«

»

aug 21 2013

Skriv ut Innlegg

Jeg ser frem til et bedre liv!

Etter at jeg fikk diagnosen søvnapné på sykehuset i går, har jeg fått en rekke tilbakemeldinger på facebook, på bloggen og sendt direkte til meg. Det er flere enn jeg visste som har søvnapné og som bruker CPAP pustemaskin. De jeg kjenner som sliter med det samme har brukt CPAP det siste 1,5 året og opp til de siste 12 årene. De alle sammen sier at det er som et helt annet liv etter at de begynte å bruke CPAP pustemaskin. De sover godt om natta, de sover igjennom hele natta, de våkner opp uthvilt og de har et overskudd som de ikke har hatt på veldig lenge. Og det er nettopp det jeg ser utrolig frem til for min del. Jeg er rett og slett møkk lei av å ikke være uthvilt, ikke sove godt om natta og aldri ha overskudd til noe særlig. Og det er ikke til å stikke under en stol at jeg synes at jobben har vært et forferdelig pes de siste årene. Men uansett om jeg hadde kjørt buss eller hatt en hvilken som helst annen jobb, hadde jeg nok syntes det var et pes uansett.

Derfor ser jeg så utrolig frem til å begynne med CPAP pustemaskinen og få bukt med de søvnproblemene jeg har! Det kommer nok til å bli litt tilvenning for å venne seg til å sove med denne maskinen, men det er jeg forberedt på! Det er ikke slik at jeg sover godt per i dag, så noen dårlige netter før jeg får det så mye bedre, skal jeg nok klare! Og siden jeg fortsatt er sykemeldt og ikke har jobben å tenke på heller, så får jeg heller være helt "ferdig" en periode under tilvenningen.

En jeg kjenner har sagt at han bare brukte noen få netter på å venne seg til å sove med dette, mens en annen mener at han brukte ca 2 uker på det. Jeg forventer på ingen måte at det skal være gjort i løpet av noen få dager, så jeg regner med at det vil ta litt tid. Hvis det går fortere enn jeg frykter, så er jo det isåfall bare et stort pluss! Men dette betyr ihvertfall at jeg kommer til å være sykemeldt en stund til. Den 3. september vil jeg få utdelt og tilpasset en slik CPAP pustemaskin, og så må jeg nok belage meg på å bruke litt tid på å venne meg til å sove med den. Og dermed går jo tiden forholdsvis fort.

Men jeg gleder meg til å få til dette, få et bedre liv og ikke minst å komme tilbake på jobb igjen! Det er ikke noen hemmelighet at det begynner å bli litt kjedelig til tider å gå hjemme. Det er grenser for hvor mye jeg klarer å finne på av vettuge ting å gjøre etter 4 måneder. Jeg fikk en morsom kommentar fra en jeg kjenner her om dagen, som ikke var klar over at jeg var sykemeldt, men han hadde lagt merke til at jeg har skrevet veldig mye på bloggen de siste månedene. Han lurte rett og slett på om jeg hadde fritidsproblemer for tiden. Hadde jeg vært i full jobb og fortsatt hatt like høy aktivitet her, så hadde vel også jeg begynt å lure på om jeg hadde fritidsproblemer.

Men jeg liker både å skrive, ta bilder og pusle med dette, så det er min måte å engasjere meg selv og få tiden til å gå rett og slett. Og jeg skriver så lenge jeg har noe å skrive om. Når jeg ikke har noe å skrive om, lar jeg  bare være, og da kan det være veldig stille fra min kant i perioder. Men jeg håper og regner med at dette vil gjøre livet mitt mye bedre fremover. Bare det å kunne sove godt om natta, være uthvilt og ha litt overskudd betyr utrolig mye. Jeg er jo tross alt bare 38 år, og det er litt tidlig for å ha brent opp alt kruttet enda. Jeg ser virkelig frem til å få lettere dager fremover!

Akkurat nå sitter jeg på en krakk ved den "barnevennlige" stranda på Mærrapanna og skriver dette på nettbrettet med et eksternt tastatur. Det ville rett og slett tatt for lang tid hvis jeg hadde brukt bare nettbrettet. I tillegg hører jeg på Casa Murilo på min Apple iPod Touch med Denon AH-D321 hodetelefonene. Det er ikke akkurat mye folk eller liv her ute, men noen har vært her. Akkurat nå er det faktisk ikke en levende sjel å se noe sted. Uansett om det hadde vært noen her, hadde ikke jeg hørt stort til dem uansett, siden jeg sitter med hodetelefonene på meg.

Nå kunne jeg forsåvidt bare ha sittet hjemme foran pc’en og skrevet dette, men det er litt deilig å sitte ute i det fri, se litt på utsikten, kjenne vindpustene mot kroppen og bare slappe av. Etter en periode med veldig ustabilt vær, har vi jo nå et veldig bra vær om dagen. Det er ikke sommertemperaturer kanskje, men det er varmt nok til at man kan gå i shorts og t-trøye uten at det blir kjølig. Men man er litt avhengig av at sola er fremme, ellers blir det fort kjølig. Her jeg sitter i skyggen ved noen trær, begynner det å bli litt kjølig nå må jeg innrømme. Men det er ikke noe værre enn at jeg klarer meg. Jeg kan jo alltids bare sette meg på en av de andre krakkene som står i sola. Men jeg valgte å sette meg her for å unngå så mye lys på skjermen.

Det er litt spredte skyer i dag, så sola kommer og går litt, men nå titta den frem igjen. Det er alltid godt når sola skinner og det lyser opp rundt en. Men jeg bør nok ikke forvente noe særlig aktivitet her ute på Mærrapanna i dag. Det er for kjølig å dra på stranda for de aller fleste, og skolen har i tillegg begynt igjen. I tillegg vil jeg vel tro at de aller fleste er hjemme og spiser middag på dette tidspunktet. Klokka er nå 16.10 og det er rett og slett hærlig å bare sitte her og hører på musikk og skrive litt for seg selv.

Det er nesten to uker til jeg får utdelt CPAP pustemaskinen som jeg skal bruke for å sove bedre om natta, så det tar fortsatt litt tid før jeg får det bedre. Men bare det at jeg har fått konstantert diagnosen søvnapné og at jeg kommer til å få hjelp, er utrolig godt. Jeg var litt bekymret for at det ikke skulle være søvnapné eller at det ikke skulle være entydig. Nå hadde det selvfølgelig vært å foretrukke å være frisk, men det har ikke vært noen tvil om at det har vært noe galt. Utfordringen var å finne ut hva som var årsaken til at jeg sover så dårlig og at jeg alltid er trøtt og sliten. Da er det urolig godt etter 4 måneder å endelig få svaret, et entydig svar som gjør at jeg får konkret hjelp nesten med en gang. Det hadde vært mye værre om de ikke var sikre, at de ikke hadde fått et entydig eller et så klart svar på søvnregistreringstesten jeg gjorde natt til 2. august. Da kunne jeg risikere å gå i flere måneder fremover uten å finne ut hva det var, å kanskje måtte prøve ditt og datt før man omsider kanskje fant ut hva som feilte meg. Så selv om det kanskje er litt kjipt å få beskjed om at man lider av et alvorlig tilfelle av søvnapné, så er det utrolig godt å ha fått et svar og at man får hjelp.

Jeg ser virkelig frem til å få bukt med disse problemene og få et bedre liv fremover! Jeg  vil få det bedre på fritiden, på jobben og alt vil bli så mye bedre! Jeg gleder meg!

    

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2013/08/21/jeg-ser-frem-til-et-bedre-liv/

Legg inn en kommentar