2014-arkiv

Sandvigen fort

Jeg har i ferien vært en tur i Arendal og besøkt Sandvigen fort. Slik som Sandvigen fort ser ut i dag er nok primært slik som tyskerne bygget det under andre verdenskrig. Da het fortet HKB 33/979 Hisöen. Nå kalles det visst litt forskjellig, Sandvigen fort, Sandvigen festning og Sandvikodden fort. Fortet ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten i 1941 og formålet var å sikre innseilingen til Arendal gjennom Galtesund. Sandvigen fort var utstyrt med 10,5 cm K332 franske kanoner beslaglagt av tyskerne i starten av andre verdenskrig. Disse kanonene ble primært brukt på kystfort rundt omkring. Det opprinnelige franske navnet på kanonen var Canon de 105 L mle 1936 Schneider. Kanona var en feltkanon med 10,5 cm kaliber og veide 3.920 kilo som «traktortrukket versjon» og 3.540 kilo som «hestetrukket versjon». Løpet var på 3,905 meter og kanona hadde en rekkevidde på 16.000 meter.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/14/sandvigen-fort/

Solnedgang over Engelsviken, Hankø og Slevik brygge

Jeg var på en kveldstur til Engelsviken her for en ukes tid siden. Tanken var egentlig bare å slappe av med litt musikk og ta noen få bilder. Det endte derimot opp med en større tur enn som så. Jeg tok først en masse bilder i Engelsviken og fikk se hvor nærme Rauer egentlig ligger Engelsviken. Rauer er øya som Rauøy fort ligger på. Et fort som det fortsatt er litt militær aktivitet på, derfor er den ikke sluppet fri for allmenn ferdsel enda. Såvidt meg bekjent er det bare deler nordsiden som det er lov å gå i land på. Vi får se senere om anledningen byr seg til å komme seg en tur til Rauer og Rauøy fort og ta bilder av det gamle kombinerte norske- og tyske kystfortet fra andre verdenskrig.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/13/solnedgang-over-engelsviken-hanko-og-slevik-brygge/

Sohlbergplassen over Dovre og Rondane

Vi vurderte å bli i Lesjaskog en dag til,  men etter å ha tatt en nærmere titt på værmeldinga for tirsdagen, så slo vi dette fort fra oss. Det eneste stedet «i nærheten» som det var meldt bra vær var i Ålesund, og der var vi jo dagen før. Så da var det liksom ikke så interessant å dra dit igjen så fort. Jeg drar gjerne tilbake til Ålesund, men kanskje litt senere? Vi valgte derfor å ta en runde hjem som gjorde at vi ville se litt mer enn bare motorvei, nemlig over Dovrefjell og Rondane før vi tok E6 rett hjem via Lillehammer. Men vi hadde nok ikke regnet med et så forferdelig regnvær som vi fikk over Dovrefjell. Det er uhyre sjeldent at jeg har vindusviskerne på bilen på det aller raskeste, men der og da hadde jeg egentlig lyst til at de gikk enda fortere. Da regner det noe voldsomt. Farten ble nok noe redusert pga dette.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/sohlbergplassen-over-dovre-og-rondane/

Ålesund

Det var nok uten tvil Ålesund vi brukte mest tid på iløpet av denne turen. Men nå synes jeg også at det var en utrolig fin by. Aksla var et utrolig fint utkikkspunkt på toppen av byfjellet i Ålesund, det gjorde heller ikke noe at det kom litt overraskende tysk betong på meg der oppe. I tillegg var vi en liten tur utenom Marinekystbatteriet 2/505 Aalesund på Tueneset, Hessøya. Men vi brukte ganske mye tid oppe på Fjellstua på byfjellet Aksla. Det var utrolig fint og ikke minst avslappende å bare sitte og se på utsikten, solnedgangen, se at utsikten endret seg utover kvelden, og selvfølgelig benytte anledningen til å ta en nærmere titt på byen og de nærliggende øyene med kikkerten. Hurtigruta ankom også mens vi var oppe på Aksla. Det er ikke ofte, men jeg brukte «hele arsenalet av optikk» her oppe. Både 18-105 mm objektivet som jeg har på kameraet i utgangspunktet, men i tillegg 10-24 mm og 70-300 mm. Da får man alt fra de store oversiktsbildene med ultravidvinkel til nærbilder med 300 mm tele.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/alesund/

MKB 2/505 Aalesund (Tueneset i Ålesund)

Marinekystbatteriet på Tueneset, Hessøya i Ålesund, kalt MKB 2/505 Aalesund av tyskerne ble påbegynt juli 1940 og stod klart allerede i september 1940. Ved et sprengningsuhell i august 1940 mistet en av de norske arbeiderne livet. Da var kystbatteriet utstyrt med tre 15 cm L/47,5 Armstrong med en skuddvidde på 13.000 meter. Kanonene kommer fra det gamle norske batteriet på Gleodden i Kristiansand sommeren 1940. Senere fikk batteriet tildelt fire 8,8 cm Flak 37 fra Luftwaffe. Disse kanonene kom fra Åndalsnes i mai 1942. I likhet med Aksla i Ålesund har jeg ikke klart å finne noe norsk navn på dette batteriet/fortet heller. De aller fleste ex-tyske fortene fikk ett nytt norsk navn når det norske forsvaret tok over. Derfor har jeg brukt det tyske navnet. Det er dog noen som opererer med Ålesund kystbatteri, men det er nok bare en fornorsking av det tyske navnet.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/mkb-2505-aalesund-tueneset-i-alesund/

Aksla i Ålesund

Når vi kom til Ålesund var det rett opp på Aksla, byfjellet i Ålesund. Et utmerket utkikkspunkt over hele byen og man kan se ganske langt herfra. Her finner man også Fjellstua, et serveringssted som ble grunnlagt i 1903 og er dermed byens eldste. Men det som fanget min umiddelbare oppmerksomhet, var selvfølgelig all den tyske betongen som befant seg her oppe! Han jeg var på tur sammen med var bekymret for at jeg bare ville konsentrere meg om betongen og ikke bry meg om utsikten over Ålesund. Men hva er galt med å få med seg begge deler? Jeg tok noen bilder av betongen før vi gikk ned til Fjellstua for å se på utsikten over Ålesund. Men måtte selvfølgelig utforske betongen fra krigens dager nærmere etterpå før vi forlot byfjellet Aksla i Ålesund. Dette kom også veldig overraskende på meg, sånn er det når man ikke nødvendigvis vet hvor man skal og dermed ikke har gjort noe særlig research på forhånd.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/aksla-i-alesund/

Trollveggen og Trollstigen

Neste dag startet med et stopp i forkant av Trollveggen og ved Trollveggen. Vi hadde kjørt forbi her også dagen før, men da valgte vi å ikke stoppe, siden jeg hadde to muligheter. Vi passerte også Kyllingbrua, den hadde også vært interessant å få tatt bilder av ved en senere anledning. Men det ble ikke prioritert på denne turen. Fotomessig synes jeg kanskje det var mer spennende før man kjører inn imellom de bratte fjellene, men det er også utrolig imponerende å se hvor bratt Trollveggen og fjellene rundt er. Ikke noen tvil om at dette er en ganske stor turistattraksjon, det har det også blitt lagt til rette for. Det var masse turister og en tysk turistbuss der også. Artig at de hadde Pelle Politibil utstilt på gressplenen  bak turistinformasjonen.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/trollveggen-og-trollstigen/

Gjemnessundbrua og Kvernes stavkirke

På vei rundt Averøy valgte vi å kjøre den «indre veien» mot fjorden og snublet dermed over Kvernes stavkirke og Kvernes kirke. Langs veien så jeg bare et skilt med «Stavkirke» og valgte å kjøre av. Jeg er generelt sett glad i arkitektur og synes at kirker, spesielt gamle kirker er fascinerende å ta bilder av. Og stavkirkene er jo uten tvil gamle. Kvernes stavkirke er visst en av de yngre stavkirkene våre og er bygget på siste halvdel av 1300-tallet. Jeg ble dog litt overrasket når jeg kom kjørende og så det som viste seg å være Kvernes kirke, det lignet jo ikke på noen stavkirke, ihvertfall ikke slik jeg den senere tid har lært meg å kjenne dem. Men når man kom forbi kirken, så dukket stavkirken opp. Uten at jeg er noen ekspert på området, men det er sjeldent at de bygger den nye kirken så tett innpå den gamle?

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/gjemnessundbrua-og-kvernes-stavkirke/

Atlanterhavsveien

Målet på en måte for denne dagen var Atlanterhavsveien, nå er alt på veien også en opplevelse i seg selv og en masse spennende bilder. Atlanterhavsveien er en veistrekning på 8.274 meter langs fylkesvei 64 mellom Vevang i Eide og Kårvåg i Averøy som avløste fergesambandet mellom Ørjavik og Tøvik. Veistrekningen består av ikke mindre enn åtte bruer, selv om det er Storseisundet bru som er den største og mest kjente. Det er nok også den som er mest avbildet. Det er også her det er virkelig tilrettelagt for publikum med parkering, gangstier og kafè på den ene siden av brua. Av de åtte bruene var det ene og alene Storseisundet bru som jeg tok bilder av. Selv om det sikkert var flere av dem som man kunne ha tatt bilde av. Atlanterhavsveien er en del av nasjonale turistveier i Norge.

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/12/atlanterhavsveien/

Ergan kystfort

Neste stopp på turen var Ergan kystfort som ligger ved Bud i Fræna kommune. Siden vi ikke hadde lagt noen detaljerte planer på forhånd, var jeg heller ikke klar over at vi kom til å ende opp med å besøke litt tysk betong. Det var selvfølgelig ett stort pluss for min del. Ergan kystfort ble påbegynt av tyskerne i 1941 og var operativt fra høsten 1942. Ergan kystfort var strategisk viktig for den tyske okkupasjonsstyrken for å gi beskyttelse utover Hustadvika og skipsleia mot de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Tyskerne kalte forøvrig fortet for HKB 17/976 Bud. Ergan kystfort er i museumstilstand og er et utrolig fint ex-tysk kystfort. Det er dog deler av fortet som ikke er en del av museumet, men restene av dette finner man i de nærliggende områdene på Bud!

Fortsett å lese

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2014/08/11/ergan-kystfort/