Etter å ha vært en tur i Stralsund, rett over brua til fastlandet i Tyskland, tok jeg turen til Sellin. Sellin er en av «badebyene» på Rügen i Østersjøen og har øyas lengste pir. Dette var en av de fotomotivene jeg hadde planlagt å besøke allerede fra starten av. Piren i Sellin eller Seebrücke som det heter på tysk, er på 394 meter. De aller fineste bildene jeg hadde sett av piren var tatt idèt sola var på opp eller ned og på lang lukkertid. Jeg hadde riktignok med meg stativet til Rügen, men det ble ikke brukt en eneste gang. Kanskje jeg benytter anledningen ved en senere tur, for det er utrolig fine bilder man kan få tatt under de rette forholdene. Og da legger jeg trykk på under de rette forholdene.
Først litt historie om piren i Sellin fra wikipedia:
Sellin Pier (German: Seebrücke Sellin) is a pier in the Baltic seaside resort of Sellin on the German island of Rügen. The pier has a restaurant near the beach over the water and has a diving gondola (Tauchgondel).
History
Initial plans in 1901 foresaw a 60-metre-long landing stage, but this was deemed insufficient due to the very high visitor numbers anticipated. The first 508-metre long pier with a
restaurant was built in 1906. After a fire at the bridge head in 1920 a new building was needed. In 1925 a new pier was built, with a platform and concert hall, that had a length of approximately 500 metres. This bridge was destroyed in severe ice conditions in the winter of 1941/1942. The undamaged bridge house survived, however, and from 1950s to the 1970s was the site of a popular dance hall. During this time, however, the structure of the building was neglected and in 1978 the dilapidated bridgehead, including its structures, had to be demolished.
In 1991 the President of Germany, Richard von Weizsäcker, visited Sellin and this prompted active support for its rebuilding. On 27 August 1992, reconstruction began in several sections based on models of the buildings from 1906 and 1925. On 20 December 1997 Sellin honorary citizen, Hans Knospe, symbolically cut the ribbon for at the handover of the structure. The official opening of the new pier, including its restaurant, was held on 2 April 1998. At 394 metres it is the longest pier on the island.
After water damage was found in October 2011 the restaurant was closed for some time.
Piren i Sellin har med andre ord vært med på litt av hvert fra 1906 og frem til i dag. Dagens pir er straks 19 år gammel. Jeg hadde på forhånd sett meg ut en parkeringsplass som lå nærme piren og kjørte direkte dit med gps-koordinatene jeg hadde hentet ut fra google maps. Det er faktisk en del forskjell i høydemeter fra parkeringsplassen og ned til trappa som går ned til selve piren. Ned til piren kan man enten velge å ta trappa ned, eller så finnes det også en heis tilgjengelig. Jeg valgte å ta trappa ned, da kunne jeg også ta litt bilder underveis på vei ned mot piren. Det er restauranten Seebrücke som i bunn og grunn gjør hele piren. Det er også den som får den til å skille seg ut fra de aller fleste pirer.
Når jeg kom til Sellin og piren var det i grunn rimelig grått og kjedelig, men ikke ensfarget grått og intetsigende heldigvis. Etterhvert begynte det å lysne opp litt og jeg fikk se litt blå himmel og ved solnegang ble det faktisk også litt farger. Men jeg vil ikke si jeg klarte å gjenskape noen av de utrolig flotte bildene jeg hadde sett av piren på internett før jeg dro til Rügen. Da måtte jeg først og fremst brukt stativet og vært mye mer heldig med solnedgangen (mindre skyer, mer farger). Men jeg er i det minste glad for at det lysnet opp litt, at jeg fikk se litt antydning til blå himmel (mellom skyene) og litt fargespill helt mot slutten av besøket mitt i Sellin. De siste bildene etter solnegang ble tatt på min andre tur ned til piren, og da valgte jeg å ta heisen ned. Jeg hadde allerede gått trappene ned og opp igjen en gang.
Nede på stranda fikk jeg også lirket inn en liten selfie av meg selv med piren og Seebrücke i bakgrunn. Men jeg må si at det er mye lettere å ta selfies med Sony RX100 III kompaktkameraet enn med speilrefleksen. Rett og slett fordi det er mye enklere å holde kompaktkameraet vendt mot meg selv og det faktum at det veier MYE mindre enn speilrefleksen selvfølgelig. I tillegg gjør den vridbare skjermen på Sony RX100 III kompaktkameraet det mye lettere å se hva man faktisk får med på bildet. Min Nikon D750 har også en vippbar skjerm, men den kan ikke vippes slik at den vil gjøre noe nytte for seg når jeg skal ta en selfie. Men den er gull verdt når jeg skal ta bilder fra høye eller lave vinkler.
Jeg var i Sellin i et par timer og det er 1 time og 40 minutter fra første til siste bilde. Den største forskjellen var nok mellom det siste bildet på første tur ned til piren og det første på den andre turen, mellom disse to bildene hadde det gått 18 minutter og det var et helt annet fargespill på gang. På vei tilbake til parkeringsplassen rett over kl 18 på kvelden, begynte det å bli såpass dårlig lys at ISO-verdien på kameraet måtte justeres opp en del. Etter turen til Stralsund og Sellin fristet det med å ta seg en matbit og komme seg tilbake til hotellet. Der fristet det en halvliter eller tre, og ikke minst Jägermeister som jeg hadde kjøpt den første dagen når jeg kom ned til Rügen! Er man i Tyskland, så er man i Tyskland. Det gikk i tysk øl og Jägermeister som sagt. Men på vei tilbake til hotellet endte jeg på den kilometerlange brosteinstrekningen på L29 igjen. Når jeg først snublet over den på lørdagen, tenkte jeg at jeg skulle holde meg langt unna denne veistrekningen resten av uka, men når den ene veien etter den andre er stengt, blir man nødt til å benytte denne veien enten man vil eller ei. Det ble 12.018 skritt denne dagen.
Siste kommentarer: