Jeg har vært på ny tur til Kuvauen, men denne gangen skulle jeg utforske vestsiden av Kuvaen mot Hverven. Sola strålte fra skyfri blå himmel og gradestokken viste tosifrede varmegrader! Jeg for min del foretrekker fotomessig at det er litt skyer på himmelen, bildene blir rett og slett mye finere da. Men man prøver å få til noe med det været man har. Dette er tross alt bedre enn at det er helgrått og/eller det regner i strie strømmer. Turen ned til Kuvauen er en kort liten tur, men turen videre utover er både lengre og ikke minst mer krenvende. Jeg hadde fotoryggsekken full av fotoutstyr og hadde med meg stativet i tillegg. Så det var nok snakk om ca 10 kilo på ryggen. Og når man skal utforske nye steder, så vet man som regel ikke hvor det er lurt/lettest å gå for å komme dit man skal. Det er ikke en lysløype vi snakker om liksom.
Det eneste jeg visste var at jeg måtte opp på fjellet rett vest for stranda, og derfra var jeg helt blank på hvor jeg burde gå. Så da er det bare å forsøke og se hvordan det går. I tillegg til vegetasjon gjør også ganske store og lange klover en utfordring på veien. Disse klovene går tvers over hele og trikset er derfor å prøve å finne det stedet det er mulig å komme seg over uten å risikere noe. Og det gjorde jeg etterhvert. Hvis jeg ikke husker feil, var det et par-tre slike på vei ut til odden mellom Kuvauen og Hverven som ligger på vetsiden for Kuvauen. Terrenget var såpass ulendt og krevende at kameraet ble bare tatt frem innimellom for å ta litt bilder. Før jeg omsider var et godt stykke ute på nevnte odde. Deretter var kameraet fremme hele tiden. Brukte stativet på et par av de første motivene før jeg rett og slett ga opp. Det er rett og slett for mye styr å bruke stativet til motiver som det etter min mening overhodet ikke er noe behov for det. Derfor ble det til at jeg lot det graderte filteret fra LEE jeg hadde på kameraet være på og tok litt bilder på frihånd, som jeg foretrekker.
Deretter kan man vel trygt si at jeg dro rundt på 3,2 kilo fotostativ til ingen nytte. Men nok om det, jeg får heller bare ta med meg stativet når jeg vet at jeg trenger det. Det vil si når jeg skal ta bilder på lang lukkertid, da MÅ man bruke det. Helt på sydspissen av odden mellom Kuvauen og Hverven var det et utrolig fint sted for å ta bilder av sjøsprøyt. Det var jo ikke velig store bøljer og dønninger denne dagen, men jaggu som sjøsprøyten stod i været på dette stedet! Fikk derfor ganske mange fine bilder, men jeg plukket bare ut de beste. Det aller beste var jeg slapp å bli våt mens jeg stod der og tok bilder av sjøsprøyten! På vei tilbake gikk jeg litt lengre mot øst og tok turen ned til sjøbua som ligger helt nede ved vannet mot Kuvauen. Der satt jeg meg ned og pakket sammen fotoutstyret før jeg spiste litt kjeks og ikke minst tømte den halvliteren jeg hadde med drikke!
Turen tilbake må jeg innrømme var av det litt strabasiase slaget. Jeg var sliten allerede og når man i tillegg ender opp med å gå litt feil, må gå tilbake og føler at man går frem og tilbake, på kryss og tvers før man finner veien tilbake over disse klovene, blir man litt frustrert. Jeg fulgte etterhvert en hvitmerket sti, men jeg syntes at den gikk altfor langt norvest, og valgte derfor å gå skrått mot nordøst mot noen små varder som noen hadde bygd opp. Deretter var det bare å prøve å finne seg en kurant vei tilbake til stranda på Kuvauen, noen steder er det jo lett å se at det er et «tråkk» og derfor stor sannsynlighet at man er på rett vei. Men på fjell, er dette mer komplisert. Jeg la forøvrig merke til at det var et par som lå foran meg før jeg valgte å gå skrått til nordøst, men nesten nede på stranda la jeg merke til at de var bak meg plutselig. Jeg spurte derfor om de hadde fulgt den hvitmerkede stien, og det hadde de forstod jeg, men de hadde gått litt for langt og måtte derfor gå tilbake igjen, derfor havnet de plutselig bak meg. Han hadde vært der ute mang en gang, men selv da er det mulig å gå feil. Har man sola i øya i tillegg er det fort gjort å misse et eller annet. Derfor er det livsviktig med både solbriller og caps, spør du meg!
Siste kommentarer: