Det er veldig sjeldent at jeg opplever at passasjerene ikke klarer å komme seg av bussen for egne bein, men på mandag hadde jeg en litt artig episode. Jeg var på vei med rute 373 Manstad-Saltnes-Tomb og vel fremme på snuplassen på Tomb, kommer en passasjer som er på vei ut av bussen forbi meg og kan fortelle at det sitter en og sover bak i bussen, og at hu ikke vet hvor han skal hen. Jeg setter på parkbremsen og tar meg en tur bak i bussen. Der sitter det en skoleelev og sover, og siden dette var endeholdeplassen, så skulle han enten av her, eller så skulle han ha gått av tidligere på ruta. Jeg begynner å dytte forsiktig på skuldra til vedkommende noen ganger før han omsider åpner øyene. Jeg prøver å spørre hvor han skal av hen og at vi har kommet til Tomb nå. Han svarer et eller annet jeg ikke skjønner en dritt av en to-tre ganger, før jeg komsider klarer å skjønne at han skulle til Saltnes.
Nå er vi på Tomb, så da får du være med tilbake til Saltnes! På vei tilbake får jeg ett stopp på busstoppet rett etter Saltnes Handel (Kiwi) og stikker bak i bussen for å sjekke med den trøtte passasjeren igjen. Han hadde klart å sovne igjen og når han våkner, prøver jeg å spørre om det er her han skal av, Kiwi er der borte og peker bakover til høyre. Men han vet rett og slett ikke om det er her han skal av. Vet du hvor du skal hen da? Nei, det visste han ikke. Er det fordi du er trøtt eller? spør jeg. Ja, får jeg beskjed om. Jeg er på vei til å gi opp, men spør til slutt (vel vitende om at jeg ikke er så lokalkjent at det gjør noe?) om hvor han bor hen. Tatersvingen, får jeg kjapt som svar. Det visste jeg jo faktisk hvor var, så da får du være med litt lengre tilbake, sier meg.
Jeg setter meg bak bussrattet igjen og kjører i retning Fredrikstad, og litt før Tatersvingen er det faktisk noen som trykker på stoppknappen. Han har jaggu klart å holde seg våken på denne strekningen, som tross alt ikke er så veldig lang. Idèt han er på vei ut av bussen, sier jeg at du får sove litt mer når du kommer hjem! Og jeg lukker dørene og smiler, det er ikke hver dag man opplever dette. En ting er at de sovner, men at de er så groggy og fjerne når de våkner at de ikke en gang klarer å gjøre rede for hvor de skal hen, det hører med til sjeldenhetene. Det eneste tilfellet jeg har opplevd dette tidligere, er en rimelig påseila passasjer på siste nattbuss fra Fredrikstad til Skjærhalden. Han viste seg å skulle ha gått av på Femdal, så han fikk seg en skikkelig rundtur på Hvaler og Kråkerøy kan du si.
Det er enda godt at det var noen som gjorde meg oppmerksom på at det satt noen og sov bak i bussen ute på Tomb, ellers kunne han risikert å ha blitt med helt tilbake til Fredrikstad. Det er ikke alltid så lett å se dem sittende baki bussen når dem sover kan du si!
Siste kommentarer: