Dette er noe som ble innført på bakgrunn av et EU-krav den 10. september 2008 for persontransport med buss og 10. september 2009 for lastebil. Dette etterutdanningen av yrkessjåfører fases inn over tid for sjåfører som allerede har førterkort, men de som har skulle tatt førerkort etter disse datoene, har måttet gå igjennom et kurs på i overkant av 140 timer. Vi som allerede er i bransjen slipper unna med et kurs på 35 timer. Jeg for min del er i gang med mitt YKB (yrkeskompetansebevis) kurs nå i disse dager. Jeg hadde første av fem dager for 1,5 uke siden og jeg skal ha min andre dag førstkommende torsdag. I motsetning til tidligere hvor de har gjort unna kurset på 1 eller 2 uker er jeg på kurs annenhver torsdag over 10 uker.
Når man har vært igjennom dette yrkeskompetansebeviskurset, er man ikke ferdig av den grunn. Man skal ha et nytt kurs med fem års mellomrom for å fylle på med mer kompetanse. Og repetere ting også antar jeg. En del av de tingene som man går igjennom på dette kurset var vi også igjennom på kompetansemodulene vi tok for få år tilbake. Men så lenge man er i bransjen, så er det arbeidsgiver som tar kostnaden. Vi gjør det i arbeidstiden med full lønn. Så da er det bare å møte opp og se blid ut og ta imot den lærdommen de har å dele på Wright Trafikkskole i Sarpsborg! Jeg ble dog litt lei meg når jeg så deres gamle skolebuss som jeg tok busslappen på veltet og «ramponert».
Bussen var veltet og lå med ca 60 graders vinkel for at vi skulle få inntrykk av hvordan det er å bevege seg rundt i og ikke minst evakuere en buss som har veltet og ligger delvis på siden. Det er mildt sagt litt mer knotete og mindre fremkommerlig enn man er vant til når bussen står på hjulene sine! Jeg ser for meg at det er en krevende prosess å evakuere en fullastet buss som ligger slik. Se også for deg at man står med vann i bussen også? Jeg håper at jeg aldri kommer til å oppleve dette. Men skulle uhellet være ute, så er det jo greit å ha litt formening om hvordan det er på forhånd. Selv om det er vanskelig å forberede seg på slike situasjoner.
Den første dagen var det vel sånn ca halvparten teori bak «skrivebordet» og resten ute i «praksis». Vi var innom sikkerhetshallen for å se på diverse situasjoner og statistikk for trafikkdrepte i Østfold. Vi skulle også ut og kjøre Volvo, kræsje litt og ikke minst litt fyll og spetakkel. Det vil si at vi skulle sette oss i hytta på en Volvo lastebil som de hadde montert på et stativ som de kunne rotere hele hytta 90 grader begge veier. Heldigvis, får en kanskje si, så kunne de ikke snu mer enn 90 grader. Det var en helt grei opplevelse, men det var jaggu tungt å prøve å åpne døra på lastebilen når man lå med 90 graders vinkel. Det var ganske tungt underveis på vei til 90 grader også. Jeg ser for meg at det er mye lettere å komme seg ut igjennom vinduet (hvis det er åpent eller man klarer å få åpnet det) enn å prøve å komme seg ut av døra.
Vi skulle også sette oss i en sjåførstol, ta på oss beltet og bli sendt ned en slakk skinne som møtte «veggen» i en fart på 7 km/t. Det høres veldig lite ut, men det var jaggu litt av en bråstopp! Og bare på denne lille bråstoppen fikk jeg litt vondt på venstre side av brystet. Jeg tør ikke tenke på hvordan en slik bråstopp (f.eks ved å kjøre i fjellveggen) vil være i høyere hastigheter. Nå har heldigvis dagens biler deformasjonssoner som tar av en del av bråstoppen, men man vil nok være rimelig mørbanka uansett. Sist ut var snakk om fyllekjøring og demonstrasjon av såkalte «ølbriller». En av oss fikk på seg «ølbriller» som skulle tilsvare så og så mye promille, mer promille for hver ny brille. Det disse brillene gjør er å illustrere hvordan synet blir etterhvert som man blir fullere og fullere. Og han som var så «heldig» å prøve disse brillene hadde mildt sagt problemer med å gå langs «streken» på bakken og peke på et kryss etter å ha snudd seg rundt.
Et spørsmål som sjåførlæreren stilte underveis var kanskje i overkant teit, hvor lenge skal man ha barn sittende feil vei i barnestolen? På hele turen selvfølgelig, svarte jeg. Makan til inkompetanse altså!
Jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder av den «ramponerte» skolebussen, men kjørelæreren kunne fortelle at det var ikke de som har knust frontruta på bussen, men noen «ramp» i nærheten som har hamra, slått og prøvd å ødelegge frontruta de siste to årene! Vi fikk klar beskjed om at hvis frontruta ikke allerede hadde ramla ut etter en kollisjon, var det overhodet ikke noen vits å bruke noe energi på å prøve å få den ut! Det er mye lettere å knuse siderutene på bussen!
Slik så forresten bussen ut når jeg tok busslappen for snart 8 år siden:
Siste kommentarer: