Jeg har vært på en ny tur til Homlungen fyr nå i februar. Denne gangen var det skikkelig gråvær og snøen lå fortsatt utover fjellene. Jeg valgte å dra til Homlungen fyr denne dagen fordi jeg hadde en fem timers pause, mens jeg dagen før hadde en kort pause og endte opp på Storesand. Jeg må vel innrømme at jeg heller kunne ha tenkt meg været jeg hadde på Storeand-turen. Da strålte solen og det var utrolig flotte farger. Men jeg hadde bestemt meg for å dra ut til Holmlungen fyr denne dagen, og tur ble det! Selv om det var grått og ganske kjedelig. Men det positive var at det var tilnærmet vindstille i forhold til min forrige tur til Homlungen fyr! Men siden den blåmerkede kyststien ut til Homlungen fyr går utover på fjellene, og jeg syntes det var «spennende» nok sist gang uten snø, så valgte jeg heller å følge en «sti» litt lengre inn på øya. Det vil si at det var mange som hadde gått der før meg. Kan vel ikke ende opp så langt unna, tenkte jeg.
Og det gjorde jeg heller ikke, jeg havnet litt lengre vest enn om jeg hadde fulgt den blåmerkede stien, men det var uten tvil en mye tryggere vei å gå på dette føret. Men jeg kom litt for langt mot vest for å komme meg ned til landsiden av Homlungen fyr. Jeg måtte derfor gå litt tilbake og så litt til øst før jeg var på rett kjøl igjen, og da kom jeg ned på samme merkede sted som forrige gang! Men selv om det var et mye tryggere sted å gå, så gikk jeg rimelig forsiktig for det, for jeg gikk i bare ordinære sko. Hadde jeg underveis følt at dette gikk på sikkerheten løs, så hadde jeg litt motvillig gitt meg og heller gått tilbake. Det er greit nok at jeg veldig gjerne vil ta bilder, men helst ikke med livet som innsats.
Denne dagen hadde jeg som sagt en fem timers pause og ikke bare en tre og en halv times pause som ved forrige tur til Homlungen fyr. Derfor hadde jeg mulighet til å utforske litt mer rundt Homlungen fyr enn tidligere. Jeg hadde forøvrog også parkert bilen et stykke inn på Prestegårdsskogen, der har man mulighet til å parkere i 12 timer gratis. I tillegg er det nærmere enn om man parkerer ved rådhuset. Og det siste positive er at man kommer inn «bakveien» og slipper å gå opp det aller bratteste om man kommer fra båthavna. I tillegg til å gå den samme runden som sist, valgte jeg også å ta gå rundt der som båtene til Homlungen ligger fortøyd, opp via den røde hytta som ligger oppe i skråningen og helt opp på toppen der som strømledningene blir ført ned til Homlungen.
Deretter en tur ned igjen og rundt for å komme meg helt ut på sydspissen av Kirkøy, det nærmeste man kan komme Homlungen fyr på «baksiden». Før jeg gikk ned valgte jeg også å ta en selfie på toppen med Homlungen fyr i bakgrunn! Legg merke til rimen på lua jeg har på meg! Etter å ha tatt en masse bilder, der ble tett oppunder 1.000 bilder på denne turen, valgte jeg å gå innover øya litt lengre til vest, og droppet derfor å gå ned ned til Homlungen fyr og tilbake den veien jeg kom fra. Fordelen med at det ligger snø på bakken, er at man faktisk ser hvor andre har gått, og om det er mange eller bare noen få som har gått den veien. Man må jo ende tilbake til sivilisasjonen igjen, var tanken min.
Jeg fulgte en sti som flere hadde fulgt et stykke, før jeg endte opp med å følge ett sett med fotspor bare, begynte å bli litt usikker på hvor jeg ville ende opp hen på dette tidspunktet. Men jeg hadde fortsatt på følelsen at jeg gikk sånn ca nordover. Så veldig galt kunne det umulig bli, og jaggu bomma jeg ikke så veldig heller. Jeg endte opp nærmere bilen i Prestegårdsskogen denne gangen faktisk. Jeg er ikke så sikker på om deg hadde gått like bra uten snøen og sporene jeg kunne følge, litt flaks må man få lov til å ha også. Denne turen til Homlungen fyr resulterte forøvrig i tre timers gåing og totalt med kjøring en tur på fire timer. Ikke så værst i en pause på jobben?
Og selv om det er under en uke siden jeg la ut bilder fra Homlungen sist, så er det tre uker mellom disse to turene. Bare jeg som henger litt etter med redigering av bildene!
Siste kommentarer: