I kveld har jeg sett Oliver Stone-filmen World Trade Center. Det er en film jeg har hatt veldig lyst til å se etter at jeg så miniserien The Path to 9/11 som gikk på TVNorge i januar i 2008. Men det var først i kveld at jeg satt meg ned for å se filmen om terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Terrorister fra Al Qaida klarte å kapre fire sivile passasjerfly, to av dem ble kræsjet inn i hvert sitt tårn av World Trade Center, ett ble kræsjlandet i Pentagon og det siste gikk i bakken i Pennsylvania. Denne filmen handler om tvillingtårnene World Trade Center og spesielt om to politimenn som gikk inn i World Trade Center for å prøve å hjelpe skadde. Fint lite visste de om hvilke konsekvenser det ville få.
«Fra den tredoble Oscar-vinneren Oliver Stone kommer en inspirerende og sann historie om mot, familie og amerikanernes uknekkelige livsvilje. Oscar-vinner Nicolas Cage og Michael Peña (Crash) spiller henholdsvis John McLoughlin og Will Jimeno, to politimenn som jobber i New Yorks havnepoliti. Den 11. september 2001 blir de fanget i ruinene da tårnene faller sammen. McLoughlin og Jimeno skjønner at de må holde sammen i kampen for å overleve, og vi får oppleve denne skjebnesvangre dagen gjennom øynene til de to politimennene, konene deres (Maria Bello og Maggie Gyllenhaal), andre overlevende og redningsmannskaper fra hele byen.» (sitat, platekompaniet.no)
Dette ble en mye mer følelsesladet film enn jeg hadde sett for meg. Istedenfor å være en dokumentar om terroraksjonen den 11. september, var dette mye mer om de to politimennene som blir fanget i ruinene når tårnene faller sammen. De holder liv i hverandre med å prate om jobben og familiene sine. Vi ser også hvordan familiene til John McLoughlin (spilt av Nicolas Cage) og Will Jimeno (spilt av Michael Peña) går igjennom uvissheten etter at tvillingtårnene falt. Hadde de gått inn i bygningene? Var de i live? Flere ganger, spesielt mot slutten av filmen ble det så mye følelser at tårene trillet i strie strømmer flere ganger. Det er noen filmer det er fint å se alene, da er det bare å la dem trille så mye dem vil.
2.995 døde denne dagen, inkludert 19 terrorister. 2.605 i tvillingtårnene og på bakken (inkludert 341 brannmenn, 23 politimenn fra New York-politiet, 37 politimenn fra havnepolitiet og 10 ambulansepersonal), 246 fra flyene og 125 fra Pentagon. Bare 20 mennesker ble brakt ut i live fra tvillingtårnene World Trade Center. Will Jimeno og John McLouglin var nummer 18 og 19.
1 kommentar
Denne filmen er i mine øyne den beste filmen fra den (unnskyld språket) jævlige dagen i september 2001. Dagen da hele verden hadde øynene rett mot USA, og som gjorde at all luftfart ble endret i all ettertid.
Denne filmen er en veldig «tøff» og rørende film. Og man kan nesten ikke unngå at tårene til tider flyter, mens man ser filmen.
Anbefaler alle som ikke har sett den om å se den.