Det finnes ikke dårlig vær

Er det noen som påstår. At det bare finnes dårlige klær. Men jeg må innrømme at jeg setter mer pris på opphold og sol enn regnvær. Men litt regn nå og da må man bare finne seg i. Nå har vi derimot hatt litt mye regn i det siste synes jeg. Men jeg var ikke mer lei enn at jeg tok på meg regnbukse, regnjakke, gummistøvler og tok med meg et kompaktkamera. Jeg hadde bestemte meg for å ta en tur til Mærrapanna ute i Onsøy, ikke langt fra Hankø. Det er en stund siden jeg har vært der ute, så at det ble naturreservat den 21. juni 1996 var jeg ikke klar over. Men jeg har faktisk vært der ute i mellomtiden, men det er veldig mange år siden jeg har vært der ute og badet. Men husker at vi var veldig ofte og badet der ute, både med foreldrene mine og besteforeldrene mine.

Foten er mer rettet mot barn, mens Mærrapanna er nok mer vanlig for litt «eldre barn» å benytte som badested. Her hopper du rett fra svaberget og rett ut i sjøen. Men det finnes også en mer barnevennlig del som har en langgrunn del. Der kan ikke jeg huske å ha badet noen gang. Men i dag hadde jeg nok ikke noen planer om å bade. Det er ikke akkurat spesielt varmt i lufta og heller ikke særlig varmt i vannet vil jeg tro. Jeg tok med meg et kompaktkamera i dag, da jeg rett og slett ikke tok sjansen på å ta med meg speilrefleksen ut i dette været og risikoen med å ferdes på svaberget. Vått fjell kan være veldig glatt innimellom. Derfor holdt jeg meg på behørig avstand fra vannet og prøvde å gå på en så trygg måte som mulig, for å unngå å falle og slå meg helseløs.

Hvis jeg skulle være så uheldig å gå på snørra, så ville jeg ikke være uheldig og knuse et kamera til flere tusen, men derimot bare et kompaktkamera som jeg har gitt 399 kroner for. Men jeg klarte heldigvis å holde meg på beina. Jeg hadde egentlig planer om å komme meg lengre ut på Mærrapanna i dag, men jeg tok rett og slett ikke sjansen. Den naturlige veien å gå ville være på fjellet mot vannet, men det turte jeg rett og slett ikke. Og om det er noen andre måter å komme seg dit på, aner jeg rett og slett ikke. Men jeg fikk tatt noen få bilder, selv om det selvfølgelig er mer «klønete» å ta bra bilder under slike forhold med et kompaktkamera enn speilrefleksen. Sleit også med at jeg fikk vanndråper inn på det lille objektivet, men det ser ut til at det har gått tålig greit.

Jeg prøvde også å ta noen bilder av meg sjæl, der jeg var kledd i skrikende oransj regntøy, men der fikk kompaktkameraet mitt mildt sagt en utfordring! Den skrikende oransjfargen ble rett og slett for mye for kameraet og fargene ble rimelig «ville». Man kan på ingen måte si at gjengivelsen av det oransje regntøyet er særlig naturtro til hvordan det ser ut i virkeligheten. Per default står hvitbalansen på kameraet på auto, men det gikk på ingen måte bra med denne fargen. Så jeg måtte prøve meg med litt forskjellige innstilinger, prøvde til slutt med en manuell innstilling, som faktisk ble den beste til slutt. Selv om det ikke ser bra ut her heller. Men det var ihvertfall det beste jeg fikk ut av det utstyret jeg hadde med meg.

Kameraet hadde jeg forøvrig i en bitte liten fotobag fra «Golla» hengende i en snor rundt halsen under regntøyet. Så det var litt styr når jeg skulle ta det frem og legge det tilbake, men det kan man leve med. Mobiltelefon, lommebok og nøkler hadde jeg i lommene i buksa under regnbuksa selvfølgelig. Selv om man har på seg vanntett bekledning, så skal det nok mye til at man kommer helt tørr hjem igjen. Dette regntøyet som er 100% vanntett puster ikke noe spesielt bra og man blir nok litt klam av den grunn. Men man kommer selvfølgelig mye tørrere hjem enn om man ikke hadde hatt på seg regntøy i det hele tatt. Hadde jeg ikke hatt på meg regntøy og gummistøvler, hadde jeg jaggu ikke klart å komme meg tørrskodd frem til Mærrapanna heller. Det var vann tvers over veien fra parkeringsplassen og ned til naturreservatet flere steder nemlig. I tillegg må man gå flere steder på vei ut på svaberget som mine Converse på ingen måte hadde satt pris på.

Jeg var ute på Mærrapanna i et par timer i dag, og selv om det tidvis regnet noe forferdelig, så er det allikevel hyggelig å komme seg litt ut i  «elementene» og vekk fra hverdagen. Men etter å ha sittet en stund på en av krakkene på Mærrapanna og skrevet noen oppdateringer på Twitter og sendt noen sms’er, må jeg innrømme at jeg skvatt noe forferdelig når det plutselig dukka opp en hund ved gummistøvlene mine. Jeg hadde på meg hetta på regnjakka naturlig nok, det regnet jo, så jeg hadde ikke lagt merke til at det var en turgåer på vei mot der jeg satt. Sånn er det når man sitter i sin egen verden og ikke enser hva som skjer rundt seg i det hele tatt. Det hjelper selvfølgelig en del på dette at man har hetta på regnjakka tredd over hodet også. Men dette var det eneste mennesket jeg traff på Mærrapanna i ettermiddag ja. Hu var ute og gikk tur med sin hund og satt seg på svaberget og hørte på musikk skjønte jeg. Hu hilste når hu gikk forbi der jeg satt, men jeg fikk ikke inntrykk av at hu la merke til at jeg prøvde å snakke til henne akkurat. Men samma kan det være. Jeg satt nå der og slappet av og nøt utsikten i regnværet jeg da. Noen av bildene er forøvrig tatt mens jeg står ute i vannet (på grunna), og det måtte jo selvfølgelig dokumenteres!

Etter å ha vært innom en kompis og hentet noe, en liten tur innom Obs, Kiwi Grålum og sist men ikke minst Shiki Sushi Bar for å kjøpe dagens middag i fullt regntøy, var det godt å komme seg hjem og få av seg gummistøvlene og regntøyet. For ikke å snakke om buksa og t-trøya som ikke var helt tørr lengre. Noen vil kanskje kjenne igjen regntøyet fra utkledningsfesten jeg var på i København i september i fjor? Jeg hadde dog ikke på meg sydvesten i dag. Etter å ha vært ute i elementene ved sjøen i «fiskerarbeidsantrekk» kunne det vel ikke vært mer passende enn å kose seg med sushi eller? Jeg hadde kanskje vært litt mer barsk hvis jeg hadde fiska fisken sjæl og laget sushien av denne fisken. Men så barsk er jeg ærlig talt ikke! Jeg overlater heller det til fagfolk!