Skihytta var nærmere enn jeg trodde

Jeg er vel like sjokkert som alle andre at jeg faktisk har vært ute og gått tur for fjerde dagen på rad. Gårsdagen tok uten tvil kaka. Som dere alle vet regnet det noe fryktelig i går, men det regnet heldigvis ikke noe særlig når jeg var ute og gikk. Men når man ikke går på de mest oppgåtte stiene og må bane seg vei gjennom blåbær, busker og kratt, så sier det seg selv at jeg var gjennomvåt opp til låra når jeg kom hjem. Blåbæra hadde også satt sine spor, så buksa gikk rett i vaskemaskinen når jeg kom hjem. Dynket de værste flekkene med såpe først. Buksa ble heldigvis ren!

Turen i går var samme som på søndag, men istedenfor å snu når jeg var usikker på hvor stien gikk videre, fant jeg til slutt en sti, men jeg hadde overhodet ingen formening om hvor den ville føre meg, et eller annet sted ville jeg jo havne, tenkte jeg. Jeg trasket igjennom blåbær, busker og kratt som sagt før jeg til slutt plutselig var på en grusvei. Jeg tenkte meg at det kunne være veien som gikk innover i skogen hvor jeg parkerte på Evenrød. Men sikker var jeg på ingen måte. Men istedenfor å «bare» gå tilbake til veien, valgte jeg å gå videre innover isteden. Da endte jeg til slutt på en gård, eller ihvertfall ett bolighus og noe greier. Jeg var usikker på hvor veien videre  gikk, så jeg sporet helt av og gikk ovet et jorde og fulgte noen traktorspor innover i skogen.

Da havnet jeg til slutt på noe som så ut til å være en «partyleier» eller hva jeg skal kalle det. Det var ikke noe sti eller traktorspor videre derfra, så jeg fulgte noe som kunne se ut som en sti nedover igjen og endte til slutt etter å ha banet meg vei igjennom diverse kratt nede på det samme jordet jeg hadde krysset tidligere. Jeg syntes at nok var nok på dette tidspunktet, så jeg valgte å følge grusveien «tilbake» til det jeg trodde var snu/parkeringsplassen på Evenrød. Men jeg gikk og gikk og gikk i en evighet, til det kjedsommelige egentlig. Jeg begynte etterhvert å få bange anelser og fryktet at jeg var helt på ville veier. Men etter lenge og vel og noe som føltes som en evighet, kom jeg til slutt faktisk ut der jeg trodde jeg kom til å havne. Retningssansen er ikke helt på jordet med andre ord. Det ble en tur på 1.5 time i går.

I dag hadde jeg egentlig ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle gå, men endte å følge lysløypa fra Veum sykehus i retning skihytta. Jeg har i løpet av alle de årene jeg har bodd her bare gått den veien en gang tidligere, men det var på vinteren på snøføre og med x antall stopp underveis for å ta bilder. Jeg husket derfor ikke hvor langt eller hvor kort det var opp til Skihytta. Men jeg ble veldig overrasket over hvor kort det faktisk var nå på tørt føre. Ifølge ett kart skulle det være 2.2 kilometer fra Veum sykehus og opp til Skihytta. I mitt behagelig tempo tok det omlag en halvtime.

Vel oppe på Skihytta satt jeg meg ned på en av krakkene og koste meg i sola fra en blå skyfri himmel. Jeg benyttet også anledningen til å sende et par tekstmeldinger. Den ente endte opp i Polen og den andre endte opp i Lom! Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar fra dem begge. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg noe å drikke, det hadde vært utrolig godt med kalt vann med bobler der jeg satt i solveggen! Jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte tilbake fra Skihytta, men det virket ihvertfall mye raskere, det kan nok ha noe med at det er primært slakk nedoverbakke hele veien hjem.

Da lurer du kanskje på om jeg kommer til å fortsette denne positive trenden fremover? Det har jeg nok ikke svaret på. Det får bare tiden vise. En ting er ihvertfall helt sikkert, kombinasjonen nybarbert og skjorte med slips er ingen god kombinasjon. Det er ihvertfall ikke det for min hals.