Det har tatt meg utrolige 3 måneder før jeg har fått rota meg til å høre på debutalbumet til australske Wolfmother. Det er også nå så lenge siden jeg leste noe om dem så jeg ante i grunn ikke hva slags musikk det var. Når jeg satt i gang plata for første gang for 2 dager siden fikk jeg fullstendig bakoversveis med en gang. Hva i hule var dette for noe leven? Men det tok ikke mange sekundene før jeg var fullstendig forelsket i musikken til Wolfmother. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er stor fan av både Led Zeppelin og Black Sabbath den gangen Ozzy Osbourne var med. Wolfmother høres ut som en blanding av disse to tatt rett ut fra 70-tallet.
Avisene har det morsomt med å skrive at det høres ut som om de har kommet rett fra 70-tallet med en tidsmaskin inn i vår tid. Det høres ikke ut som noen som prøver å spille som heltene sine fra 70-tallet, de høres ut heltene våre fra 70-tallet nå i 2006! Det er utrolig lenge mellom hver gang man får en slik WOW-følelse når man hører på ny musikk og oppdager noe nytt og spennende. I tillegg sitter jeg konstant med gåsehud når jeg hører på plata! Slik musikk, vokal og ikke minst gitarspilling er sjelden kost i våre dager. Hærlig fra ende til annen! Anbefales! Håper forøvrig at de klarer å leve opp til sitt debutalbum ved senere utgivelser!
Siste kommentarer: