På shoppingsenter og irsk pub i Fuengirola

Gårsdagen valgte jeg å starte litt senere da jeg hadde planer om å ta en tur innom den irske pub’en jeg fant her om dagen. Mens jeg satt på hotellrommet og slappet av gjorde jeg litt research i forhold til shoppingsenter og butikker generelt her i Fuengirola. Jeg hadde ikke sett så veldig mye butikker å snakke om på de turene jeg hadde vært ute hittil. Men det var nok fordi jeg ikke hadde beveget meg inn i «sentrum» av Fuengirola enda. Jeg måtte derfor komme meg tilbake til marinaen på strandpromenaden og gå innover i byen. I tillegg fant jeg også ut at det i 2004 ble åpnet et stort shoppingsenter som heter Parque Miramar like ved motorveien A7 her i Fuengirola.

Shoppingsenteret skulle være på 119.000 kvadratmeter og inneholde 160 butikker! Åpningstiden var det heller ikke noe å si på, åpent fra 10-22 mandag til lørdag. Så da var det jo egentlig bare å komme seg i dusjen, få på meg klærne og komme meg avgårde inn i sentrum av Fuengirola! Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for å ta drosje til Parque Miramar, men på vei igjennom gatene for å ta ut litt kontanter, så endte jeg opp med å gå hele veien faktisk. Det høres kanskje latterlig ut, men jeg var kanskje for lat til å styre med å finne meg ei drosje? Til fots får man jo også sett mye mer av livet i byen enn om man tar drosje!

På veien fant jeg også gata som den irske puben lå i, så da visste jeg hvor jeg skulle «stoppe» på vei tilbake fra Parque Miramar. Det var ganske mye liv i sentrum av Fuengirola på denne tiden av døgnet. Klokka var jo ikke mer enn i 19-tiden. Men de aller fleste butikkene holdt fortsatt åpent i «handlegata», men det var ekstremt mye for damer. Damesko og stæsj i bøtter og spann. Så veldig mye interessant for meg som mann kan jeg ikke si at det var. Men nå er kanskje jeg litt sær også da.

Jeg var ikke så veldig aktiv med kameraet i går, men fikk tatt noen bilder. Blant annet av det lokale politikontoret, politibiler, legg forøvrig merke til den ene politibilen som er parkert midt ute i gangfeltet! Busser er også en selvfølge at jeg knipser litt bilder av underveis! Det strømmet forøvrig til ganske mange til moskèen jeg tok bilder av også. Jeg tror ihvertfall at det var en moskè. Kirkebygg, uavhengig av hvilken tro de tilhører er som regel ganske spennende bygninger å ta bilder av. Etter å ha tatt disse bildene var det nesten så jeg klarte å overse at jeg måtte ta til høyre for å komme meg til Parque Miramar. Men jeg la merke til en buss med «Miramar» i skiltkassa som svingte til høyre i rundkjøringen. Og når jeg titta litt nærmere på skiltene i det krysset, var det ikke noen tvil om hvor jeg skulle.

Shoppingsenteret var rimelig svært og det var veldig mye folk innom. Men jeg kan vel ikke akkurat si at det var så veldig mye interessante butikker. Var du ute etter enten damesko, klær eller annet «stæsj» så var det mye å velge mellom. Men det var ikke noe særlig som fenget meg. Det var noen butikker som hadde litt klokker, men ikke noe å si hurra for egentlig. Men de hadde blant annet klokker fra Emporio Armani, Guess, Fossil for å nevne noe. Men en eneste butikk med musikk eller film så jeg ikke på de to etasjene som shoppingsenteret var. På dette tidspunktet begynte jeg å bli rimelig sulten og når jeg oppe i andre etasje fant en Subway, var jeg ikke vond å be! Tror faktisk ikke jeg har spist en baguett fra Subway siden sist jeg var i København, det vil si september 2009. Hjemme er jo baguettene dems ganske dyre. Men jeg ville se hvordan det fungerte her nede!

Jeg bestilte en «foot long» Italian B.M.T. med Parmesan-Oregano brød. Det var ihvertfall det jeg ba om, men det var absolutt ikke det jeg fikk. Jeg fikk «Italian» brød, men gadd ikke å bruke energi på å korrigere det. Med dobbel ost, alt av grønt med unntak av sylteagurk og oliven. Dressing var selvfølgelig «Ranch», det vil si hvitløksdressing. Det er mildt sagt alltid en utfordring å spise en fullpakket baguett fra Subway, så man bør være obs på å ikke kline seg ned med dressing og annet som måtte falle ut av baguetten. Baguetten kostet 52 norske kroner og smakte foretreffelig! Man blir rimelig mett av en «foot long» baguett fra Subway skal jeg si deg!

Det ble derfor et ganske kort besøk på Parque Miramar, men da hadde jeg ihvertfall vært der og sett hva de hadde å tilby. Om ikke annet så fikk jeg meg en baguett fra Subway! Da satt jeg kursen tilbake der jeg kom fra, det vil si at jeg skulle innom den irske pub’en på veien. Jeg husket hva som befant seg på det hjørnet i «handlegata» her nede, så det var ikke noe problem å finne frem. Vel fremme viste det seg at den irske pub’en heter Pogs. Jeg ankom Pogs ca kl 21 og det var bare to gjester på det tidspunktet. Men jeg gikk rett til baren og bestilte en «pint of Guinness». Det tar jo litt tid å tappe en Guinness, i motsetning til annet øl. Det vet jeg jo, men de regner vel ikke med at alle vet at en Guinness «takes time to settle». Prisen var jo mildt sagt en veldig positiv overraskelse! 3.35 euro for en halvliter Guinness. Det vil si 26 norske kroner med dagens kurs!

Det var ikke noe live musikk enda, det var jo tross alt ganske tidlig på kvelden. Men etter å ha kost meg med både en, to, tre og fire halvlitre med Guinness, måtte jeg omsider en tur på toalettet. Når jeg stod og ventet på at min halvliter Guinness skulle bli klar, overhørte jeg de som stod ved siden av meg. To av de mest «bråkete» gjestene på Pogs den kvelden hadde kommet tilbake. Jeg skjønte ikke et ord av hva hu mest høylytte sa på spansk, men dæven for et lydnivå. Hu var med ei venninne som hele tiden prøvde å roe henne ned. Hu spurte også om jeg ville danse med henne, men jeg prøvde å svare høflig «nei takk».

Det var da en av de som stod ved siden av meg i baren oversatte noe en av de andre hadde sagt, «det betyr: Hva har du gjort i dag?» «Drikki seg drita full», sier jeg. Han sperrer opp øynene og spør: «Er du fra Norge?» Så da var praten i gang vet du. Det viste seg at han var der sammen med en kompis og ei dame, ikke spør meg om noen av dem var sammen, det aner jeg ikke. I motsetning til meg var han ikke på ferie her ende, men hadde bodd her nede i 1,5 år allerede. Han jobber for Telenor, hvor han nevner at det er mye callingsentre her nede. Når man begynner på disse callsentrene er vist ikke lønna noe å skryte av, man har en garantilønn på bare 9000 kroner, og det er stor risiko for å bli «tuppa ut». Men hvis man får seg en stilling litt «høyere» er det visstnok bedre penger å tjene. Nå tar jeg riktignok ikke alt som har med lønn å gjøre når man er ute og snakker med villt fremmede mennesker så veldig høytidelig. Men det var veldig hyggelig å prate med et par nordmenn og en svenske! Svensken syntes det var helt forferdelig at de hadde møtt på enda en nordmann. Er jo nordmann overalt, som han sa. Regner med at det bare var ironi.

De lurte på hvor lenge jeg hadde vært her, når jeg skulle hjem, hvor jeg bodde og slik. Når de fikk vite at jeg var her alene, var det spesielt dama som sperra opp øynene. Hva?? Er du her alene? Hvorfor det? Som jeg sa: Jeg hadde lyst til å rømme kulda hjemme, det var NÅ jeg hadde lyst til å dra, og det var ingen andre som hadde anledning til å være med, så da dro jeg alene. Hu trodde vel at jeg var klin gal eller noe. Det ble også litt prat om Los Boliches og om fotballstadioen som ligger ved siden av hotellet mitt. Fotballaget som har den som sin hjemmerarena skal visstnok være i spansk 4. divisjon. Nå er jo jeg overhodet ikke interessert i fotball, så jeg har bare registrert at det er litt aktivitet der hver eneste dag. Når jeg gikk ut i dag virket det som om det hadde blit spilt kamp. Det var mange i fotballdrakter i gata kan du si.

Det begynte etterhvert å bli en del gjester på Pogs denne kvelden, de tre jeg hadde stått og pratet med i baren en stund skulle videre til «Old Town» som visstnok skulle være den beste pub’en på denne tiden av året. Jeg hadde lagt merke til denne pub’en langs strandpromenaden på torsdag, men valgte å bli igjen på Pogs. Hærlig øl og god stemning spør du meg! Men jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa når jeg ikke kunne få en irish coffee der. Det serverte de ikke visst. Merkelig, spør du meg! Det er ihvertfall den første irske pub’en jeg har vært på som ikke har servert irish coffee. Så da holdt jeg meg til Guinness resten av kvelden! Litt over kl 23 på kvelden ble det også live musikk på stedet. Jeg hadde håpet på noe skikkelig irsk folkemusikk eller lignende, men det var nok mer «tradisjonell» musikk som ble servert. Men hyggelig var det uansett.

Jeg glemte her om dagen å skrive at jeg ikke aner hvor mange ganger jeg ble spurt om å kjøpe solbriller på strandpromenaden. Damevesker derimot ble jeg ikke spurt om å kjøpe, merkelig det der. Når jeg satt på Pogs i går kveld var det stadig en innom som ville selge roser, men han gikk bare bort til par, var vel for å kunne gi til dama si tenker jeg. Han så det vel som høyst usannsynlig at jeg ville kjøpe roser. Men en klokkeselger som kom innom tok kontakt. Jeg sa at jeg ikke var interessert og viste han at jeg hadde klokke. Han skulle bare visst hvor mange klokker jeg har. Men vi kom litt i prat, han lurte på hvor jeg kom fra og slike ting. Veldig mange fra Norge kunne han fortelle, det samme med svensker, dansker og finner. «Good people from Norway». Han syntes at Engelhardt-klokka mi var fin og fikk tatt en titt på den, mekanisk urverk og det hele. Klokka var rett før midnatt og han skulle hjem og legge seg. Det hadde sikkert vært en lang dag for han tenker jeg. Vi tok hverandre i hånda og ønsket hverandre en fortsatt fin kveld.

For min del var det vel mer eller mindre ikke nødvendig å fortelle hva jeg skulle ha lengre, de hadde skjønt at jeg var veldig glad i Guinness. Tror faktisk ikke jeg har drukket en hærlig Guinness fra tappekran siden Københavnturen i september 2009 heller. Murphys har jeg drukket i ettertid, men ikke Guinness. Nå er jo Murphys og Guinness så og si samme ulla da. Ikke det at det er et poeng i seg selv, men det er vel ingen jeg kjenner som drikker så veldig mange Guinness etterhverandre, min gamle rekord ble satt i København i september 2008 med 6 halvlitre med Guinness. Den ble mildt sagt knust i dag med 10 halvlitre. Og enda bedre er at det ikke kosta mer enn 260 kroner.

Nå hadde klokka nærmet seg 1 på natta og jeg hadde blitt ganske god i farta. Så da syntes jeg det var på tide å komme seg hjemover til hotellet igjen. Det var jo en liten gåtur jeg hadde foran meg også! Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå ned til strandpromenaden og ta den tilbake til Los Boliches. Jeg rakk ikke å komme meg ned på strandpromenaden en gang før jeg ble spurt om et eller annet av ei «mørk» dame. Hva? «Do you want a blow job?» Åherregud tenkte jeg, det er vel faktisk første gang noen har kommet bort til meg og spurt om jeg vil ha en «blow job». Jeg smilte bredt og takket høflig nei. Men de ga seg ikke med det, ei dame til lurte på om jeg ville ha en «blow job». Nei takk sa jeg og gikk videre. Jeg holdt vel mer eller mindre på å le meg ihjel. De skulle bare visst, denne gutten vil ikke bli sugd av et kvinnfolk nei! Men det var ingen mannfolk som spurte da. Uansett er ikke det noe man gjør på gata i fylla.

Mens jeg nok gikk litt sjanglende bortover strandpromenaden mens jeg holdt på å le meg ihjel, måtte jeg bare ringe en kompis å fortelle dette. Han lurte vel fælt på hva som foregikk når jeg begynner å gapskratte når han tar telefonen! Det var virkelig vanskelig å holde seg seriøs og fortelle hva som hadde skjedd. Jeg syntes det var utrolig komisk og fikk meg virkelig en god latter ja. Følte at jeg mer eller mindre lo hele veien hjem til hotellet. Men tok en liten tur innom «Playa Elcolorao Beach» og tok noen «selvportrett» for å vis hvilket godt humør jeg var i. Jeg måtte dog være litt selektiv i forhold til hvilke bilder jeg viser frem, fordi jeg holdt som sagt på å le meg ihjel. På veien hjem snubla jeg også over «Skandinaviska Turistkyrkan» som jeg måtte ta et bilde av.

Vel fremme ved hotellet åpnet ikke døra seg automatisk, herregud tenkte jeg med en gang, hvordan kommer jeg meg inn nå? Men jeg så det satt noen på bakrommet i resepsjonen, vinket litt og vips så ble døra åpnet. Hadde tatt seg ut å måtte tilbringe natten ute tenker jeg. «Hjemme» på hotellrommet var det godt å slappe av litt, drikke litt vann og spiste litt potetgull mens jeg pratet litt på msn. Jeg var jo naturlig nok litt «påseila», så det var rimelig uaktuelt å begynne å ordne med bilder og skrive noe fra kveldens hendelser. Tror nok det var smart å vente med det til i dag. Jeg har i grunn sovet godt i natt, men våkna litt underveis og hadde fryktelig vondt i hodet. Men det er vel akkurat som forventet. Men innen jeg stod opp var hodet sånn nogenlunde i vater igjen. Et par smertestillende og litt frokost innabords så var man i fin form igjen.