Tur i skogen på Evenrød

Når jeg var en tur oppom den etterlatte bussen på Evenrød i dag for å finne ut når det blå oblatet var fra, tok jeg likegodt en gårtur i skogen med kamera. At jeg er glad i ta bilder er vel ingen hemmelighet, selv om interessen og lysten til å ta bilder har ligget brakk en god stund nå. Men jeg har vel mer eller mindre alltid vært sånn at jeg må være motivert til å ta bilder. Det blir som regel ikke noe særlig godt resultat hvis jeg bare tar bilder for å ta bilder. Men, i dag tok jeg ihvertfall med meg ett av kameraene mine, ett FujiFilm Finepix S6500fd og tok beina fatt ut i skogen. Litt lettere å drasse på rundt i skogen enn å ta med seg hele fotobaggen med speilrefleksutstyret.

For å gå turer i skogen er IKKE meg, men kanskje det blir mer av det fremover? Det er nok noen som har stussa litt over at jeg har vært ute og gått turer i skogen to ganger allerede denne helga. Nei, det har ingenting med den mistenkelige planten å gjøre! Siden det tross alt har bøtta ned ganske mange liter med vann den siste uka, var jeg på den sikre siden og skodde meg med gummistøvler. Da var jeg ihvertfall forberedt på det meste og var ikke nødt til å ta masse omveier for å gå tørrskodd igjennom skogen. I går fulgte jeg en merket løype innover i skogen i starten, men jeg endte til slut å gå litt på måfå, endte til slutt ved ett sprengstoffdeponi inni skogen før jeg gikk veien ut til hovedveien igjen.

I dag valgte jeg å følge en gul løype innover i skogen bak der bussen var etterlatt. Men etter en stund var det slutt på den gule løypa. Det er mulig det bare jeg som er dårlig på å følge spor da! Men jeg endte jaggu opp ved ytterligere ett sprengstoffdeponi i dag også. Har de ikke annet enn sprengstoff lagret her ute i skogen på Evenrød eller? Deretter tok jeg bare en tilfeldig sti innover i skogen. Ingen merker eller noe, men det var ihvertfall en sti innover. Litt stigning i starten før jeg endte oppå en topp av noe slag på fjellet, før det begynte å gå nedover igjen innover i skogen. Insekter og shit begynte å bli litt plagsomt etterhvert som jeg begynte å bli litt svett, så det var om å gjøre å holde seg gående. Så fort jeg stoppet opp eller prøvde å sette meg ned, var insektene etter meg som klegg. Var et par som beit meg også, det var kanskje en klegg? Ikke aner jeg. Jeg innrømmer gjerne at insekter og planter for den saks skyld, ikke er min sterkeste side. Det er nok fordi jeg ikke interesserer meg.

Men etter å ha gått en god stund innover i skogen, møtte forøvrig på en blåbærplukker underveis også, kom jeg til slutt til et sted (på fjell) hvor jeg egentlig ikke fant en sti videre. Jeg måtte isåfall gått på måfå innover i skogen. Men det tok jeg ikke helt sjansen på, så jeg snudde heller og gikk samme veien tilbake. Når jeg til slutt var tilbake ved sprengstoffdeponiet, valgte jeg å ta grusveien ut til hovedveien istedenfor å følge den gule løypa tilbake til bussen. Så kunne jeg gå hovedveien de få hundre meterne det var tilbake til bilen som jeg hadde parkert på snuplassen ved Evenrød.

Det var ikke en veldig lang tur, men var ute og gikk i skogen i litt over en time. Fra å overhodet ikke gå noe særlig med turer eller noen annen form for aktivitet, er det kanskje greit å ta det litt med ro i starten? Men jeg fikk tatt noen få bilder underveis, et par mauertuer, veldig interessant, eller hva? Men fytte rakker’n så mye maur det var på stien til/fra denne mauertua. Ett sted hadde det tydelig gått virkelig hardt for seg, fordi det var fjær fra en (eller fler?) fugler i bøtter og spann. Her er det tydeligvis noen som hadde måttet bøte med livet. Det var også en del trær som hadde fått hard medfart og jeg tok selvfølgelig også ett par bilder av sprengstoffdeponiet. Ikke så veldig interessant for de aller fleste dette kanskje, men bare en liten historie og noen bilder tatt av meg som vanligvis aldri går turer i skogen. Ikke så veldig typisk for meg å dra på meg gummistøvlene og gå turer i skogen og gjøre meg møkkete nei. Men så lenge man skor seg riktig, er det jo i grunn ikke noe problem.