Jeg hadde i dag lyst til å pakke sekken og dra ut på tur for å ta litt bilder. Men jeg var mildt sagt litt usikker på hva slags vær og vind som ville møte meg. Men shitt la gå. Jeg pakket min nye Lowepro Rover Pro 35L AW kombinert ryggsekk. Med det mener jeg at det er en kombinert fotoryggsekk og en vanlig rykksekk. Totalt er det plass til 35 liter i sekken, inkludert delen som er til fotoutstyret. Hittil har jeg måttet velge mellom en fotobag som er uaktuell hvis man skal gå en del og en fotoryggsekk som ikke har plass til noe annet enn nettopp fotoutstyr. Derfro var jeg på utkikk etter en ny kominert fotosekk som både var stor nok til å ha med meg speilrefleksen og ikke så stor at den ikke kunne brukes på korte turer også.
Jeg valgte å ta med speilrefleksen med påmonert Nikon 18-105 mm VR, en Sigma 10-20 mm og en Nikon 70-300 mm VR. Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur ut til Guttormsvauen og Guttormstangen igjen. Sist jeg var i Guttormsvauen og Guttormstangen var i slutten av juni og da savnet jeg litt mer tele. I tillegg tok jeg med meg kikkerten, iPod’en og hodetelefonene. På veien kjøpte jeg med meg noe å drikke, påsmurte lefser og en Club sandwich matpakke fra Mesterbakeren. Dermed skulle jeg være klar for en tur ut i elementene i havgapet på Guttormstangen. Det var meldt regn, derfor hadde jeg tatt på meg regnbukse og gummistøvler og hadde med regnjakka i bilen.
En annen årsak til at jeg ønsket å ta en ny tur ut til Guttormsvauen var for å finne en litt enklere vei ut til Guttormstangen enn de to jeg brukte sist gang. Den første jeg brukte på vei ut til Guttormstangen var slitsom nok, men den var enda værre den veien jeg brukte tilbake. Jeg var overbevist om at det måtte finnes en bedre og enklere måte å komme seg dit ut på. Så det var en del av poenget med turen i dag. Så har jeg en bedre vei å gå ved en senere anledning, når jeg kanskje har med meg selskap på turen også. Sist jeg var der ute kan man vel også trygt si at det var litt av en utfordring å komme seg tørrskodd ned til Guttormsvauen. Årsaken var at det var dammer med vann både her og der som bydde på litt av en utfordring å komme seg utenom.
Selv om det var mindre av vannet i dag, var det fortsatt ett sted som det var masse vann og ikke minst gjørme. Hadde man kommet med f.eks joggesko, så hadde man enten blitt våt på beina eller veldig møkkete. Da er det jo greit med gummistøvler og bare gå den korteste veien, enkelt og greit. Men i motsetning til sist jeg var der, var det bare det ene stedet inne i skogen som hadde vært en utfordring i dag. Selv om noen av stedene var litt fuktige og gjørmete fortsatt. Men siden det er høst var det ihvertfall ikke noe stort problem med mygg denne gangen. Så det gikk helt greit å gå igjennom skogen uten å ha hetta til regnjakka over hodet.
Vel fremme til stranda i Guttormsvauen så må jeg innrømme at det var litt dårligere «vær» enn jeg hadde regnet med. Det regnet ikke, men det var mye gråere og fotomessig mye kjedeligere enn jeg hadde regnet med. Men sånt rår man jo ikke over. Jeg benyttet anledningen til å ta en liten pause på en av krakkene i Guttormsvauen og ta litt å drikke og ikke minst spise påsmurt lefse med kanel! Så hadde jeg en liten matbit i magen før jeg skulle finne en «snarvei» fra Guttormsvauen og over til Guttormstangen. Så istedenfor å mer eller mindre bare gå sydover valgte jeg nå å gå vestover og litt nord kanskje. Jeg hadde ikke akkurat med meg noe kompass. Men hvis man går langt nok vest langs kloven som går tvers over «øya», så kommer man til et sted hvor noen har lagt en kraftig bjelke over til den andre siden. Nå høres kanskje dette værre ut enn det egentlig er, men man må litt ned og så over denne bjelken. Det er ikke så veldig langt ned til bakken, men det gjør det uten tvil litt enklere med denne bjelken selvfølgelig.
Men på vei ned gjorde jeg (tydeligvis) en litt dårlig vurdering og klarte å skli litt på fjellet med gummistøvlene og var i ferd med å miste balansen, men klarte heldigvis å «redde meg selv» uten at jeg skadet enten meg selv eller noe av det jeg hadde med meg. Jeg fikk bare litt vondt i venstre hånd som jeg hadde tatt meg i mot med, men det gikk heldigvis over. Så jeg slapp heldigvis unna med skrekken denne gangen også. På vei opp på den andre siden var det også litt «klatring», og jeg må innrømme at jeg tenkte litt på hvordan det ville være å komme ned igjen på vei tilbake, men etter å ha vurder litt hvor det var smart å sette bena, så regnet jeg med at det skulle gå greit. På vei opp på den andre siden gikk ihvertfall helt smertefritt, i motsetning til på vei ned på Guttormsvauen-siden.
Nå var jeg naturlig nok veldig mye lengre nord enn hva jeg hadde vært sist jeg var her ute. Jeg har lest at det skal være en form for sti fra Guttormsvauen til Kuvauen, og trodde kanskje at bukta jeg så lengre nord kunne være Kuvauen. Jeg var så nysgjerrig at jeg gikk så langt nord at det var mulig å se at det ikke var Kuvauen. Så da må det ligge enda lengre nordvest enn dette. Og da må man nok enda lengre nord for å komme over til Kuvauen vil jeg tro. Kanskje jeg skal prøve å finne dette neste gang? Etter Google Maps å dømme var dette Slettevika, etter det er det Kråkvika og så kommer Kuvauen. Det ser ut til å være en ganske lang gåtur. Når jeg fikk konstantert at det ikke var Kuvauen, valgte jeg å snu og gå sydover i retning Guttormstangen isteden.
Selv om det ikke regnet noe særlig, selv om det var noen dråper i lufta, så er jeg veldig glad for at jeg valgte å ta på meg regntøy i dag. Hadde jeg ikke hatt på meg noe som var vindtett i dag, er jeg redd at jeg hadde fryst ihjel. Selv om det tross alt har vært ganske varmt til å være en uke ut i oktober, så blåste det noe forferdelig helt ute i havgapet på Guttormstangen. Når man er på Guttormstangen står man og ser rett ut i Skagerrak og har Vestfold rett vestover og Skagen i Danmark rett syd. Så det er ikke så rart at det blåser friskt der ute. Og siden det ble en del gåing på fjellet i delvis «ulendt terreng» så endte jeg faktisk aldri med å ta opp speilrefleksen av ryggsekken. Men jeg hadde med meg kompaktkameraet som jeg tok flittig bilder med.
Og siden det var såpass grått og tildels tåkete, var det fotomessig litt kjedelig syntes jeg. Det er alltid noe å ta bilder av, men det hadde selvfølgelig vært mer spennende hvis det hadde vært litt mer klart og man kunne se litt i horisonten, foruten en grå masse. Men jeg fikk sett ganske mye mer av Guttormsvauen og Guttormstangen enn jeg gjorde sist. Men siden jeg dro ut bare 4 timer før solnedgang, var det litt begrenset med tid jeg hadde til rådighet i dag. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å gå tilbake i mørket heller, lommelykt hadde jeg faktisk glemt å ta med meg. Så jeg endte ikke opp med å gå helt syd på Guttormstangen som jeg var sist, men konsentrerte meg om vestsiden og nordsiden.
Jeg var også litt spent på om jeg kom til å bruke litt tid til å finne «snarveien» tilbake igjen, men det gikk i grunn veldig greit. Kom meg over uten å miste balansen gjorde jeg også. Men det som var litt typisk, var at været var i ferd med å klarne opp litt i ekspressfart idèt jeg var på vei tilbake. Hadde jeg ventet et kvarter med å gå hadde jeg fått med meg mer av det tenker jeg, men det var på ingen måte aktuelt å gå tilbake. Men jeg fikk tatt noen bilder fra der jeg var av at det klarnet opp. Ser for meg at det var en ganske fin solnedgang der ute i kveld, men den hadde ikke jeg tenkt å overvære i dag. Det får jeg heller gjøre en annen gang. Det blåste faktisk så ille der ute i kveld at når jeg prøvde å ta bilder av mine egne bein, så ser man faktisk at regnbuksa blafrer i vinden. Og når jeg prøvde å ta helfigurbilder av meg selv med å sette fra meg kameraet på en krakk, blåste kameraet overende faktisk.
Men jeg kom meg tilbake til parkeringsplassen til Guttormsvauen før det ble mørkt og ikke minst før det begynte å regne ganske kraftig. En hadde prøvd å få tak i meg mens jeg var der ute, så jeg benyttet anledningen til å ringe opp vedkommende når jeg nå var tilbake til «sivilisasjonen» igjen. Etter det spiste jeg matpakka jeg hadde med meg. Etter å ha skrevet noen tekstmeldinger, var det bare å komme seg hjemover og få av seg klea. Selv om jeg ikke satt meg ned og hørte på musikk eller brukte kikkerten for den saks skyld, synes jeg dette var en fin tur. Hadde været vært bedre og jeg hadde hatt litt mer tid, hadde det vært utrolig fint å sette seg ned et sted og høre på litt musikk. Jeg har behov for å komme meg litt ut og vekk fra alt og alle innimellom. I tillegg liker jeg å ta bilder selvfølgelig. Hvordan været er spiller egentlig ingen rolle, det er bare å kle seg deretter. Hva man gjør på disse turene er selvfølgelig litt avhengig av hvordan været er.
Kanskje noen har lagt merke til at jeg har på meg nye briller på bildene fra denne turen? Jeg var hos Specsavers og hentet brillene jeg bestilte for en uke siden i går nemlig. Nye briller og solbriller. Det var ikke helt solbrillevær i dag, så de får dere heller se ved en senere anledning! Det var mildt sagt på tide å bytte ut de brillene jeg kjøpte i april 2007. Jeg tror faktisk aldri jeg har hatt et par briller så lenge noen gang. Enten har synet endret seg så mye at jeg har måttet kjøpe nye briller, eller så har jeg klart å ødelegge dem på en eller annen måte. Synet følte jeg ikke hadde endret seg så mye nå, men brillene begynte virkelig å bli slitne. Mye av lakken på innfatningen har flasset av og glassene var fulle av riper. I tillegg hadde jeg ei lita krise kvelden før jeg skulle dra til Kosovo. I det jeg skulle ta på meg maska jeg bruker til min cpap pustemaskin, så klarte jeg å legge brillene på senga og la meg oppå dem. Det resulterte i at det ene glasset datt ut, skruen løsnet og armene på brillene gikk litt alle veier. Men etter en møysommelig jobb med å få dem sammen igjen, så klarte jeg det omsider. Selv om de var bittelitt skeive i forhold til før. Men jeg hadde ihvertfall briller som fungerer, kvelden før jeg skulle dra til Kosovo.
Synstesten avdekket forøvrig at jeg trengte litt sterkere glass på begge øynene, men det var ikke så mye at jeg hadde reagert på at synet hadde blitt dårligere. Jeg fikk også en liten justering (økning) av korrigering for skjeve hornhinner på begge øynene. Dette skulle visstnok veie litt opp for hverandre, og jeg skulle derfor ikke merke så veldig stor forskjell med de nye brillene. Men litt forskjell var det må jeg innrømme. Det var også litt uvant med en gang, men det er det alltid når man får nye briller med litt sterkere glass eller andre justeringer. Men de nye brillene mine er større enn de gamle, både i høyde og bredde. Jeg har også for alle første gang ei brille uten «innfatning» på nedsiden av brilleglassene, bare på oversiden. Jeg mener dette har et eller annet navn, men jeg kommer ikke på i farta. Briller med halv ramme? Rammeløse er dem ihvertfall ikke. Dette betyr ihvertfall at synsfeltet mitt har økt og jeg opplever brillene som lettere enn de gamle.
Det er også første gangen at jeg har betalt litt ekstra for ekstra tynne glass. Når styrken på høyre øye er oppe i -5.0 så ville brilleglassene blitt utrolig tykke med normale glass. Og siden glassene i mine nye briller også er større, så blir de også enda tykkere i ytterkant. På Solbrillene mine har jeg valgt å ikke betale ekstra for dette, så disse er veldig tykke i ytterkant. Men det bryr jeg meg ikke noe om. De nye solbrillene er også litt mørkere enn min gamle, så det blir spennende å se hvordan disse er å bruke fremover! Uansett så er forskjellen mellom de nye og gamle brillene såpass liten, at det er ikke noe problem å fortsatt bruke mine gamle briller og solbriller. Nå ser jeg det som rimelig usannsynligat jeg kommer til å bruke mine gamle briller noe mer, men de gamle solbrillene kan være kjekke å ha i reserve. F.eks liggende i bilen eller bruke dem på jobb eller lignende. Det finner jeg nok en løsning på.
Siste kommentarer: