Nå er jeg rett og slett dritt lei av billige kontorstoler. Til lite bruk hjemme fungerer sikkert de aller fleste mer enn greit nok. Men når man bruker kontorstolen såpass mye som jeg gjør, holder disse rett og slett ikke mål. Det hjelper selvfølgelig ikke at jeg ikke er en sylfid heller. Derfor har jeg bestemt meg for å kjøpe kontorstolen jeg har drømt om lenge. Det er kanskje ikke så mange som drømmer om kontorstoler, men da får jeg vel bare finne meg i å ikke være som alle andre. Alle de kontorstolene jeg har hatt hittil har blitt kjøpt rimelig hos Ikea. De har ligget på 6-800 kroner stykket. Og fellestrekket på dem alle er at de ikke har holdt forferdelig lenge.
Jeg husker ikke hva den første jeg kjøpte hos Ikea het, men den er historie for lengst, både hjemme hos meg og hos varesortimentet til Ikea. Den andre stolen derimot, Allak, finnes i sortimentet til Ikea enda. Allak var i grunn veldig god å sitte i, både i ordinær stillig og tilbakelent. Man kunne heldigvis låse vippingen på stolen hvis man ikke ønsket at den skulle vippe tilbake. Hovedproblemet med Allak var at den gikk i stykker til stadighet. Første gang den gikk i stykker var det armlenet som sprakk opp i plastikken. Problemet med det er at det var hovedfestet til ryggen. Dermed var stolen helt umulig å sitte i, uten at man satt like skeivt som tårnet i Pisa.
Men Ikea var mer enn behjelpelig med å bytte ut den ødelagte Allak med en ny. De var i tillegg såpass snille at de sendte den i posten til meg i Fredrikstad. På den tiden hadde jeg ikke bil, og det var litt komplisert å få kommet inn til Ikea for å bytte stolen. Dessverre gikk det ikke lang tid før den andre Allak i huset også gikk i stykker. Det var armlenet som gikk i stykker på den også. Denne gangen tok vi en tur til Ikea sammen med søskenbarnet mitt. Både for å bytte ut Allak i en Karsten og handle diverse andre ting til leiligheten.
Dermed hadde vi to forskjellige stoler, men begge to hele og fine. Men Adam var ikke lenge i paradis. Det tok nemlig ikke lang tid før min Allak gikk i stykker igjen. Denne gangen gikk jeg i gulvet med ett brak. Nå var det en av 5 beinene i plastikk som hadde knekt tvert av. Makan tenker jeg, det er greit at jeg ikke er en lettvekter, men såpass burde den vel tåle? Dermed var det inn på Ikea for å bytte stol igjen. Denne gangen valgte også jeg å kjøpe meg en Karsten. Den nye stolen var både pen å se på og var i tillegg veldig god å sitte i.
Men det dette måtte jo selvfølgelig også gå galt. Ingenting har gått fysisk i stykker enda med våre 2 Karsten, men de er lang ifra noe særlig behagelig å sitte i. Problemet er at ryggen ikke er festet noe annet sted enn helt nederst mot sitteputa. Ryggen er en bøyle i stål av noe slag med netting imellom. Denne har etterhvert begynt å gi etter, slik at den svaier/gynger selv om stolen er i låst stilling, slik at den ikke skal gjøre det. Men det hjelper jo lite når selve ryggen bøyer seg. Dermed er det ikke noen særlig behagelig måte å sitte i denne stolen lengre. Enten må jeg sitte rett opp og ned, helst litt bøyd fremover, eller så blir man liggende alt for mye bakover. En vakker dag knekker vel hele greia er jeg redd.
Derfor har jeg nå sett meg lei av å kjøpe slike billige kontorstoler. Disse er ikke egnet til annet enn privat bruk. Og da bør du helst ikke tilbringe alt for mye tid i dem heller. Kontorstolen jeg har drømt om i mange år er en Rabami 830. Denne finnes i flere prisklasser. Men Rabami 830 med høy rygg begynner på 5.325 kroner. Det er inkludert nakkestøtte, men pluss armlener. Armlenene koster 639 kroner. Den dyreste utgaven koster 6.189,- og har ett stoff ala mikrofiber. Den rimelig utgaven er i vanlig stoff. Hvis man ikke ønser nakkestøtte slipper man unna med 4.439,- kroner. Men det er fortsatt ganske mye for en kontorstol. Men dette er en investering i egen komfort og helse. Dette er en like viktig investering som å kjøpe en god seng. Man tilbringer tross alt ganske mye tid der.
Siste kommentarer: