan det ville gå rundt Kirkøy på Hvaler på min første tur i dag. Det er jo ikke uvanlig at trær faller over ende når det blåser kraftig. Jeg har jo opplevd å måtte rygge halve Torsnes rundt på grunn av et tre som hadde falt over veien tidligere. Men allerede på vei til jobben i dag så måtte jeg kjøre «slalom» her og der pga veltede skilt og søppel som fløt i veien. Med bussen utover til Hvaler kan man trygt si at det røska og rev godt i bussen. Spesielt over bruene. Kjøkøybrua er som regel den som har vært værst, men jeg synes det var værre på både Skjeldsbobrua og Asmaløybrua i dag. Alle stedene er man i le av skogen før man kommer ut på bruene, så da er det ikke så rart at det kommer litt «overraskende» på med all vinden.

Det tok ikke lang tid før jeg møtte på det første treet rundt Kirkøy i dag, men det var ikke værre enn at jeg bare gikk ut og knakk av noen grener, så kunne jeg passere uten noen problemer. Men jeg måtte kjøre slalom både her og der og møtte vel 5-6 veltede trær på hele runden rundt Kirkøy i dag. Men det var et av treene det ikke var mulig å passere, og det var på vei ned til Ed. Og bare sånn for sikkerhets skyld, så er det det trangeste og værste stedet å komme frem på også. Har man først kjørt ned mot Ed, så er det ikke så veldig mange steder det er mulig å snu. Stafsengen er et sted jeg har snudd flere ganger tidligere, så her er det ikke noe problem. Men jeg kom ikke så langt i dag, jeg er ikke sikker på hva det heter nøyaktig der jeg møtte treet, men det var ihvertfall før det gamle bygget til Kirkøy VVS.

Det er såpass smalt på stedet, at det var ikke en gang en idè å vurdere å passere med en privatbil, og jeg vurderte heller ikke å prøve å flytte treet. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette bussen i revers og se hvor langt jeg måtte rygge før jeg kunne få snudd. Og jeg skal love dere at det var vanskelig å se bakover i speilene og ryggekameraet. Ryggekameraet var  bare å glemme i mørket, og ryggelysene lyste ikke så veldig langt bakover, men heldigvis er den hvite veimerkingen på den ikke så gamle asfalten fortsatt synlig, så det var det jeg rygget etter. Og det var ikke rare farten jeg tok sjansen på å ha under disse ytterst vanskelige forholdene. Å rygge halve Torsnes rundt var en fryd, for å si det sånn. For det første var det dagslys og for det andre så er det mye bedre veier der ute. I tillegg hadde jeg en passasjer som hjalp meg med å se bakover.

Men heldigvis er det ikke snakk om noe særlig trafikk på vei ned til Ed. Og heldigvis var det ikke så fryktelig langt jeg måtte rygge før jeg kom til et sted som jeg vet at andre sjåfører har benyttet til å snu tidligere. På en skoletur på Vesterøy kjører vi til bussen er tom og snur ved første mulighet. Jeg for min del har aldri benyttet meg av denne «snuplassen» tidligere, da jeg synes den både har vært litt i bratteste og trangeste laget. Det er tross alt bare gårdsplassen til en av husene der ute. Men jeg vet at andre sjåfører har snudd her, så da var det bare å prøve. Jeg hadde nok fortsatt ikke prøvd meg på å snu her, hadde det ikke vært for at man først «satt i saksa» og ikke hadde noe annet valg. Det er mildt sagt jævlig langt å rygge helt tilbake til Svanekil.

Men fordi det var mørkt, veien var våt og ryggelysene ikke er av de sterkeste slaget, var det veldig vanskelig å se og bedømme avstanden. Derfor var jeg nok ute av bussen og tittet en 3-4 ganger før jeg omsider hadde fått rygget bussen inn på gårdsplassen. I tillegg til å unngå å kjøre ned postkassene til huseieren og unngå trærne på den andre siden av veien, er det greit å prøve å unngå å kjøre noen av hjulene ut i grøfta også. Jeg hadde nok følt meg mye tryggere og mindre stressa hvis jeg hadde gjort dette i dagslys. Men, jeg tok det veldig pent, gikk ut og sjekket hvordan det så ut flere ganger underveis og klarte å få snudd bussen uten å sette meg fast, skade bussen eller postkasser, for den saks skyld. Må si at jeg var veldig glad for og ikke minst fornøyd med at jeg hadde klart å få snudd bussen uten å «drite meg ut». Selv om forholdene var veldig vanskelige, hadde jeg nok følt at jeg hadde «driti meg ut» hvis jeg ikke hadde fått det til.

Heldigvis får jeg vanligvis ikke på noen passasjerer nede på Ed på denne kombinerte skole- og ruteturen rundt Kirkøy, men jeg ringte selvfølgelig til driftsavdelingen for å fortelle dem at jeg ikke hadde fått kjørt til Ed i dag, og hvorfor. Når jeg hadde kommet meg helskinnet opp igjen til Svanekil, var jeg bare 2-3 minutter forsinket og var på plass på Skjærhalden en 4-5 minutter før avgang. Så tidsmessig gikk dette helt smertefritt. Man kan jo si at jeg «slapp» å kjøre en del av veien ned til Ed, men jeg hadde nok glatt foretrukket å kjørt helt ned til Ed og snudd der jeg pleier å snu, enn å styre med dette styret. Men nå har jeg ihvertfall fått testet at det går ann å snu på denne plassen. Men jeg kommer nok ikke til å gjenta dette med det første. Håper jeg slipper fremover også. Med tanke på at det er 7,5 år siden sist jeg hadde dette problemet i Torsnes, så er det ikke noe som skjer så ofte. Kanskje neste gang blir i 2022?

Resten av turene i dag gikk veldig greit. Skoleturen rundt Kirkøy til Fredrikstad går rett over i en ny skoletur fra Fredrikstad til Greåker videregående skole. En tur som som regel er smekk full, i dag hadde jeg vel nærmere 50 elever. Det er jo «ingenting» mot de 62 jeg hadde ombord i bussen i går. Da var alle setene fulle og det stod elever i midtgangen hele veien. Jeg setter ned foten eller stenger døra om du vil, når det er tettpakket bak ryggen min i bussen. Det er ingen som skal stå foran dette, da det vil hindre min utsikt til høyre. Og det vil vi ikke ha noe av!

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/12/10/over-stokk-og-sten-pa-hvaler/

Legg inn en kommentar