På vei fra Saltö i går var det bare et tidsspørsmål før himmelen ville åpne se. Vi hadde solnedgang på den ene siden og et uvær på vei inn fra den andre siden. Vi lurte litt på hvor vi kunne stoppe for ta noen bilder av dette på veien, men turen innom Nordby forsinka oss litt og vi måtte skrinlegge den opprinnelige planen om å stoppe ved den gamle svinesundbroa. Vi kjørte derfor i retning Ullerøy isteden. Ved marinaen og brua over til Karlsøy endte vi opp med å stoppe for å ta noen bilder. Det regnet tidvis i bøtter og spann, og da er det mildt sagt en utfordring å holde objektivet fritt for vanndråper. Jeg var dog såpass «heldig» at jeg kunne bruke paraplyen min, men det var allikevel en mengde vanndråper som fant veien til objektivet, selv med solblenderen på. Men det var nok mye mindre enn det hadde vært uten paraply.
Å stå og prøve å ta bilder av lynet på frihånd er vel litt av en «ekstremsport», da det er ikke det letteste å fange på sensoren i verden. Skal man ta bilder av lynet så er det stativ og lange lukkertider som gjelder. Men når man ikke har med stativ og kunne tenke seg å ta litt bilder av været, så bruker man det man har. Så jeg stod med paraplyen i venstre hånd og kameraet i høyre hånd. Og tok bilder etter beste evne for å få med lynet på bildene. Og jeg klarte faktisk å få lynet på bildene mine 7 ganger og 2 ganger noen slike veldig korte «streker». Men i en slik «stresset» situasjon så må jeg innrømme at jeg ikke tenkte lengre enn at jeg endte opp med alt fra 1/30 til 1/50 dels skund lukkertid. Jeg burde derimot ha kommeg meg ned på 1/15 eller kanskje helt ned mot 1/8 dels sekund. Da er det større sjanse for at man får med mer av lynet enn om lukkertiden er for rask. Men jeg vet ikke om det utgjorde noen stor forskjell i praksis. Det aller største og feteste lynnedslaget fikk jeg derimot ikke med meg, ikke fordi jeg bomma med utløseren, men at jeg derimot titta ned i bakken.
Etterpå stoppet vi og tok noen bilder av været ved Vispen.
Siste kommentarer: