Kategori: Foto

Jeg var ikke helt “ferdig” med å ta bilder enda denne siste lørdagen i april. Dermed gikk turen rett fra Saltholmen i Råde til Mærrapanna i Onsøy, Fredrikstad. Det var litt folk ved Mærrapanna denne lørdagen, men veldig lite i forhold til midt i badesesongen selvfølgelig. Ikke lange turen, men det er en liten tur å gå fra den store parkeringsplassen til man er ute ved vannet på Mærrapanna. Det første som møtte meg var en gedigen oransje stol som har blitt satt ut flere forskjellige steder i distriktet. Om de flyttes rundt i løpet av sesongen vet jeg ikke, men det virker ihvertfall som de flyttes litt rundt fra sesong til sesong. Det ser kanskje litt malplassert ut, men det er uten tvil et artig innslag. Ungene synes disse stolene er utrolig morsomme å klatre i. Og det er ikke helt uvanlig å se godt voksne avbildet oppi disse stolene heller. Det får jo hvem som helst til å se ut som et lite barn igjen!

Fortsett å lese

Den siste lørdagen i april, den siste dagen i april faktisk, tok jeg meg en tur ut med kameraet i litt mer “gråvær”. Turen gikk til Saltholmen i Råde. Jeg har vel faktisk aldri vært ved Saltholmen med så mye skyer på himmelen noen gang, ihvertfall ikke de gangene jeg har tatt bilder der. Og hvor mye er jeg ute på tur uten å ha med meg kamera? Det er jaggu ikke ofte. Å gå en tur bare for å gå en tur er for meg mer eller mindre meningsløst. Det er nok mange som er uenig med meg i det. Men hvis jeg har med meg et kamera og dermed kan ta litt bilder, går jeg mer enn gjerne en tur. Jeg tar gjerne med meg en kikkert også for å ta en nærmere titt på omgivelsene som man ikke kan se med det blotte øye.

Fortsett å lese

Dagen etter turen til Kålvikholmen i Sarpsborg ble det en tur mer “lokalt”. Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det tar 24 minutter å kjøre til Kålvikholmen i Skjeberg og det tar 28 minutter å kjøre til Humlekjærstranda i Torsnes. Hvis man kjører den raskeste veien ifølge Google maps. Men selv om jeg har bodd i Greåkerdalen som befinner seg i Sarpsborg kommune nå i 12 år, er det Fredrikstad som er min hjemkommune, og da spesifikk Rolvsøy. Jeg ser derfor uten tvil på Fredrikstad som “hjemme” og der jeg kommer fra og ikke Sarpsborg, selv om det er der jeg bor. Selv om enkelte liker å påpeke at jeg faktisk bor i Sarpsborg. Det er fakta, det er ikke å komme utenom. Men man blir ikke særping selv om man flytter til Sarpsborg. Skulle like å se en trønder bli kalt særping etter at han flytta til Sarpsborg. For ikke å snakke om en bergenser.

Fortsett å lese

Litt over midten av april hadde jeg lyst til å ta en ny tur med kameraet, jeg fant et nytt sted i Sarpsborg jeg ikke hadde vært før. Nemlig Kålvikholmen i Skjeberg, det ligger litt syd for Dusa på Grimsøy som jeg besøkte sist. Parkeringsplassen der ute er stor, men veien ut dit er smal. Så jeg er litt usikker på hvordan fremkommeligheten er der i høysesongen. Men jeg pleier å holde meg unna slike steder i høysesongen, så for meg personlig er det sjelden noe problem. Jeg liker meg aller best når jeg kan rusle rundt mer eller mindre alene, når det er stille og rolig. Jeg foretrekker å bare høre stillheten, eller de lydene som naturen måtte by på. Være seg vinden i trærne, vannet som slår inn over strendene eller steinene i fjæra. For ikke å snakke om fuglelivet. Nå er jeg ikke så veldig stor fan av måker i store mengder, men de har uten tvil sin sjarm de også, og de hører vel med ute langs kysten.

Fortsett å lese

Nå er det kanskje for mange som bor i Sarpsborg overflødig å presisere at Dusa ligger på Grimsøy og at det er i Sarpsborg. Jeg for min del hadde aldri hørt om Dusa før jeg googlet etter steder jeg kunne ta en tur til med kameraet i starten av april. Etter hva jeg kunne lese og de bildene jeg så, så det ut til å være et interessant sted å ta en tur. Så da ble det en tur, rett og slett. Jeg hadde med meg speilrefleksen i håp om jeg kunne få tatt noen bilder. Det tar ca en halvtime hvis man kjører E6, hvis man kjører 118 via Borgenhaugen tar det ca 40 minutter. Såfremt man bor her jeg bor, vel og merke. Selv om det var i starten av april og ikke spesielt varmt, så var det en lørdag og pent vær. Så helt folketomt var det ikke.

Fortsett å lese

Fra Foten gikk turen til Dypeklo som jeg heller ikke hadde vært på veldig lenge. Jeg hadde faktisk ikke vært i Dypeklo siden juni 2015, enda lengre siden enn Foten med andre ord. Sist jeg besøkte Dypeklo var jeg der med det samme kameraet faktisk, mitt Nikon D7000, men da hadde jeg med meg stativet og tok noen lengre eksponeringer med gråfilter fra LEE Filters. Nå var planen å se om jeg kunne få noen fine bilder av solnedgangen med kameraet håndholdt. Det er ikke noen tvil om at det hadde vært fine skyer og lys allerede når jeg var i Foten og tok bilder, så jeg håpet at dette skulle resultere i en enda finere solnedgang i Dypeklo. Men det er ikke alltid det går min vei, for å si det sånn. Det hender at det kommer noen skyer rekende som ødelegger hele morroa. En tykk grøt av et skylag ned mot horisonten kan ødelegge utrolig mye.

Fortsett å lese

Den siste dagen i mars tok jeg en tur ut til Foten for første gang på veldig lenge. Sist jeg besøkte Foten var i januar 2016 med et utrolig fargespill over Dammen på Foten. Det betyr også at det er første gang jeg ser det “nye” stupetårnet. Nå skal man være rimelig kjent med hvordan det gamle stupetårnet så ut, ned til minste detalj, for å se noen forskjell tror jeg. Er det noen forskjell i det hele tatt? Jeg har tatt en titt på noen bilder av det gamle tårnet, og det er bare småforskjeller vi snakker om. Den største forskjellen er nok betongfundamentet som går vannrett bak selve tårnet. Det hadde ikke det gamle tårnet. Utover det er det nye og det gamle tårnet mer eller mindre likt. Jeg vet at det var noen store planer om nytt og fancy stupetårn på Foten, men de planene ble skrotet til fordel å sette opp et tårn som var identisk med det gamle. Tipper det har noe med kostnadene å gjøre.

Fortsett å lese