TEST: Alfa Romeo 147 2.0 Selespeed

Inntil Alfa Romeo 147 GTA er å få i butikkene, er det Alfa 147 2.0 Selespeed som er toppmodellen. Den har en 2.0 liter på 150 hestekrefter, har skinninteriør og bose stereoanlegg som standard, og er utstyrt med Formel1/Ferrari-gir. På Alfa Romeo kalles dette Selespeed. En slik bil har jeg hatt gleden av å teste denne uken, og de av dere som ikke har hatt gleden av dette enda, har virkelig gått glipp av mye morro!

Bilen er også utstyrt med 205/55-16 dekk som standard, mot 195/60-15 på 1.6 literen. Prisforskjellen på den billigste (236.400) og toppmodellen med Selespeed (331.300) er 94.900 kroner, men da får man Selespeed-systemet til ca 20.000, skinninteriør til 10.000 og bose stereoanlegg til 11.800 kroner inkludert i prisen. Det vil si at den reelle prisforskjellen mellom den billigste og dyreste faktisk ikke er så stort, hvis man sammenligner med samme utstyrsnivå.

2.0 literen med Selespeed er også utstyrt med stabilisatorsystemet VDC (Vehicle Dynamics Control) som skal hjelpe deg med å holde bilen på veien. Dette systemet kan blant annet bremse på hvert hjul individuelt, altså med forskjellig bremsekraft på alle 4 hjul.

Men over til de som denne testen i hovedsak skal dreie seg om; Selespeed og 2.0 literen. Jeg har testet Alfa 147 tidligere med 1.6 T.Spark med 120 hestekrefter. Den testen kan du lese her!

Jeg har før testen lest igjennom noen tester av bilen, og de skriver veldig lite om hvordan Selespeed-systemet er å kjøre, men de fleste skriver at Selespeed er ett system som kreves litt tilvenning. En har også skrevet at han brukte 50-60 mil på å venne seg til systemet og finne den rette rytmen for å gire så mykt som mulig. Derfor var jeg forberedt på litt prøving og feiling når jeg hentet bilen hos importøren i Oslo. Jeg ble også ved gjentatte ganger minnet på at dette ikke er som ett automatgir, men at denne bilen triller både forover og bakover (avhengig av hvilken vei som heller nedover) før man gir gass.

Med andre ord, du kan ikke «henge» på automatgiret opp en bakke uten å enten gi gass eller holde på bremsen. Her triller det bakover før du vet ordet av det, men dette gjør du nok bare en gang.

Etter bare 4 mil bak rattet, følte jeg meg rett og slett snytt for den prøvingen og feilingen jeg hadde foreventet med denne bilen. Dette var ikke noe problem i det hele tatt. Og etter bare noen få mil lærer man seg fort hvordan man skal få bilen til å gire så mykt som mulig, hvis det er det man ønsker.

Med Selespeed-systemet i Alfa 147, som er tredje generasjon av systemet, har du muligheten til å gire på 3 forskjellige måter. Man bruker hendlene bak rattet (+ på høyre side og – på venstre side) med girspaken (+ fremover og – bakover) og med å trykke på CITY-knappen. Da girer bilen av seg selv automatisk, og man bør ikke bekymre seg noe om giringen i det hele tatt.

CITY-funksjonen fungerer ikke like bra som ett automatgir, men det fungerer helt greit, hvis man har lyst til å få litt fri fra giringen en tidlig morgen eller i køtrafikken. Det som kan nevnes om CITY-funksjonen er at den er litt «trigger-happy» og girer så og si hele tiden. Girsystemet vil helst ligge i ett så høyt gir som mulig, og når man har aksellert opp i den farten man skal ligge i, kan den bruke litt lang tid på å gire til ett høyere gir. Men jeg tror neppe at noen kjøper en Alfa med Selespeed for å kjøre den med CITY-funksjonen.

Jeg testet CITY-funksjonen for å se hvordan det fungerte i praksis, men det var i hovedsak jeg selv som giret under denne testen. Det er jo det som er gøy! Og gøy skal jeg love deg at jeg hadde med denne bilen. Noen vil kanskje ikke skjønne hvordan det er behov for Formel 1-giring på en bil med en 2.0 liter og 150 hestekrefter. Da har de absolutt ikke testet denne bilen! Jeg tror ikke jeg tar i hvis jeg sier at dette er den råeste 2.0 literen som finnes i en gatebil. Når jeg testet 1.6 literen med 120 hestekrefter, måtte man bruke den i det øverste turtallsregisteret for å virkelig ha det morro, men med 2.0 literen har man morro helt fra bunn. Motoren drar seg hærlig opp fra lave turtall, men det er på høye turtall motoren virkelig begynner å synge.

Kjører du en Alfa Romeo skal jeg love deg at du kommer til å «dra den på gira» bare for å høre motorlyden. Den er rett og slett fantastisk rå. 0-100 unnagjør bilen på 9,3 sekunder. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men jeg kan love deg at bilen vil imponere deg hvis du først prøver den. Hvor ofte bruker man egentlig 0-100? Ut av ett lyskryss på E6? Det er hvordan den aksellerer fra 60 til 80 og fra 70 til 100 og slike hastigheter som er mest interessant.

En ting man også kommer til å legge merke til etterhvert, er at jo mer gass man gir, jo fortere girer Selespeed-systemet. Systemet tolker dette som at du har dårlig tid, og gir deg neste gir i en fei. Hvis man gir full gass fra stillestående, og lar bilen gire av seg selv, skal jeg love deg at du kommer til å sitte klistret til skinnsetene når bilen legger inn 2. gir og gir full gass videre, og dette skjer ved hvert eneste girskift. Denne giringen blir ikke myk, men litt mer «racing-giring» som kanskje kan oppleves som at man blir kastet litt fremover, for så og bli sugd tilbake i setene igjen i neste gir. Men slik er det jo også når man behandler en vanlig manuell girkasse på samme måte.

Som jeg nevnte innledningsvis er ikke Selespeed en automatgirkasse, men en ordinær manuell girkasse. Men man mangler clutch-pedalen. Denne er erstattet med elektronikk. Bilen er utstyrt med elektrohydraulisk cluch, eller automat-cluch med andre ord. Denne automatikken styrer du med hendlene bak rattet eller med girspaken. Hvis man bruker førstnevnte er det ikke nødvendig å ta bort hendene fra rattet ett eneste sekund, med unntak av når du står i stillestående og skal sette bilen i 1. gir, da må du benytte girspaken.

Men når dette først er gjort, bør ikke hendene forlate rattet før du eventuelt skal sette bilen i nøytral eller i revers. I nøytral setter man bilen ved å skyve girspaken til høyre, og i revers med å skyve girspaken til høyre og så bakover. Da vil du få deg en liten overraskelse, da kommer det ett regelmessig pip helt til du tar bilen ut av revers igjen, enten nøytral eller 1. gir. Dette er for å gjøre deg oppmerksom på at du har bilen i revers (dette er ikke mulig å se på girspaken, da denne går tilbake til utgangspunktet når du har valgt det giret du skal ha). Men du har til enhver tid informasjon om hvilket gir du har valgt i en firkant mellom speedometeret og turtelleren.

Systemet er utrolig enkelt å bruke, da det bare er i å trykke på + hendelen eller – hendelen for å gire. + for å gire til høyere gir og – for å gire til lavere gir. Når man skal gire til høyere gir bør man slippe opp litt på gasspedalen i samme øyeblikk som man trykker på + hendelen for å få ett mykere girskift. Men dette er selvfølgelig helt og holdent opp til deg, og hvor mykt du ønsker at bilen skal skifte gir. Hvis man finner det rette øyeblikket for å slippe opp gassen, og hvor mye man skal slippe opp, vil bilen gire så mykt at det er helt nydelig.

Som passasjer legger man ikke alltid merke til girskiftet, med unntak av at man hører det lille klikket hendelen lager når man trykker på hendelen. Noe som er enda enklere er å gire ned. Når man trykker på – hendelen gir Selespeed-systemet mellomgass for å få rett turtall/gass når lavere gir legges inn. Og her er det ikke snakk om at systemet treffer innimellom, men hver eneste gang! Nedgiring er utrolig morsomt og dette gjør du nok både i tide og utide, bare for å høre mellomgassen og den hærlige lyden i 2.0 literen!

Hvis du f.eks kjører pent og pyntelig i 2. gir og girer ned til 1. gir med – hendelen, skal jeg love deg at du vekker oppmerksomhet idet bilen gir mellomgass, legger i 1. gir og gir full gass videre! Du kan også skremme livet av folk som går på fortauer og over gangfelt på denne måten! Vær derfor litt obs på dette.

Hvis du ligger i 5. gir på motorveien bak en som ikke er særlig lysten til å kjøre så fort som fartsgrensen tillater, som det dessverre er en del av på veien, trykk 2 ganger på – hendelen og gi full gass, helt utrolig hvor behagelig og morsom slik nedgiring er med Selespeed!

Det er vel kanskje en ting som er veldig negativt med denne bilen, og det er det at det faktisk er veldig vanskelig å holde fartsgrensene på norske veier. Derfor er det å anbefale å finne noen svingete riksveier som det faktisk er mer enn fort nok å ligge i fartsgrensen på 80 km/t. Og det er nettopp på slike veier man har det utrolig morsomt med denne bilen. Her svinges og gires det hele tiden, og jo mer svinger og mer giring det blir, jo mer morro blir denne bilen.

Noe av det jeg liker mest med denne bilen, er at man ikke inngår ett kompromiss mellom komfortabel bil og sportslig bil, men faktisk gir deg begge deler. Den er komfortabel og behagelig å kjøre på alle veier og hastigheter, og den er sportslig når man ønsker å kjøre sportslig/aktivt. Ofte må man velge en av delene, eller få en dårlig mellomting. Se f.eks på Seat Ibiza Sport. Jeg har aldri kjørt gocart noen gang, men Seat Ibiza Sport nå være i nærheten, iallefall i gatebil-utførelse. Det er selvfølgelig utrolig morsomt å kjøre sportslig med, men det blir nok for stivt og hardt til daglig kjøring for de fleste.

I Alfa 147 derimot får man begge deler. Hvis man vil ha Alfa 147 til å bli enda mer sportslig, er det stabilisatorstag, dempere og senkefjører som er løsningen. Men jeg mener at Alfa 147 er mer enn bra nok standard fra fabrikk, så sant man ikke har spesielle ønsker.

Noe annet som ingen slår Alfa på er design. Hvilke andre biler har samme lekre design, både interiøret og eksteriøret som Alfa? Hvilken bil har et såpass særegent design at den ikke kan forveksles med andre merker? Jo nettopp, Alfa. Jeg personlig synes at Alfa 147 også har en mer «hissig» front enn f.eks Alfa 156. Og det er noe jeg elsker. Ta en nærmere titt på den smale og lekre grillen, de dråpeformede frontlyktene, den krommede listen som går inn i blinklysene og ikke minst, den velkjente Alfa Romeo-logoen på toppen.

Jeg har også bedt et par kamerater om å åpne bakdøren på bilen, og begge to har måttet spøre meg om hvor dørhåndtaket var. Alfa Romeo har på en utrolig lekker og diskret måte integrert dørhåndtaket på bakdørene slik at de faktisk er veldig lett å overse. Det ser faktisk ut som om bilen ikke har dører bak i det hele tatt. Designmessig vil det så og si være ett fett om man velger 3 eller 5 dører. Det er også utrolig lekkert at Alfa Romeo har valgt å bruke aluminium på dørhåndtakene (på dørene foran) istedenfor lakkert eller krommet plastikk.

Bakluken har heller ikke noe håndtak i ordinær forstand. Hvis du tar en nærmere titt, vil det være en liten bue nedover i fangeren, som skal benyttes når man skal åpne bakluka. Men først må man enten trykke på knappen for åpning av bakluka i midtkonsollen, eller benytte egen knapp for dette på nøkkelen. Bak på bilen er også motorstørrelse erstattet av en Selespeed-logo. Men alle som kjenner litt til Alfa Romeo, vet at når man har Selespeed på 147 har man 2.0 literen.

Når man titter under panseret på bilen, vil ett ryddig motorrom og ett motordeksel som har samme design som toppen på den gamle 2.0 literen møte deg. Her er altså ikke motoren dekket til med ett svart deksel med motorstørrelse eller logo som møter deg, men ett motordeksel som faktisk ser ut som en motortopp! Men du kommer ganske fort til å legge merke til at Alfa Romeo er glad i å plassere logoen sin på alt som er, uansett hva du fester blikket på. Til og med vindusviskerarmen har fått en Alfa Romeo-logo.

Bagasjerommet er helt greit, og holder for de aller fleste, med unntak av når man skal storhandle på Ikea eller slike ting. Til venstre i bagasjerommet er subwooferen og forsterkeren til bose-systemet plassert.

Skinnsetene i bilen er i en utrolig lekker mørk beige-farge, men man kan også få setene levert i sort, blå, grå og rødt. Legg merke til sidestøttene på sitteputen og ryggen! Dette er standardseter som har utrolig bra sidestøtte. Og i motsetning til en mengde andre seter med tilsvarende sidestøtte, er disse setene myke og gode samtidig. Hvorfor skal sportsseter/seter med bra sidestøtte være ensbetydende med harde seter? Det er iallefall ikke tilfelle i Alfa Romeo. Her skal man sitte mykt og godt samtidig som man har god sidestøtte.

Den vil du trenge ganske ofte, da en Alfa Romeo 147 2.0 Selespeed skriker etter å bli kjørt aktivt! Men det er en ting jeg ikke skjønner med denne bilen. Hvorfor har den sorte urskiver? 1.6 literen hadde hvite, og jeg synes dette har et mye mer sportslig preg enn sorte. Alfa 156 2.0 har også hvite. Men de har heldigvis ikke gjort noe med instrumentbelysningen. Den er rød, og det er utrolig pent og behagelig i mørket! I tillegg gir deg ett sportslig preg, som dessverre Audi har gått bort ifra. Legg også merke til at alle knapper og brytere er lyst opp, med det samme røde lyset som instrumentene. Hvis man synes at det blir for mye lys i mørket, har man derimot mulighet til å slå av alt unntatt lysene i instrumentene.

Som også nevnt i testen av 1.6 literen er denne bilen spekket med standardutstyr, som du ofte må legge til ekstra hos konkurrentene. Slik som f.eks 2 sone klimaanlegg, cruise control, belyste makeup-speil, tåkelys foran, stereoanlegg med bose, og ikke minst de mye omtalte skinnsetene. Alfa 147 2.0 Selespeed har også sparkelister i døråpningene på alle 4 dører, selvfølgelig med Alfa Romeo-logo.

Dette er utvilsomt en bil jeg kan anbefale på det sterkeste, og hvis du vil ha en bil som går bra, er morsom å kjøre, ser utrolig lekker ut, og hvis du samtidig også har lyst til å skille deg ut litt med å kjøre noe som ikke så mange andre gjør på norske veier, ta en tur til nærmeste Alfa Romeo-forhandler og prøvekjør 147! Om du velger 1.6 105 hk, 1.6 120 hk eller 2.0 150 hk Selespeed er jo opp til deg. Jeg hadde det utrolig morsomt med 1.6 literen når jeg testet den, men den kommer nok litt i skyggen av 2.0 Selespeed. Spørsmålet er hva man ønsker og hvor mye penger man har lyst til å bruke.

Jeg tror ikke dette kan sies for ofte; Alfa Romeo er ikke så dyrt som alle skal ha det til, og med Alfa Romeo’s 5 års innbyttegaranti, vil du ikke tape noe mer på denne bilen enn en hvilkensomhelst annen bil. Bli entusiast du også, ta en tur til nærmeste Alfa Romeo-forhandler og i det minste prøvekjør!

Testbilen var forøvrig utlånt av importøren Autoimport Nor/Motor Forum på Østre Aker vei i Oslo. Ta en titt på www.alfaromeo.no for kontakt-informasjon!