Kategori: Personlig

I dag er en av dagene jeg regnet med kom til å bli tunge. Dette er den første «merkedagen» etter at Anders døde den 17. juli i år. Disse dagene kommer for sikkerhets skyld på rekke og rad i disse dager. I dag ville Anders fylte 34 år. Så har vi julaften, nyttårsaften, min egen bursdag, vi ville ha vært samme i 10 år den 5. februar, vi ville hatt 8 års bryllupsdag den 18. mai. Men disse dagene kommer, det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Jeg må bare prøve å gjøre det beste ut av dem.

Fortsett å lese

Det er rett og slett forferdelig å måtte gå og vente så lenge for å få svar på hva som egentlig skjedde natt til 17. juli i år. Da døde min kjære Anders, men jeg har ikke vist hva som egentlig skjedde. Ifølge rettsmedisinsk i Oslo kunne det ta inntil 3 måneder før jeg fikk svar på prøvene fra obduksjonen, men 3 måneder gikk, 4 måneder gikk, selv om jeg hadde ringt og etterlyst svarene. I går lå det ett brev i postkassa fra rettsmedisinsk avdeling hos Rikshospitalet. Svaret jeg har gått og ventet på i over 4 måneder.

Fortsett å lese

Etter at Anders fikk diagnosen diabetes i 2005 har jeg benyttet anledningen til å sjekke mitt eget blodsukker med ujevne mellomrom. Greit å være på den sikre siden og oppdage det fort. Blodsukkeret mitt har vært normalt hele tiden inntil forrige uke. Etter at Anders døde den 17. juli i år har jeg også prøvd å sjekke blodsukkeret mitt innimellom. Forrige gang var i begynnelsen av august, men det var fortsatt under 8, men litt høyere enn jeg hadde målt meg til tidligere. I begynnelsen av august målte jeg blodsukkeret mitt til 7,2. Jeg husker dog ikke når på døgnet og om det var før eller etter et måltid.

Fortsett å lese

Jeg sitter nå igjen med mange tanker, spørsmål og ikke minst minner etter de nesten 10 årene vi var sammen. Vi skulle bli gamle sammen. Men du forlot oss så alt for tidlig. Det er ikke meningen at man skal sovne inn bare 33 år gammel. Hva er meningen med det? Jeg forstår det ikke. Det er veldig vanskelig å skrive dette, i likhet med den siste hilsen jeg skrev til deg som du fikk med deg. Dette er rett og slett ikke mulig å forstå. Men jeg er dessverre nødt til å leve med det. Men det var jo deg jeg ville leve resten av livet mitt med, Anders.

Fortsett å lese

Nå er det litt over en måned siden jeg sa farvel til brus. Jeg angrer ikke ett sekund. Ikke nå lengre ihvertfall. Men det er ikke til å stikke under en stol at den første uka, spesielt de første dagene, var ille. Jeg hadde abstinenser, vondt i hodet og i generelt sett dårlig humør. Man skulle kanskje ikke tro at man skulle reagere slik bare for at man har slutta å drikke brus. Men det er kanskje værre med Cola enn andre typer brus? Ikke vet jeg. Nå har jeg ihvertfall klart meg en måned uten brus. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal klare flere.

Fortsett å lese

Nå er jeg rett og slett dritt lei av billige kontorstoler. Til lite bruk hjemme fungerer sikkert de aller fleste mer enn greit nok. Men når man bruker kontorstolen såpass mye som jeg gjør, holder disse rett og slett ikke mål. Det hjelper selvfølgelig ikke at jeg ikke er en sylfid heller. Derfor har jeg bestemt meg for å kjøpe kontorstolen jeg har drømt om lenge. Det er kanskje ikke så mange som drømmer om kontorstoler, men da får jeg vel bare finne meg i å ikke være som alle andre. Alle de kontorstolene jeg har hatt hittil har blitt kjøpt rimelig hos Ikea. De har ligget på 6-800 kroner stykket. Og fellestrekket på dem alle er at de ikke har holdt forferdelig lenge.

Fortsett å lese